Bildene i dag er fra fuglelivet jeg ser fra verandaen. På sommeren tilbringer jeg mye tid på verandaen, så da er det bare å knipse løs på de som oppholder seg i nærheten. Denne skjæreungen er ganske nysgjerrig av seg, men det merkelige er at den er å oppholder seg helt aleine. Rart det ikke er noen foreldre eller søsken som holder seg inærheten.
"Sara Madelein kör en bloggutmaning i juli. Vill du delta? Skriv en kommentar, och blogga om ämnet för dagen. Klickar du på länken, så kommer du till samtliga ämnen att skriva om" I dag skal man skrive om hva man bærer med seg i livet. Jeg har ikke til vane å bruke ryggsekk annet enn når jeg er på lang fjelltur, så en trenger både klær og mat. Den psykiske ryggsekken har jeg vært veldig flink til å tømme de siste 4 årene.
Fluesnappermammaen er lettere frustrert for å få med seg barna sine til skogs. De har hoppet ut av fuglekassa, men å bli med henne til skogs, nei det vil de ikke. De trives veldig bra i buskene jeg har i hagen. Blomsterkjerret var tydeligvis en favoritt, for her oppholdt de seg i mange timer. Mamma'n satt på toppen av kjerret og ungene befant seg på bakken eller lenger ned i kvistene. Hun fløy fram og tilbake mellom hagen og skauen, kvitret og lokket etter beste evne. Det så ut som faren ga helt beng i den problematikken. Jeg skjønte hennes frustrasjon, for de deler jo tross alt hage med tre katter.
Livsmestring skal inn som fag i skolen. Nødvendig, på tide, sårt trengt kan det sies. Livet er komplekst og underlig. Ikke lenger skal man bare kunne være sammen, man skal ikke bare leke ute for så å komme inn til kvelds i sin barndom, man skal ikke få ringe sin kamerat på fasttelefonen eller springe bort for å spille fotball. Slik var det før, sånn er det ikke nå. I dag skal ungdommen måles fra topp til tå. Av sine venner, av skolen, av sosiale medier, av idretten. Man måles i likes og kommentarer, av prestasjoner og tempo. De som havner på utsiden, havner så til de grader på utsiden at det er med å forme deres identitet til varige arr. Puh! Så slitsomt. Det er slitsomt å mestre livet.
Barn og unge er flinke til å spise sunt, trene, gjøre lekser, være med venner og jobbe ved siden av skolen. Likevel har vi aldri før sett så mye depresjon, selvskading, selvmords-tanker og selvmordsforsøk hos barn og unge som i dag. De unge har på mange måter lært mye om hvordan de skal leve livet, men ikke hvordan de skal ta vare på seg selv.
Vi har alle en ryggsekk med oss hvor det ligger ulike opplevelser oppi. Noen bærer en tyngre ryggsekk enn andre. Den kan være fylt med en vond barndom, brutte relasjoner, mobbing eller ensomhet. Eller kanskje en lav selvfølelse og få mestringsopplevelser på grunn av lærevansker eller en diagnose som har gjort veien litt tyngre å gå?
Alle har vi en psykisk helse, og det er viktig at vi tar vare på den. I løpet av livet vil de fleste av oss oppleve utfordringer og hendelser som gjør at vår psykiske helse kan oppleves mindre god i perioder. Selv om det kan føles tungt og innimellom nesten uutholdelig, er det faktisk helt normalt. Livet innebærer et spekter av følelser og det er menneskelig å kjenne på de ulike følelsene, gode som dårlige.
Som du kanskje allerede har erfart byr livet på både opp- og nedturer, og da er det viktig å tenke over hva vi putter i ryggsekken. For fylles sekken av for mange tunge laster vil den til slutt bli veldig tung å bære. Jeg har blitt veldig flink til å tømme min ryggsekk. Se framover og rett og slett drite i fortiden. Vi får ikke gjort noe med det av likevel. Vi kan ikke tenke at om vi hadde gjort sånn isteden, eller sagt det isteden eller bare holdt kjeft. Situasjonen du er i i dag og ryggsekken du bærer i dag er akkurat like stor og tung avlikevel.
Du vet, den følelsen som gjør at du føler deg skikkelig bra. Det er ikke sikkert at du har et svar akkurat her og nå. Men jeg utfordrer deg. Gjør noe positivt for deg selv, alene eller sammen med andre, som kan bidra til å styrke din psykiske helse!
Alle har en psykisk helse. Akkurat som vi har en fysisk eller somatisk helse. Og akkurat som den fysiske helsen vår kan påvirke den psykiske, så kan det være motsatt. Å ta vare på den psykiske helsen er minst like viktig som å ta vare på den fysiske.
Dont`t be a stranger...
..sier ofte amerikanere til hverandre når de tar farvel med hverandre.
“Så levde de lykkelig alle sine dager”. Eventyrenes måte å runde av på. Alle har det bra i all evighet. Sånn er ikke livet. Å hele tiden søke etter å ende ut med noe positivt er slitsomt. “Menmen. Det går nok bra” eller “Jaja, det er jo mye å lære av dette”. Enhver situasjon har noe positivt og noe negativt ved seg. Når vi hele tiden jakter på å skåne hverandre gjennom å skape lykkelige avslutninger, så blir det lett hult og grunt. Uten kontakt med følelsene. Nettopp slik begrepet “happy ending”, uten sammenligning forøvrig, brukes i markedsføringen av verdens eldste yrke.
