Vi kom over turens første sauer. Det var ikke så mange av dem rundt Bergsjøen. Det er koselig med bjelleklang i fjellheimen.
Drogen Gentianae radix, som er jordstengler og røtter av ulike søtearter, særlig gulsøte (Gentiana lutea) og søterot (Gentiana purpurea), er en av de viktigste bitterstoffdrogene vi har. Den inneholder bitterstoffet gentianopikrin som bl.a. øker sekresjonen av spytt i munnhulen og fordøyelsesvæsker i magesekken, i tillegg til at den er mildt galledrivende. Dette øker matlysten og bedrer fordøyelsen. I folkemedisinen er søterot primært blitt brukt ved fordøyelsesplager, særlig diaré. Søterot har faktisk vært en av de viktigste plantene i norsk folkemedisin. Bøndene samlet søterot i store mengder i de områdene hvor planten fantes viltvoksende, både til eget bruk og for salg. Siden planten ikke vokser i Sverige og Danmark, ble roten tidlig gjenstand for eksport. Svenskene kalte den "baggsöte", avledet av "norrbagge", som var et svensk navn på nordmenn. Innsamlingen av søterot var stedvis så intens at planten enkelte steder ble nesten eller helt utryddet.
Det var noen multer innimellom, men de store multemyrene uteble.
Fjellrygger og småvann så langt øyet kan se.
I de våte områdene var det lagt klopper, så vi holdt oss tørrskodd.
Det er fint med slikt terreng hvor en kan nyte det rundt og ikke bare måtte se på stien for ikke å snuble i steiner og røtter. Dagen etter ble det tur innover Iungsdalen, der var det forholdsvis mye steiner i stien. Da var det ikke så enkelt å bare nyte utsikten.
Det er ganske spesielt fjell der, det er tynne pigger som stikker ut. Minner litt om Island der bakken sto til værs.
Markblomstene i fjellet er sterkere i farger enn de er i lavlandet.
Skydekket holdt seg ganske javnt gjennom hele dagen.
Det var ikke mange vardene å se, de få som var var nok mest stablet opp fordi det var steiner der og ikke for å lede langs stien.
Det er ikke akkurat et sted det er enkelt å gå seg bort liksom.
Det er mye lyng, så det er liksom lite egnet for bushing. Da må man holde seg til stien og sjansen for å gå seg bort er minimal.
På den ene siden av vannet er det litt spredte hytter. De fleste er kanskje gamle støler.
Det var ikke mange fuglene å se, men noen få lå i vannkanten innerst i vannet.
Et lite område hadde mengder med multer. Det viste seg at det var en grunn til at de ikke var plukket. Det sto vann rundt den haugen de sto på.
Gode og søte.
Det begynte å bli ettermiddag og vi så oss om etter et sted å ta siste pausa.
Tølle er også interessert i å ta en pause for å nyte sola.
På andre siden av vannet gikk vi for noen timer siden.
Gleder meg til sauene er hentet inn fra fjellet, så hundene kan løpe innover fjellet.
Tølle
Når man går rundt kan man se seg tilbake.
Tove og Inger Synøve går for kaffe og te i pausene. Jeg holder meg til vann når det er sommer. Kakaoen kommer med i sekken når det er kaldere i været.
Det ble dagens siste pause.
Jo nærmere kvelden det blir, jo blåere blir vannet.
Det er ennå et stykke igjen før vi har gått hele runden rundt vannet.
Myrulla står tjukk enkelte steder.
Slike fjell innbyr til bestigning, men vi endte ikke på toppen her denne dagen.
Vi nærmet oss siste stolpe og bilen.
Det er sjeldent det er så store elver og bekker som det det har vært i år.
Apropos bygging i vannkanten
Mot kvelden forsvant det meste av skyene og det ble skikkelig stjerneklart når mørket kom.
Det vrimlet av blåklokker i fjellet