Barnedåp i Norderhovkirke

Siste helga i ferie/hjemmekontor uka mi så var det barnedåp for Ludvig. Jeg var så heldig at jeg fikk ha ungene lørdagen for at de skulle få laget litt mat og ordnet til i lokalet. Jeg tok også med meg ungene hjem på søndag etter barnedåpen, så de fikk ryddet opp igjen i lokalene. Det var ei stolt storesøster som fikk være med på hele greiene.

 

Jeg bar Sofie til dåpen, men Ludvig ble båret av Patran og Merethe tok av lua. Selv om jeg ikke skulle gjøre noe i barnedåpen så ble jeg med på bakrommet i kirka. Må jo assistere litt om det trengs. Så når Ludvig skulle ha på seg dåpskjolen så ble det litt fotografering. Passe stemningsfylt ble det. 

Kenneth kom og hjalp litt til, så vi ble litt mer sentrert i speilen. Begge ungene var blide hele dagen, så når kvelden kom var de litt slitne. Da ble det mat og bading på begge to, før Ludvig sovnet i vogna og Sofie koset seg i badekåpe på fanget til tante.

Det var bare Ludvig som skulle døpes denne dagen, så vi hadde praktisk talt kirka for oss selv.

De eldste kjente gravleggingene ved Norderhov kirke er dokumentert fra middelalderen. De tidligste skriftlige kildene nevner gravsted inne i kirken fra 1361 og en historisk fellesgrav fra 1716. Halvard Eyvindsson (Eivindssøn) omtales i et diplom fra 1361 der han ba om å bli gravlagt inne i kirken foran Mariaalteret, i tråd med et ønske om å ligge «hos sin far». Fellesgraven fra 1716 inneholder falne norske og svenske soldater fra trefningen under slaget ved Norderhov i mars 1716, da svenskene ble overrasket av Anna Colbjørnsdatters varsling.

Siden jeg skulle ta bilder slo jeg meg ned på første rad sammen med Sofie. 

Dåpshjerter er noe nytt de har startet med i kirken. 

Jeg skal ikke uttale meg for mye om hva som foregår i en kirke, da jeg har valgt å melde meg ut da jeg var 15 år. Jeg konfirmerte meg borgelig og er bare i kirken ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Men det er noe som er feil når de gjør om ordlyden i de faste tekstene som de alltid leser opp. Tekster som jeg har kunnet, men som nå har en annen ordstilling, og andre ganger en annen ordlyd. Hørte jeg ikke helt feil, så heter det ikke trosbekjennelse, men syndsforlatelse. Sånt blir feil hos meg. 

Men den islandske presten fikk vann i døpefonten og hadde mye å si, både av privat karakter og snakket til menigheten. Vi skulle gjenta en fellesbønn etter henne, da var jeg hakket før resten av menigheten hørte jeg. Godt den ikke var så lang.

Presten , Kenneth, Ingrid, så var det Patran som bar Ludvig til dåpen og Merethe som skulle ta av lua. Sofie skulle holde lua, så hun fikk være med å hjelpe til hun også. Onkel skulle tenne dåpslyset og gammelonkel skulle henge opp dåpshjertet. Her var alt skikkelig organisert og tilrettelagt.

Ludvig ble både velsignet og våt i luggen

Det sov han seg glatt igjennom.

Så var ritualet over og det var klart for tørking.

Tantene som koser seg, Ludvig er heldig som har flere som stiller opp for seg,

Onkelen til Ingrid hang opp dåpshjertet som Ludvig kan hente igjen ved en tilstelning om et par år.

Dåpslyset ble tent og de kunne gå og sette seg igjen.

Vi gikk inn igjen for å ta familiebilder, det er ikke ofte alle i en familie er samlet. Det var ganske vidstrakt folk kom fra.

Jeg har ikke stor familie, men her er den harde kjerne, jeg og ungene mine. Sofie og Ludvig.

Ja også ble pappa med, ikke så god til beins lenger, men får ny hofte i september.

Kenneth, Ludvig, Sofie og Ingrid

Jeg benyttet anledningen til å få noen bilder av meg og ungene. Som regel er det jo jeg som tar bildene. Men når man først har tatt seg bryet med å ta på seg bunaden, så er det hyggelig å forevige det.

Kosunga til bestemor det

Han blir nok like fornøyd med meg som det Sofie er.

Jeg fikk bære dåpsbarnet ut av kirken

Ludvig var så fornøyd hele dagen, sov igjennom maten, men våknet til kakene igjen.

Dagen ble mye hyggeligere enn det jeg hadde foresett meg. Jeg trives ikke så godt med mange ukjente rundt meg. Men Ingrid hadde plassert bordkort så familiene ble litt stokket. Da var det alltids noen å snakke med.

Langt koldtbord med mye nydelig mat. Ble skikkelig mett der.

Gavebordet

Bordkort med tittel og ikke navn

Jeg har sansen for enkel naturlig bordpynt

Jeg er glad for at det er så mange som liker å lage mat og bake kaker i den familien, så da holder det at jeg bidrar med barnepass.

Ludvig gikk fra fang til fang gjennom dagen, mellom dubbene i vogna.

Gjør du alltid noe du?

Ja det er faktisk noen som sier det til meg, "gjør du alltid noe du?" Ja jeg gjør vel det, sånn egentlig så er det ikke mye tid jeg tilbringer i sofaen om dagen. I alle fall ikke når det er fint vær. Husker du når jeg var på tur i høst ved Reinsjøen og fant reinsdyrhode? Husker du at jeg ikke fikk det ut av hodet og måtte oppigjen for å hente det med meg hjem? Når jeg tenkte at det ikke kunne være all verden til jobb å få det på veggen, helt til jeg googlet litt... Vel det er bare å bøye seg i støvet og takke Frode for at han ville legge ned den jobben. Og nå, endelig er det altså kommet opp på veggen i trappa mi. Utrolig hvor mye innsats jeg legger ned for å få til ting, om jeg virkelig vil noe. 

"Arbeta jäklar. I graven skall ni vila" er det noe som heter, så det er vel litt det prinsippet jeg lever etter. Så nå skal du få bli med meg på en vanlig feriedag med hjemmekontor og dyrestell. Denne dagen syntes jeg at jeg har tatt det veldig rolig, men sikkert fryktelig aktivt i forhold til andre som har ferie. Jeg må ha frokost og den spises ute på verandaen. Litt is og jordbær er aldri feil som dessert. Ja spiser ikke du dessert etter frokosten?

Jeg måtte nedover for pc'n tok plutselig ikke lading og da får man ikke jobbet mye hjemmefra. Jeg måtte handle også, så da ble det to fluer i en smekk. På vei til Hønefoss så er det kommet ei bu langs veien på Halsteinrud gård som er full av grønnsaker på selvbetjening. 

Selv om det er varmt om dagen, må man ha i seg noe mat. Og når man får lyst på noe, så får man lage seg det.

Så etter hjemmekontor noen timer, handling og innom jobben, så var det ulidelig varmt. Selv i skyggen på verandaen. Da pakket jeg med meg bok og hunder for å dra på Breivannet for avkjøling. Meg først meg først sier Hailey.

Når alle hundene hadde fått en dukkert og svømt en runde, så var det min tur. Favorittstedet var ledig og jeg kunne nyte ferien.

Til og med Hailey var fornøyd og la seg til tørk i sola av alle ting. De var bundet så de hadde mye skygge å kose seg i alle tre. Men Hailey er glad i varmen. Om vinteren ligger hun omtrent under vedovnen.

Her har jeg mange timer med kos, både i ungdommen når vi dro av gårde på moped og satt der og skravla i mange timer, til voksen alder. Skal jeg bade ute så er det hit jeg drar.

Hundene ble avkjølt, ingen pesing og masing på dem etter badet. Siste timen jeg var der kom jammen Sofie og Ingrid for å bade også. Når det nærmet seg leggetid for Sofie sa jeg at jeg måtte dra jeg også, for det er noen dyr som skulle ha litt tilsyn, Da ville Sofie veldig gjerne være med på det. Det er jo en stund siden hun har vært med meg dit etter barnehagen,

Første stopp er ved kirkegården for å se til værene. De vil ha kos alle sammen, bortsett fra den svarte. Den må være selve djevelen selv, for maken til skalling og stanging skal en leite lenge etter. Da kan man føle seg som den store bukkene bruse som skal ta trollet. Det står ikke på innsatsen hans. Så Sofie fikk beskjed om å kun kose de hvite gutta.

Hun ville ikke høre på når jeg sa at det ikke var noen små lam lenger. At de hadde spist mye mat og hadde blitt store. Hun er jo så flink til å høre når man sier ting til henne, så når hun ville inn til kopplammene for kose med dem så fikk hun lov å klatra over. Lammene vil jo så gjerne ha kos. Sofie kikket rundt, så det var tydelig at hun så etter de små som hun hadde sitti på bøtte og hatt på fanget sitt for noen måneder siden. 

Jeg er nok litt mer gavmild med høyet enn bonden når han er hjemme, men de får ikke mer enn 2/3 bunt i døgnet. Jeg skulle holde meg til toppen en bunt om dagen, så jeg er innafor. Men de napper ned endel som de tråkker på og ikke spiser opp. 

Sofie var så stolt over å kunne få vise Ingrid at hun var både kjent og visste hva som skulle gjøres på runden. Men jeg måtte le litt da hun duret rundt hjørnet på fjøset og kikket rundt etter kuene, nei der var det ikke en eneste ku. Vi må kjøre for å se på kuene sa jeg. De i utmark kom seg vel ikke lenger unna enn denne kvelden, så da ble det de fire kvigene og Snøhvit som har fått kalv. 

Da vi kom dit så var jammen de kuene langt borte på jordet også. Så lurte Sofie på om vi kunne gå inn til dem. Ja vi kan det, men vi kan ikke gå bort til dem, vi må vente og se om de kommer til oss. Sofie sto tålmodig og ventet på at de stadig spiste seg nærmere der vi sto.

Vi holdt oss i nærheten av hengeren med vannkannene på, så om noe uventet skulle skje så kunne jeg kippe Sofie opp i hengeren. Jeg har alltid en plan B, Tålmodig sto hun og ventet til de hadde spist seg helt bort til oss. Hun rakte fram hånda og kvigene snuset. Kuene på gården der har jo elske Sofie fra hun var bitte liten og var med på det første besøket der. 

Snøhvit som har kalven gikk fremdeles og spiste litt lenger bort, så så lenge hun ikke kavet seg opp og skulle beskytte kalven sin så kunne vi stå der en stund. Ikke gikk hun lenger unna heller, men det var akkurat som vi ikke skulle vært der. Hun gikk bare og kikket dagen før da Kenneth hjalp meg med å fylle vanndunkene igjen. Så da føler hun seg trygg om det er litt utenom det vanlige på beitet.

Vel hjemme ble jeg møtt av Lurven, han synes det er helt greit at kvelden begynte å bli litt kjøligere. Jeg hadde tatt opp kjøtt fra fryseren som jeg skulle ha til middagen, samt fløtegratinerte poteter som jeg hadde delt opp blomkål og brokkoli etter handlerunden tidligere på dagen. 

Det er ikke alle som har klappet middagen sin før den er tilberedt. Jeg begynner å få spist opp mesteparten av lønna fra fjorårsjobbingen. 

* *

Gjør som hun sier og ikke som jeg gjør, jeg kjenner disse kuene. Gjerder er det for en grunn, ikke bare for at kuene ikke skal stikke av. Spør bonden, så kan det hende du får lov å hilse på dem.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*