Bergsjøen rundt del 2

 

Vi kom over turens første sauer. Det var ikke så mange av dem rundt Bergsjøen. Det er koselig med bjelleklang i fjellheimen. 

Drogen Gentianae radix, som er jordstengler og røtter av ulike søtearter, særlig gulsøte (Gentiana lutea) og søterot (Gentiana purpurea), er en av de viktigste bitterstoffdrogene vi har. Den inneholder bitterstoffet gentianopikrin som bl.a. øker sekresjonen av spytt i munnhulen og fordøyelsesvæsker i magesekken, i tillegg til at den er mildt galledrivende. Dette øker matlysten og bedrer fordøyelsen. I folkemedisinen er søterot primært blitt brukt ved fordøyelsesplager, særlig diaré. Søterot har faktisk vært en av de viktigste plantene i norsk folkemedisin. Bøndene samlet søterot i store mengder i de områdene hvor planten fantes viltvoksende, både til eget bruk og for salg. Siden planten ikke vokser i Sverige og Danmark, ble roten tidlig gjenstand for eksport. Svenskene kalte den "baggsöte", avledet av "norrbagge", som var et svensk navn på nordmenn. Innsamlingen av søterot var stedvis så intens at planten enkelte steder ble nesten eller helt utryddet.

Det var noen multer innimellom, men de store multemyrene uteble.

Fjellrygger og småvann så langt øyet kan se.

I de våte områdene var det lagt klopper, så vi holdt oss tørrskodd.

Det er fint med slikt terreng hvor en kan nyte det rundt og ikke bare måtte se på stien for ikke å snuble i steiner og røtter. Dagen etter ble det tur innover Iungsdalen, der var det forholdsvis mye steiner i stien. Da var det ikke så enkelt å bare nyte utsikten.

Det er ganske spesielt fjell der, det er tynne pigger som stikker ut. Minner litt om Island der bakken sto til værs.

Markblomstene i fjellet er sterkere i farger enn de er i lavlandet.

Skydekket holdt seg ganske javnt gjennom hele dagen.

Det var ikke mange vardene å se, de få som var var nok mest stablet opp fordi det var steiner der og ikke for å lede langs stien.

Det er ikke akkurat et sted det er enkelt å gå seg bort liksom.

Det er mye lyng, så det er liksom lite egnet for bushing. Da må man holde seg til stien og sjansen for å gå seg bort er minimal.

På den ene siden av vannet er det litt spredte hytter. De fleste er kanskje gamle støler.

Det var ikke mange fuglene å se, men noen få lå i vannkanten innerst i vannet.

Et lite område hadde mengder med multer. Det viste seg at det var en grunn til at de ikke var plukket. Det sto vann rundt den haugen de sto på.

Gode og søte.

Det begynte å bli ettermiddag og vi så oss om etter et sted å ta siste pausa.

Tølle er også interessert i å ta en pause for å nyte sola.

På andre siden av vannet gikk vi for noen timer siden.

Gleder meg til sauene er hentet inn fra fjellet, så hundene kan løpe innover fjellet. 

Tølle

Når man går rundt kan man se seg tilbake.

Tove og Inger Synøve går for kaffe og te i pausene. Jeg holder meg til vann når det er sommer. Kakaoen kommer med i sekken når det er kaldere i været.

Det ble dagens siste pause.

Jo nærmere kvelden det blir, jo blåere blir vannet.

Det er ennå et stykke igjen før vi har gått hele runden rundt vannet.

Myrulla står tjukk enkelte steder.

Slike fjell innbyr til bestigning, men vi endte ikke på toppen her denne dagen.

Vi nærmet oss siste stolpe og bilen.

Det er sjeldent det er så store elver og bekker som det det har vært i år.

Apropos bygging i vannkanten

Mot kvelden forsvant det meste av skyene og det ble skikkelig stjerneklart når mørket kom.

Det vrimlet av blåklokker i fjellet

Bergsjøen rundt del 1

 

Da vi hadde pakket ut av bilen og inn i hytta, så satte vi kursen til fjells. Rettere sagt til Bergsjø, for å gå rundt vannet. Det blei en runde på ei mil omtrent i solskinn, men det var litt vind i lufta. Bergsjøen rundt.

Ved parkeringa var det mange valg muligheter, men vi hadde stolpekartet i tankene. Så vi fulgte delvis de stiene som var nærmest vannet med noen avstikkere opp til noen stolper utenfor. Jeg har samlet 486 hittil i år, så jeg får se hva det blir til etter hvert. 

Det er et flott fjellområde som ikke er sauset opp med hytter. Det er noen få spredt på ene siden av vannet, sammen med Bergsjøstølem fjellstue.

Bella holder oversikt over hvor stolpene er. 

Når man tilbringer flere dager sammen så er det mange samtale temaer som dukker opp. Siden vi alle tre har en blogg for turlivet vårt. Ja jeg har nå litt annet enn turer, men de to andre har stort sett kun blogging om turer. Vi blogger stort sett for vår egen del, for å ha en oversikt over hva vi har gjort når. 

Grunnen til at temaet kom opp tror jeg, var at den ene synte bloggen ble et pes. Jeg koser meg med min blogging. Hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg vel ikke kommet med innlegg så ofte. Hadde jeg ikke blogget så hadde jeg vel glemt halvparten av stedene jeg har vært eller halvparten av tingene jeg har gjort.

Alle sier jeg er så aktiv, men jeg er da ikke så aktiv heller. Det er mange som holder på med noe i helgene, men jeg er vel kanskje flinkere til å finne på noe forskjellig når jeg gjør noe. Forskjellige steder, isteden for å kjøre reprise på forrige helg.

Du kan si hva du vil, men det er vel ingen tur som er som en tur på fjellet. Når terrenget åpner seg og du kan se neste varde som du skal til. Det er ennå en lang høst foran meg, forhåpentligvis. Jeg har to ting til jeg skal få til før høsten er over. 

Både Tove og Inger Synøve holder på med stolpejakt også, så da ble det noen flere på statistikken til oss alle tre. De to andre holder på med geocaching ennå, det ga jeg meg med for mange år siden. Det var en cache ved stien, så da ble det en til der også. Jeg var bare med å leitet etter den, og det endte opp med at det var jeg som fant den. 

Det er et godt stykke dit hjemmefra, så det lønner seg nok å gå for en overnatting om man skal ta en skikkelig runde i fjellet der. Men man kan også stå tidlig opp og legge seg seint. Jeg møtte Inger Synøve og Tove klokka 10 ved Bromma og vi var vel tilbake på hytta etter turen ved sju tiden på kvelden. 

Lettkupert terreng som godt kunne hatt litt mer solskinn. Men i og med at det begynte å bli ettermiddag, så kommer skyene sigende og sola har en lavere posisjon på himmelen. Litt mer vind ble det også. Men det var godt og varmt fremdeles. Klart lange ermer og noen ganger måtte jakka fram. Men det var godt å gå.

I slikt terreng er det bare å gå dit en føler, men bushefaktoren er forskjellig for oss tre. Jeg går helst utenfor stiene, Inger Synøve busher litt, mens Tove går helst på sti. Av like vel blir vi enige om hvor turen skal gå. Sånn sett er stolpejakt greit, da er løpet lagt.

Jeg nyter slikt syn.

Vardehøgda 1190 moh gikk vi nedover, for å finne neste stolpe litt lenger ned i stien.

Når man er i fjell med mange steiner, så blir disse steinene raskt stablet opp i formasjoner.

Fjellet bugnet av blåbær. Da storkoser Bella og Hailey seg stort.

Vi satte oss litt i skråningen for å nyte blåbærene. Findus holder øye med det som skjer. Han er ikke så interessert i å spise blåbær selv.

Bella derimot, hun legger innpå med blåbær.

Ser ut til at Bella nyter fjellet like mye som meg.

Det blås litt mer utover dagen.

Men fjellet er som mange fjell, det er myrer og vierkjerr. Det gjør at det ikke er så mange alternative steder å gå.

Jeg har flere dager igjen av ferien, så det blir en ny hyttetur i annet terreng også før jeg er tilbake på jobb. Bella og Hailey er ikke så veldig begeistret for å være borte om natta. De spiser dårlig på tur. 

Jeg gikk stort sett først, for Findus ville ikke gå om ikke Bella var foran han. Tove gikk stort sett bakerst. 

Fine jentene mine, jeg er så glad i dem, så stolt av hva slags hunder de er. 

Vi tok ei matpause ved en gapahuk nede i vannkanten. Rundt denne var det plassert mange krakker for å få folk til å ta seg ei pause.

Slike dager i fjellet er det bare å nyte...