Sista juni, hur har månaden varit?

Endelig har blomkarsen min begynt å sette knupper. Den har blitt stor og kraftig i år, i forhold til i fjor. Men jeg mener den blomstret tidligere i fjor. Jeg skal innrømme at jeg har gjødslet den litt i år, tror ikke de fikk gjødsel mer enn en gang eller to i fjor. Men i år har jeg vært ganske iherdig, i og med at plantene i drivhuset har fått gjødsel flere ganger i uka.

Det er Sara Madeleine "Orsakulla" som har denne bloggutfordringen hver måned. Dette er temaene som skal skrives om i JUNI. Nå er juni slutt og i juli har jeg tenkt å ta fatt på alfabetet. Nettaviser har agurknytt, så da kan vel jeg ha litt alfabet inspirert kjærlighetssnakk. Wow skikkelig spennende altså, eller bare spaltefyll som avisene? For som Kim sier, jeg er full av gode intensjoner. Siden det engelske alfabetet ikke er like langt som det norske, så blir det en liten vri på slutten av måneden. Men det var ikke juli dette skulle handle om, men juni.

Siden jeg har hatt en uke ferie i juni, den kan du lese om på ferieoppsummeringen min for uke 25. Juni har egentlig bare blitt borte, og jeg har vel ikke gjort særlig for å skape meg noen unike minner heller. Det har blitt mye verandaliv på kveldene med gode og litt mindre gode bøker. Men sommermånedene er vel alltid gode måneder? 

Det har blitt mye lesing på verandaen i juni, hundene har fått en tur i havna eller ned til elva... og sånn går no dagan, for å si det sånn.

Vi får aldrig glömma…

Akkurat nå ser det nesten ut til at Mounty ikke holder til høsten engang, jeg hadde håpet at jeg kunne drøyt det til det ble kaldere.... men jeg synes han har tapt seg mye siste ukene bare. Han vil ikke være med en runde i havna lenger. Vil helst ikke gå trapper eller bratte bakker som opp plenen til verandaen. Han prøver å løpe innimellom, men det blir mest jumping på en måte. Det er aldri hyggelig å måtte bestemme at nå er det en som ikke får leve lenger... Holder han til august blir han 11 år.

Det er Sara Madeleine "Orsakulla" som har denne bloggutfordringen hver måned. Dette er temaene som skal skrives om i JUNI. Bli med du også da vel om du finner noen interessante temaer å skrive om... Det er mye vi ikke skulle glemme, men man kan se på det fra to kanter. Det er det vi burde huske på  også er det det vi helst vil glemme, men som henger over oss som en vond klump.

Når man har levd noen år så er det mye rart man kommer over, mye rart man får høre og ikke minst oppleve. I ferieuka mi så fikk jeg en merkelig melding. For å ha litt å sysle med så hadde jeg registrert meg på Facebook dating. Det er gratis, men kan sende melding og like bilder, man kan se om man har felles venner for å nevne noen av fordelene. Jeg har jo så vidt vært innom noen andre steder som jeg har skrevet om tidligere under overskriftene "På kjøttmarkedet" På kjøttmarkedet 1, På kjøttmarkedet 2 og På kjøttmarkedet 3. Dette kunne vel i og for seg kvalifisere som et punkt 4, men jeg velger å ikke gjøre det.

Jeg må vel innrømme at jeg ikke er blitt mindre kresen med årene og jeg er slett ikke desperat etter noen ny, men etter tre år aleine hadde det kanskje vært litt trivelig å ha noen å finne på noe med. Og steder som baserer seg på utseende som førstekontakt, så må man like eller ikke like ut fra utseende. For å skrive litt mer enn to linjer om seg selv det gidder dem ikke. Så kriteriet nummer en er: Vil jeg våkne opp til det ansiktet der om morgenen? Vil jeg ikke det så kan han vel være så snill og grei han bare vil, det holder ikke i lengden.

Så når en liker meg og jeg finner ut at ... hmmm denne kunne vel kanskje gå ann... Så jeg liker tilbake da, og da blir det match. Når det var jeg som laget den matchen da, så er det opp til meg å skrive første meldingen synes jeg. "Hei, hva bedriver du tiden med til daglig da?" lurer jeg. Svaret kommer raskt "Venter på at vi skal kline" Ehhh det var vel litt i kjappeste laget, så jeg sender bare en kommentar tilbake "Så seriøs ja" Et like kjapt svar kommer "Ja hva hadde du forventet, du er jo 50" Så folk som har passert 50 er bare greie nok å kline med og ikke forholde seg noe mer utdypende til? 

Jupp du gjettet riktig, er jeg ikke på Facebookdating lenger.

Bare å nyte sommeren.

Bonde i helga

Godt og varmt i helga så da jeg skulle være dyrepasser så tenkte jeg at det hadde vært godt for Ask å gå en liten tur til elva for å få avkjølt seg litt. Ved Bjørneplassen så er det laget ny bru og demt opp en dam. Jeg hadde ikke tenkt å bade, så det ble bare hundebading på lørdagen.

Ask satte stor pris på både tur og bading så det ut til.

Lupinene er på sitt fineste nå, så det er bare å nyte veiskråningene. De er jo snart over alt og er blitt et stort problem egentlig. 

Når Ask hadde fått både tur og mat var det bare å ta resten av runden for å se om det var andre som trengte påfyll av noe vann eller mat. 

Hønene hadde så de klarte seg på lørdagen, men søndag fikk de litt påfyll.

Lamungene koset seg på beite. 

Lamungene gikk sammen med værene.

Men de barske kara lå i skyggen og nøt livet.

Koser seg i skyggen

Nei hvorfor gå å spise når man bare kan ligge helt rolig å gomle i seg alt innen rekkevidde?

Ettersyn og foring kunne sikkert tatt halve tiden, men jeg koser meg nå litt også jeg når jeg først har muligheten til å være sammen med sauene.

Noen kom helt bort til meg, men det holdt med et par klapp på neseryggen for dem. De var nok mest nysgjerrige.

Takker for tilliten Guro og Odd Andreas, gleder meg til mer pass seinere i sommer.

Gems weekly photochallenge #26

 Ukens ord er Cykla

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av. Jeg synes jeg klarer meg ganske greit jeg. 

Før du døde

Dette er den tredje boken om psykologen Siri Bergmann. En tenåringsjente påvirket av narkotika er vitne til et brutalt mord i en park i et av Stockholms beste strøk. Hun ser både offer og gjerningsmann, men hukommelsen klarer ikke å skille mellom faktiske hendelser og groteske hallusinasjoner, og gjør henne uegnet som vitne. Psykologen Siri Bergmann har endelig fått balanse i livet sitt. Hun er nybakt mamma og har et godt forhold med samboeren Markus. Så går hun gjennom en kasse med gamle papirer som har tilhørt hennes første mann, Stefan, som tok livet av seg. Hun finner en usannsynlig kobling til mordet i parken, en kobling som er vanskelig å bortforklare. Selv om Siri tror at hun har kommet over Stefans selvmord, klarer hun ikke å slippe tanken på at hans død har noe med mordet i parken å gjøre. Da hun begynner å undersøke saken på egen hånd, samtidig som hun ufrivillig trekkes inn i det som har skjedd, begynner livet å falle sammen rundt henne. Hun mister grepet om tilværelsen og går fra å jakte på sannheten til selv å bli jaget.

Boka er litt mye i fortiden, men det er mye som kommer fram etterhvert. Hele boka slutter med en qliffhanger, så de holder liksom mulighetene åpne for en bok fire.

Ferieuka som gikk #25

Når en kjører hjem fra jobben fredag ettermiddag og veit at den kommende uka er bare til å nytes. Ja bortsett fra været første feriedagen. Lørdag regnet det i bøtter og spann, så da ble det vasking inne også. Gulv, benker og bord, sengetøyet ble byttet og til slutt ble det bading av hunder.

Søndag

Var jeg litt aktiv på formiddagen i hundegården. I årenes løp har de jobbet med å lage kjeller under hundehusene, men på søndag flyttet jeg dem og gravde igjen hullene. Så nå står de stødig igjen, så lenge det varer. 

På ettermiddagen var jeg på Jevnaker med Siv for å sanke noen stolper i stolpejakten. En av stolpene sto ved Snublesteinene som ligger ved gamlebrua. Trivelig med en skravletur i ny og ne. Vi hadde flaks for Hr Yr ventet med regnet til vi var vel hjemme igjen. 

Mandag
Det ble egentlig mye verandaliv på formiddagen. Da tok både jeg og Ronja en skikkelig cowboystrekk på verandaen. Skulle egentlig lese bok, men jammen så sovnet jeg og det gjorde Ronja oppå magen min. Så vi koset oss skikkelig. På ettermiddagen stakk jammen Patran innom en snartur for å spise middag med meg. 

I kveldinga hadde jeg lovet Anne å bli med for å se etter et bra sted for fotografering. Vi var innom en håndfull og vel så det med steder som kanskje kan egne seg, så får vi se hva hun velger til slutt. 

Tirsdag

Jeg lurer på hvor de ble av disse gode gammeldagse somrene som var passe varme og aldri regnet, der en kunne ha på seg minst mulig klær og være ute hele dagen. Var det bare fordi en var barn, eller var faktisk somrene mye bedre tidligere? Tirsdag var det 15 grader på formiddagen, det er faktisk ikke noe sommertemperatur spør du meg.

Det ble en tur ut til Veme med hundene på formiddagen. Men på kvelden løste himmelen seg opp og sola kom til. Temperaturen steig og jeg kunne sitte på verandaen med boka mi til det ble for mørkt å lese. 

Onsdag

Onsdag tok jeg en runde rundt om hengebrua før det ble for varmt. Da er det kjekt å gå der hvor hundene kan ta seg litt avkjøling i bekker og elver. 

Med javne muligheter så ble det et avkjølende bad. Det ble riktig så varmt etter hvert, så da var det helt greit å komme hjem til skyggen på verandaen.

Men siden jeg ikke hadde klippet plenen på over ei uke og jeg var svett etter turen, så ble det plenklipping før jeg gikk i dusjen. Det var jo tross alt Sankthansaften.

Jeg har vel ikke hatt en natt så drømmeløs på det jeg kan huske, så det tegner vel for en singel sommer videre også?

Sommerens sankthansbål ble tent på verandaen... Varte ikke så lenge, men man skal ikke være så kravstor.

Torsdag

Når man har ferie skal mankose seg, så på torsdag kveld hadde jeg og Siv avtalt at vi skulle spise middag på Pampas. Siv visste hvor snublesteinene i Hønefoss var, så da fikk jeg sett dem også. Sist jeg leitet etter dem hadde jeg sett for langt opp mot Stabelsgata, men de var rett i døra til en restaurant. Det er ikke så smart, for de bar preg av å være ganske slitt allerede.

Jeg har lenge gledet meg til at Pampas skulle åpne igjen med den vanvittig gode bakte poteten sin og pepperbiff. 

Men der hadde de byttet kokk kan man si. Dressingen på den bakte poteten var ny oppskrift i alle fall.

Fredag

Jeg møtte Helle i Hønefoss, så satte vi kursen mot Toten og Urbane Totninger. En bedre middag på Evjua Strandpark før forestillingen. 

Lørdag

I helga skulle jeg være dyrepasser hos naboen så de fikk en fri helg. Så da ble det ettersyn med sauer, høner og en kanin, en tusletur med Border collie og foring. 

Siden det var forholdsvis varmt gikk vi til Bjørneplassen for å bade. Det satte han pris på.

Søndag

Endelig har peonen min begynt å blomstre.

Lurven sørger for å holde bestanden nede. I morgen er det ei ny uke på jobb, så da er det bare å lade opp. Det har blitt mye lading i ferien, så det blir vel heller hardt å plutselig ha vekkeklokke igjen. Det var den ferieuka, så får jeg jobbe noen uker til før det er nok en uke med ferie. Totalt sett så har det vært en veldig bra uke synes jeg. Patran har vært her endel, så det har blitt varierte middager. Helt greit med kort ferie så en ikke snur døgnet helt.

Bitrere enn døden

Dette er den andre boken om psykologen Siri Bergmann. En kvinne blir brutalt sparket i hjel i sitt hjem. Gjemt under kjøkkenbordet sitter den femårige datteren Tilde. Samtidig møter psykolog Siri Bergmann og hennes kollega Aina en helt ny gruppe pasienter: De skal lede en selvhjelpsgruppe for fem kvinnelige voldsofre. En av dem forfølges stadig av sin tidligere samboer. En kveld dukker han opp utenfor kontoret og vil snakke med Siri. Gradvis flettes vesle Tildes skjebne sammen med Siris og de fem kvinnenes.

Tja litt mye fram og tilbake mellom litt mange personer. Ikke den samme spenningen som den første boka, men denne boka hadde en twist på slutten som en egentlig burde tenkt seg på skrivestilen.

Urbane Totoniger

Ble avlyst da viruset ankom landegrensene og billettene ble gyldige året etter isteden. For vel en ukes tid siden fikk jeg mail om at billettene mine var gyldige til fredag klokka 21. Opprinnelig var det billetter til 500 stykker, men på grunn av restriksjoner så ble de halvert og vel så det. De første 200 som hadde kjøpt billett til showet hadde gyldige billetter og resten måtte finne ledig plass på show en annen dag. Jeg var ikke helt sikker, siden billettene mine var kjøpt i fjor og når jeg logget inn på ticketmaster så sto det at showet var flyttet. Da ble jeg litt overrasket når jeg fikk mail om gyldig billett så nære showdato. Desto større ble gleden.

Jeg møtte Helle i Hønefoss, for det var liten vits i å kjøre to biler oppover. Vi var blitt tipset om Lokkstallen i Rørvika for en matbit, men de tok ikke forhåndsreservering og når vi kom dit var det fult. Hmm vi begynte å bli sultne og det fristet ikke så mye med Kafeen på Lygna egentlig. Da er jammen google kjekk og ha. Et tilfeldig klikk på noen anmeldelser og når de sier ar maten var bedre enn forventet... ja da håper vi faktisk at den var det. En telefon for å høre om de hadde ledig bord og jupp, det var bare å komme. Navnet på stedet var ukjent både for meg og Helle, så da ble det litt sjekking av kartet. 

Wow for et sted ved Mjøsa vi endte opp ved. Her var det virkelig nydelig, masse båter og campingvogner, men restauranten som så ut som en gammel lekter var nesten folketom.

Etter litt sjekking så hadde faktisk restauranten gått som båt på Mjøsa helt til 1942. Er du ute etter en unik helg, så er Evjua vel verdt å sjekke ut. De reklamerer med idyll ved Mjøsa og det hadde de skikkelig rett i!

Vi fant oss bord og bestilte mat. Uteservering er topp når det er så flott vær som vi hadde i går.

Store porsoner så jeg orket ikke hele det langtidsstekte svinet fra nabogården. Også så godt som det smakte. Virkelig verdt å anbefale en matbit der. Jeg og Helle fant ut at dit skulle vi tilbake til.

Klokka nærmet seg showstart og vi kjørte de siste ti minuttene til Melkefabrikken på Kapp. Der var første showet ikke helt ferdig, så vi ruslet en runde ned til brygga for å se der det hadde vært brann tidligere i år. Ruinene sto der like rake og det luktet brent i nærområdet.

Litt rart de ikke har blitt revet ned eller gjort noe med så lang tid etter.

Vi dumpet innom nok en rundtur vi kunne tenke oss. Seile en runde på Mjøsa med Skibladner. Sitte på dekk og spise reker og nyte godværet. Det hadde vært noe det!

Det var endel som hadde kveldsbadet sitt, akkurat det fristet ikke noe særlig, men bryggevandring er helt greit.

Rundt den odden der satt vi når vi spiste middag.

Showet var slutt og vi fant ut at det var like greit å være litt tidlig ute for å skaffe oss plasser, siden det ble tildeling av stoler da opprinnelig plassering ble for tett.

Første port sjekket om vi hadde gyldige billetter, så fikk vi komme inn på området og stille oss i inngangskøen. Vi skulle nemlig ikke ha noen rekvisitter.

Veldig fokus på smittevern og når vi satte oss måtte vi scanne oss inn på plassen vår. Så om det blir noe i etterkant så slipper hele teltet i karantene.

Ordnede køforhold og jupp vi sneik oss bak noen trege gamle kjerringer som bare sto og vaset egentlig. Eller så hadde de dårlig avstandsbedømmig på et par meter eller så.

Stolene er ikke videre gode å sitte på i et par timer, men siden man måtte sitte når man var kommet inn så kunne vi vel vært litt seinere ute sånn sett.

På bordene var det qr-koder så en kom på en nettside for bestilling av drikke. Bare å betale med kort og så ble drikket levert på bordet.

Litt småtørste etter middagen, så det var godt med litt forfriskninger.

Håkon Skau er aldri feil, han og a'mor og livet på Skreia.

Nytt av året var at scenen var i to etasjer. Jeg synes dette var ett av de bedre showene jeg har sett med dem. Og jeg har vært der i mange år på rad.

Klare for show, og for et show det ble! 

PS for de som ikke er kjent på Toten, så er det like mange veier på kryss og tvers der som på Røyse... så det ble en liten sightseeing før vi fant riksvei 4 og kunne sette kursen hjem igjen på natta.