Etter besøket i Slottsparken så sov Sofie like godt, så jeg kom med forslag om å kanskje gå en tur nedover Karl Johan i retning Brygga. Der var det mange med turban. Det er jo alltids noen å se med turban når man er i Oslo. Men på lørdag var det overflod av dem. Når vi kom nærmere så klarte vi å lese plakaten. Den norsketurbandagen faktisk.
Jeg må innrømme at jeg trakk litt på smilebåndet av disse barske kara foran et rosa party telt. Det var stands hvor de brettet din egen turban om du hadde lyst på en. De sto klare til å svare på alle slags spørsmål du måtte ha.
Ingen av oss følte for å investere i noe turban, så vi tuslet videre nedover gata.
Når vi passerte hotellet som jeg egentlig har veldig lyst til å overnatte på, så kom vi ned til Stortinget.
Løvene er egentlig ikke så veldig store. Hvor logisk er det med løver foran et storting i Norge liksm. Siden 1865 har to løver av granitt voktet stortingsbygningen. På sokkelen under skulpturene står signaturen til billedhogger Christopher Borch. Mer kjent er det likevel at løvene ble hogd av straffanger på Akershus festning. Hvem var disse fangene, og hvor selvstendig arbeidet de med løvene? Enda et navn må med i fortellingen. Den som satte det hele i gang, var stortingsarkitekt Emil Victor Langlet.
Er du interessert i mer om Stortinget og utsmykkingen utenfor, kan du ta en titt her.
Nede ved festningen så man at våren hadde kommet til hovedstaden.
I hellinga mot Rådhusplassen er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter andre verdenskrig. Monumentet er utført i granitt av Stinius Fredriksen og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den 7. juni 1950.
Akershus slott og festning er et festningsanlegg i sentrum av Oslo. Akershus ble påbegynt av kong Håkon 5. rundt år 1300 og er norgeshistoriens viktigste festning.
Ytre festning huser blant annet Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet, i tillegg til at Forsvaret har tung tilstedeværelse med blant annet Forsvarsstaben, Forsvarets høgskole og Forsvarets fellestjenester, med avdelinger som Forsvarsmuseet, Forsvaret kommunikasjon, Forsvarets musikk og Forsvarets stabsmusikkorps.
Akershus slott er representasjonslokale for regjeringen, men er likevel åpent for publikum mesteparten av året. Til de mest besøkte attraksjonene på festningsområdet hører Forsvarsmuseet, som også omfatter Norges Hjemmefrontmuseum.
Festningsrestauranten som brant før jul. Nå er hele huset tekket til og blir trolig restaurert.
Festningsanlegget ble påbegynt av kong Håkon 5., formodentlig i tiden 1299–1304. Kan hende er festningen enda litt eldre, men det er ikke bekreftet. I 1308 var det blitt en sterk borg som kunne trosse den svenske hertug Erik Magnussons angrep.
I middelalderen var festningen et omfattende borganlegg på høyde med datidens krav. De enkelte funksjonene, som fruerstue, borgestue/borgstue, fadebur og så videre, lå ordnet omkring to gårder sør og nord for hovedtårnet Vågehals og det mindre tårnet Fuglesang. Nordvest for dette komplekset, forbundet med det ved en høy og bred mur, lå Knutstårnet.
I sør lå den såkalte Jomfrugård med borgens porttårn Jomfrutårnet. Utgravninger i vest blottla i 1960-årene en ringmur som arkitekt Holger Sinding-Larsen hadde funnet spor av allerede på begynnelsen av 1900-tallet. I sør var det en forborg med vanntårn, staller og økonomibygninger.
Oppføringen av anlegget, som må ha vært planlagt i sin helhet under Håkon 5., ble antagelig fortsatt under hans datter hertuginne Ingebjørg og hennes sønn Magnus 7. Eriksson og avsluttet under Håkon 6., som ofte residerte der sammen med sin dronning Margrete.
Vesentlige forandringer ble ikke foretatt før Christian 2. forhøyet sørfløyens salsbygning med en etasje og foretok andre tilbygninger og ominnredninger. Dette skjedde mens Christian som prinsregent i 1506–1512 bodde på Akershus. I 1527 brant hele slottet nordenfor Vågehals og Fuglesang, men det motstod allikevel Christian 2.s beleiring i 1531.
Løs kanon
Dua mi trengte en liten matstopp på festningen, for når man har sovet så lenge så blir man sulten.
Mens Ingrid satt på en benk så gikk jeg og Kenneth og kikket litt rundt.
Nasjonalmonumentet for krigens ofre 1940–45, en stor bronseskulptur på vestsiden av Festningsplassen, til venstre for broen over Kongens gate til Akershus, utført av Gunnar Janson.
Festningen har mange minnesmerker over falne folk i forskjellige anledninger.
Både kanoner og tankser er utstilt.
Hvorfor sluttet folk å lage hus av murstein?
Inngangen til museet.
Minnesmerker over falne sjeler ved forskjellige anledninger.
Levende kanonkule i trening. Kanskje greit at Kenneth ikke fikk et år i militæret...
Max Manus var en av de mest kjente motstandsmennene i Norge under andre verdenskrig. Han var medlem av Kompani Linge og utførte flere dristige sabotasjeaksjoner. Fra 1944 var han også en del av Oslogjengen. Manus ble født i Bergen, men levde sine første år i København. Da foreldrene skilte lag, tok faren med seg Max og en søster til Oslo.
Passert gjennom festningsområdet så kommer du ned på kaia ved operaen. Nå er også Munkmuseet med i bildet.
Utsikten fra taket på operaen
Det er et stort bygg, hvor vi tok den andre siden ned igjen.
Denne klokka har ikke jeg lagt merke til tidligere. Den har en ring av stjernetegn rundt urskiva. Den henger i enden ved Sentralbanestasjonen mot Karl Johansgate om du vil se den selv.
Så gikk vi gjennom sentralbanestasjonen og Karl Johan helt tilbake til bilen.
