Sjekker strandlivet

Nå går det mot sommer og da må vi prøve å få sommerkroppen intakt. På tirsdag startet vi med det som var enklest av sommerens forberedelser. Nemlig sjekke stranda. 

Baktanken med turen på ettermiddagen var at Varga skulle få en annen opplevelse av å kjøre bil, enn bare til og fra jobb. Jeg dro hjem fra jobb, spiste litt og plukket opp Hailey og Bella før vi dro på standa.

Skøytelivet er nok over for i vinter, og jeg rakk ikke å snøre de på meg i vinter. Det var mye snø på isen som hadde begynt å gå opp rimelig nære stranda.

Der snøen hadde smeltet var det noe vann oppå isen. Det går nok ikke veldig lang tid før all isen er borte også.

Varga brydde seg døyten om de andre hundene, hun vaset på for seg selv. Både foran og bak oss mens vi gikk bortover stranda.

Det var plenty av kvister og kongler som hun bar rundt på. Hun gravde hull og løp fram og tilbake. Blir spennende å dra for å bade med henne når det blir badetemperatur. På tirsdag var hun ikke særlig begeistret over vann. Vi måtte krysse noen bekker og de ville hun ikke tråkke i.

Der det var snø var det rimelig vått under og snøen var det ikke hold i, så det var best å holde seg i skaukanten.

Det begynte å nærme seg solnedgang, men de flammende skyene ville vi ikke få oppleve. Det var det for bra vær til.

Det var litt sur sno der, så noe lettkledd testing av strandlivet ble det ikke.

Varga imponerer like mye som det Bella gjorde når hun var valp. De er så sterke i hodet og bryr seg ikke med de andre. Hun har ikke interesse av å holde meg i øyekroken, men hun var flink til å komme når jeg ropte på henne.

Innimellom så gikk hun i beina våre, men stort sett så speidet hun videre.

Denne furua har vokst mer bortover bakken enn oppover

Etter flommen i fjor så var det mange busker og trøss som lå igjen langt inne på land.

For et par år siden hadde jeg og Kjersti planer om en overnatting i hengekøye der, men det spørs om det blir i år isteden. Det bør isåfall skje før myggen gjør sitt inntog.

Sitt og bli er ikke Vargas sterke side ennå.

Da ble det stein på langlina så hun skulle være i nærheten av de andre i det minste.

Det blir noen uker før jeg skal tilbake til Røsholmstranda. Det var forholdsvis bløtt der.

Håper på mange flotte solnedganger framover.

Nydelig tid framover nå, når man faktisk rekker ganske mye etter jobb. Noen uker nå så er det sommertid og da rekker man enda mer etter jobb før det blir mørkt.

Solnedgang på Røsholmstranda

Fredag var en aktiv dag. Etter jobb gikk jeg tur med Sofie og Ingrid. Man må passe på i og med at det var spådd regnvær. Da simpelthen bare må dagene med solskinn og sommertemperaturer nytes. Sola er lenge oppe og jeg trengte sårt å få vasket bilen min, så da tenkte jeg at en liten tursletur på Røsholmstranda ikke var så fryktelig dum avslutning på dagen.

Hailey var ikke helt i hundre for nyt tur etter den andre trilleturen, men hoppet nå inn i bilen frivillig. Hun trodde sikkert ikke at vi skulle på ny tur kanskje. Men alt som inneholder element av vann er bra.

Det var bare en smal stripe inne ved land som var isfri, ellers lå isen langt utover ennå. Jeg hadde håpet iskanten var nærmere land så jeg kunne få tatt noen bilder av svanene, men det gikk ikke denne gangen.

Det var en god stund til solnedgang når vi kom dit, så vi gikk utover Karlsrudtangen for å fordrive tiden litt. Utover mot Averøya har det blitt forbudt med hunder, så da blir det ikke noe fugletitting der lenger.

Det har kommet et fugletittetårn på siden mot Ask, så det kan nok hende jeg tar en liten titt der når det er fugleunger som svømmer rundt. Trenger jo ikke kjøre helt til Østensjøvannet i Oslo, om man kan se de samme her i distriktet. Ja om det ikke kommer noen stolper der da...

Nesten finere når det ikke er bare åpent vann, blir liksom litt mer stemning når det er litt is der i tillegg.

Linerla spankulerte rundt oss når vi satte oss ned. Den er ikke mye engstelig av seg.

Et stykke ut på Karlsrudtangen er det alltid vått.

Støvelen hang der sist jeg var her også, men denne gangen hadde det kommet mange bildekk i tillegg. Tror ikke da har blitt bragt dit med fjorden. De har nok kommet ved hjelp av folk.

Det er jo bare å nyte slike øyeblikk. Det ble mange nytelsesøyeblikk på fredag.

Det går nok ikke lange tiden før det er isfritt der.

Langs strandkanten ligger det mange stor røtter.

Overraskende mye snø i terrenget til tross for veldig varme dager i det siste.

Stokkendene koste seg i kveldssola

Vi snudde for å gå tilbake til stranda. Det blir en bedre vinkel på solnedgangen der.

Jeg satte meg ned på en stein for å nyte de siste solstrålene.

Brått dukket det opp gode minner fra kveldsbading ved Breivannet i sommer. Får håpe at det blir litt mer vann i sommer så vi kan fortsette å bade på kveldene.

Solnedgangen nærmer seg.

Ved grillene holdt noen på med grilling, andre spilte volleyball ved nettet, så det manglet ikke på
underholdning for hundene.

Jeg bare gleder meg til at jeg skal dette året. Dette blir det ultimate året har jeg en følelse av. I år skal jeg fortsette å gjøre akkurat som jeg føler for og bare nyte.

Alle har ansvaret for eget liv, så en må lage seg gode dager, ettermiddager og kvelder. Da blir sikkert nettene bra også.

Har så smått en plan om ei overnatting på stranda, men da skulle man vel benyttet sjansen før myggen gjør fult inntog...

Bella og Hailey nyter siste varmen, for det ble brått kaldt når sola nærmet seg åskanten.

Fine jentene mine det, trofaste følgesvenner på tur.

Hailey lengter etter sommeren. Jeg kunne tenkt meg litt varmere vann før jeg duppet kroppen. Jeg kommer aldri til å bli noen isbader!

Røsholmstranda i fri dressur

 

På torsdag hadde Kjersti noen timer fri etter jobb, så vi avtalte å møtes på Røsholmstranda. Det blåste rimelig friskt når vi kom dit, så det var ikke en sjel der. Dermed var det fritt fram for løse hunder i sanda, slik at de kunne ta seg et bad om de følte for det. Det er jo snart vinter og da er det ikke så godt badevann lenger.

Kjersti hadde bare med seg Chilli på turen, så da ble det full innsats i "beachball" uten ball. Hailey hadde helt klart mest fokus på bading enn på leiking. Bella på sin side elsker nye leikekammerater. Det er en god stund siden vi har vært på tur med Kjersti og Chilli. Det er stort sett Frida og Bella som er med på turene.

Virket som Chilli koset seg med turfølget også.

Vi hadde tenkt oss utover på Averøya, men der hadde det kommet opp et kjempestort skilt på gjerdet ved porten. Hund var rett og slett skikkelig uønsket gjennom porten. I all verden, det måtte da kunne gå ann å ferdes der med hundene i bånd? Men vi snudde vi og la i vei i retning Karlsrudtangen isteden. 

Hundene ga blaffen i hvilken vei vi gikk, bare de fikk løpe og herje.

Det er ikke ofte jentene har badet i bølger, så det virket som var litt spennende.

Chilli ble så opphengt i noe i vannet at hun ikke helt fulgte med, det endte med at bølga gikk bokstavelig talt over hodet hennes.

Men noe bekymret for bølger etter dukkerten, det var det ikke antydning til.

Når det bølger så er det mye rart som dukker opp i vannet, og for en labrador så er det mye fristende.

Bella husker at Kjersti pleier å ha godbiter i jakkelomma. Godbiter pleier å bli utdelt når noen har gjort noe bra. Så når Chilli har posert for kamera en stund, så syntes Bella det var på tide med godbitutdeling.

Det ble ikke den flotte solnedgangen vi hadde håpet på, for skyene kom ganske mannsterke når vi nærmet oss tiden for solnedgang.

Chilli har ikke tid til å vase rundt på land når det er så mye bølger å hoppe i.

Etter hvert så løyet vinden og det ble forholdsvis varmt. 

Bella i solnedgang

Ute på odden var det et yrende fugleliv som det alltid er.

Vi flyttet oss inn i skaukanten så fuglene skulle få være i fred

Som en scene fra Ronja Røverdatter når Vettene kom seilende.

Når Sogna kommer rennende ut mot Tyrifjorden så valgte vi å følge stien videre langs elvekanten. Da kunne hundene bade litt igjen, for der var det ikke fugler.

Chilli skjønte ikke helt hvorfor det bare var henne som svømte rundt og rundt midt i elva. Bella og Hailey gikk mest å vasset i vannkanten og jobbet med pinner som stakk opp fra bunnen.

Klart pinner, det var vel å undervurdere disse tørre buskene som sto der.

Det blir ganske tidlig mørkt, så når sola forsvinner så er det bare en times tid før mørket senker seg.

Jeg som fikk soppnett og kniv av Kjersti til bursdagen min, men kanskje like greit at jeg ikke hadde det med denne ettermiddagen?

Der Sogna svinger gikk vi rett gjennom skauen og tilbake til stranda. Da ble det delvis en runde ut av det i det minste.

Der så det ut som det gjør i de fleste naturvernområdene... halvråttent kaos av busker og sopp.

Takk for turen Kjersti! Håper det ikke blir så lenge til neste gang...