Vi koser oss med nystekte fastelavnsboller med krem og godt fyll minst èn gang om året på selveste fastelavnssøndag. Fastelavn faller alltid på en søndag og er bollenes dag. Til fastelavn var det i gammel tid knyttet mange skikker, som opprinnelig har hørt til en hedensk vårfest. Herunder hørte også riset ”livskvisten” som skulle vekke fruktbarheten hos kvinner og husdyr. Det skal være ti fjær på hvert ris. Fjærene som kommer fra høns eller kalkuner blir levert fra NKS sentralt, mens bjørkekvistene hentes fra den lokale skogen, ofte av ektefellene til sanitetskvinnene.
Ikke alle kulturminner er så gamle som vi gjerne tror. Noen har vært på lange kulturelle vandringer før de dukker opp i her i landet. Fastelavnsriset har en kort historie i Norge, men har referanser til gamle skikker og religiøs tro. Fastelavnsriset er også uløselig knyttet til Sanitetskvinnene, en organisasjon som er et kulturminne i seg selv.
Fastelavnsriset er for mange selve symbolet på Norske Kvinner Sanitetsforening. Når fastelavnssøndag nærmer seg, dukker også sanitetskvinnene opp for å selge sine bjørkeris pyntet med fargeglade fjær. Dette er en hyggelig tradisjon som folk vet å sette pris på. Ikke minst fordi de vet at inntektene fra salget går til en rekke gode formål. Sanitetskvinnene begynte å selge slike ris i 1946, men selve fastelavnsriset har en mye lenger historie.
Samfunnsnytte har alltid vært viktig for sanitetskvinnene. NKS ble etablert i 1896 – en tid da man fryktet en eventuell krig mot Sverige. Kvinnene skaffet sanitetsmateriell og hadde opplæring i førstehjelp. Etter 1905 ble hovedvekten lagt på kampen mot tuberkulosen, og de fikk inntekter gjennom salg av julemerker, maiblomster og gavelotterier. Gjennom årene er mange samfunnsnyttige tiltak blitt finansiert gjennom sanitetsforeningenes virke.
Da kristendommen kom til Norge, var det for lengst bestemt at alle (med noen unntak) skulle faste i 40 dager i forkant av påsken. Første påskedag var første søndag etter fullmåne etter vårjevndøgn. Starten på fasten fant man ved å telle seg 40 dager tilbake uten å ta med søndagene (som ikke var fastedager). Da kom man frem til datoen for askeonsdag og fastelavnsdagene i forkant av fasten.
Ettersom fasten før påske var både lang og streng (seksuell avholdenhet hørte også med), følte nok folk flest et visst behov for å slå seg løs før alvoret begynte. Fra mange land hører vi om forskjellige leker, spill og opptog som fant sted på denne tiden. Karneval var en del av festlighetene noen steder. Selve ordet karneval kommer visstnok fra det latinske carne vale som betyr «farvel kjøtt». I fasten var det forbudt å spise kjøttmat.
Fastelavn kommer av nedertysk vastel-avent, som betyr «aftenen før fasten». Opprinnelig betegnet altså fastelavn kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager langfasten i forkant av påsken. Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag.
Heitevegger var betegnelsen på spesielle fastelavnsboller som i Bergen ble servert varme med smeltet smør og sukret melk. I Nord-Norge ble fastelavnsmandag kalt heiteveggmandag, selv om det ble servert annen mat enn boller. På bygdene ble det neppe bakt fastelavnsboller før man fikk komfyrer omkring 1900.
Mandagen i fastelavnsperioden skulle kosten gjerne være knapp og mager. Folk skulle opparbeide matlyst til dagen etter, da man i katolsk tid fikk det siste måltidet med kjøtt og flesk på lange tider. Dagen kunne betegnes som «sillmånda’n» i Sparbu, «kørvmandag» i Eidskog og «svartemandag» i Setskog. Blåmandag kunne også brukes mer generelt om denne dagen med magert kosthold, men opprinnelsen til dette uttrykket er nok en annen. De katolske prestene begynte fasten allerede mandag, og markerte det ved å legge en blå duk på alteret. Vår overførte betydning av blåmandag kommer visstnok av at tjenerne i Tyskland fikk fri denne dagen for å komme seg etter søndagens karnevalsløyer.
Feitetirsdagen var dagen da man spiste mye god mat. Navnet på dagen kunne variere etter hva som ble spist i ulike deler av landet. I indre bygder på Vestlandet og i Trøndelag og videre nordover het det feitetirsdag, I Akershus og Østfold var det flesketirsdag. I Hardanger kunne førsteleddet være smør eller hvite; det siste viste til at man mesket seg med brød i melk og hvitt brød. Hovedmåltidet var middagen, som gjerne bestod av kjøtt, flesk, kjøttmølje og rømmegrøt. På Vestlandet var smalahove en yndet kost. Dagen ble også kalt sprengetardagen. I Grong i Trøndelag het det at det skulle være «sju matmål og kjøtt og flesk til flere mål».
De aller fleste i Norge er vant til å spise fastelavnsboller av hveteboller med syltetøy, pisket krem og melisdryss på toppen. I enkelte deler av landet, brukes også smultboller som et utgangspunkt for fastelavnsboller. Svenskene har en annen tradisjon. De spiser boller (Semlor) med mandelfyll og pisket krem. Noen sverger til å lage en grop i bollen. Innmaten blander de med mandelfyllet og legger tilbake i bollen. Svenskene starter salget av fastelavnsboller allerede i romjulen, og salget varer helt frem til påske. Det er «fetetirsdag» som er svenskenes store fastelavnsdag. I Danmark er fastelavn en feiring spesielt for barna, hvor de kler seg ut og slår «katten av tønnen». Danskene lager boller til fastelavn på flere forskjellige måter. Her finner man enten hveteboller, wienerbrød eller vannbakkels som fylles med krem og annet godt fyll.
