Helleristningene på Storrustefjell

Jeg har hørt om disse helleristningene på Storrustefjell for mange år siden, men aldri funnet dem. Jeg har ikke kikket etter dem engang. Siden det ikke ble hyttetur, ikke ble det regnvær og Wenche Lill hadde funnet koordinatene til helleristningene og fått tilgang på nøkkel til bommen. Ja da ble det dagstur til Storekrak med mål om å finne helleristningene på Storrustefjell.

Jeg veit om flere som har funnet disse helleristningene, så hvor vanskelig kan det være tenkte jeg. Mange som har leita veldig til tross for at de har koordinatene. Sikkert enklere om man har GPS, for telefonsignalene kom og gikk litt. 

Jeg har vært opp til Steinhyttevatna for endel år siden, juli 2021 var jeg og Bella på tur. Da gikk jeg både opp og ned. September 2024 gikk jeg og Wenche Lill fra Bukollplassen og over til Bogbrua. Det var en knallfin tur. Derfor visste vi at veien ikke var noe å skryte av. Når han vi lånte nøkkel av sa at vi kjørte på eget ansvar. Ja da tenkte ikke jeg å dra bilen min oppover den veien. Men bilen til Kenneth  tåler både humper, dumper og svære steiner som stikker opp både i veibanen, midt i veien og på kanten av veien.

Når jeg skulle plukke opp Wenche Lill etter at jeg hadde hentet bilen til Kenneth, så viste det seg at Bjørn Øyvind skulle være med oppover også. Han tok egen bil til Bogbrua, før han satt på med oss oppover lia til Storekrakhytta til turistforeningen. Det gikk stort sett i første gir der vi krabbet oss i sikk sakk oppover.

Helleristninger er forhistoriske bilder og symboler som er hugget, slipt eller malt inn i fjell og stein. Helleristningene på Storrustefjell ligger høyt til fjellet i grensetraktene mot Vassfaret, i området mellom Storekrak i Hedalen og Bukollplassen (32 V 541973 6705417). Stedet ligger i et område med mye gammel kulturhistorie, inkludert spor etter gamle dyregraver. helleristninger en type bergkunst. De har gjerne motiv som på forskjellig vis kan knyttes til fangst, jakt og/eller jordbruk.

Det var varmt så jeg gikk i kortermet genser så si hele dagen. Sola varmet godt og det var lite vind, selv på toppene.

 Det ble mange fotostopp oppover stien.

Det er flott turterreng innover der. Men litt tung lyng å gå i, for det er ikke mye stier i området. Du har Vassfarstien, men den gikk ikke i den retningen vi skulle. Først skulle vi på toppen av Storrustefjell først, for å sjekke inn på Fjelltoppjakten. 

Det tok ikke lange tiden før man hadde utsikt i alle retninger.

Vi så ei søye med to lam når vi kom opp på flata ved Steinhyttevatna. Sendte melding til han vi hadde lånt nøkkel av, for de holdt på med sanking den helga.

Med Steinhyttevatna i sikte så var det bare å følge stien bort til steinhytta. Når man er på de kanter så må man liksom bortom denne hytta som blir i dårligere og dårligere forfatning for hver gang.

Jeg hadde ikke med meg noe fotoapparat, for jeg visste vi skulle gå mye utenfor sti. Da er det godt å slippe noe som dinglet rundt halsen.

Jeg åpnet appen til fjelltoppjakten og satte kursen mot innsjekking. Det var en annen retning enn jeg trodde, så det var godt vi ikke bare la i vei innover fjellet.

Det ble ei lita pause med både drikking og litt snacks før vi gikk videre.

Virre var mer utålmodig enn han pleier når vi var på tur.

Det er ganske likt terreng over et stort område der. Lett kupert med mange halvstore og små vann. Så en måtte tenke litt når man gikk, så en slapp å gå tilbake for å komme rundt vannet en skulle passere.

Når det ikke er sti å følge, så blir det til at man går i rette linjer.

Det var spådd regn i kveldinga, så utover dagen begynte skyene å komme sigende.

Men vi nyter dagen i all mass.

Egentlig skull en vel bare lagt seg ned i lyngen og bare koset seg i sola. Men isteden ble det nesten 10 kilometer den dagen.

Innsjekking på Storrustefjell i fjelltoppjakten var et faktum. Jeg har nå114 unike innsjekkinger så det har da blitt noen topper i år også.

Turoperatør Eriksen setter inn koordinatene på norgeskart.no og setter kursen mot helleristningene. De var lenger unna toppen enn det jeg trodde. Så da må en stole på at en har fått tak i riktige koordinater og gå til man kommer fram.

Klokka var passert lunsj tid, men vi ble enige om at vi skulle vente med å spise til vi kom fram til helleristningene. Det var ikke så lange biten igjen trolig.

Vi nærmet oss og fulgte bekken til tops.

Ristningen består av konsentriske sirkler med tverrlinjer mellom. Diameter til den ytre sirkelen er 66cm, så det er store saker det er snakk om. I tillegg kan det nevnes at det finnes noen steiner lagt opp i halvsirkel rundt ristningen. Noen av disse steinene er kvarts, en svært sjelden steinart i området, og dermed sikkert nok fraktet opp hit.

Bildene av helleristningen ble senere vist på en Norsk arkeologmøte, men så lenge har det ikke kommet noen forklaring om på betydning eller alder. Sirkelstrukturen minner nok mest om det som kalles et Solhjul og kan ha en åndelig betydning. Det var i begynnelsen av 80-tallet at far og farfar til Morten Strømsodd fra Strømsoddbygda oppdaget en helleristning her oppe på fjellet, under en pause i rypejakta. Det var ikke før femten år senere at etter mye letning helleristningen ble gjenoppdaget av sønnen Morten Strømsodd, i august 1997. Han tatt kontakt med kulturmyndighetene som gjennomførte en befaring september 1997.

Det viste seg at vi fant dem enkelt når vi kom fram til koordinatene vi hadde fått tak i. Når bekken slutter så forsetter du rett fram til du kommer til en ring av små varder. 

Vi satte oss og spiste nista og strakk litt på beina.

Helleristningen er nede ved varden på bildet. (32 V 541973 6705417)

Det er ingen steder nista smaker bedre enn ute på fjellet.

Virre var ikke særlig interessert i å slappe av når vi spiste heller. Han var virkelig på den dagen.

Mine hviler når de skjønner at vi blir sittende en stund. Det er en god evne å ha.

Vi fant ut at vi skulle gå rett fram til Storekrak koia igjen, det var ingen stier å følge uansett.

En siste dokumentasjon og vi var klare for å sette kursen mot bilen igjen.

Tipper vi så Steinhyttevatna når vi kom på toppen der borte.

Det er helt utrolig at det ikke er folk i fjellet på en slik dag.

Vi måtte krysse to steinrøyser på veien.

Vi la kursen på andre siden av Steinhyttevatna på veien tilbake.

Jeg kjente ikke på vannet, men jeg tipper det er langt unna badetemperatur.

Da gjenstår det bare å takke for en flott dag i fjellet.

Klokka nærmet seg seks da vi avsluttet dagen med kjøttkaker på verandaen på veikroa på Nes i Ådalen.