Kurs mot Vestlandet

 Årets første ferietur ble på ei overnatting, men man trenger ikke mer. Planen var Lærdal og overnattingen ble booket noen dager før. Mandag morgen satte jeg og Patran oss i bilen og vi hadde kurs mot Vestlandet. Jeg har alltid likt meg på Vestlandet. Vill natur, høye fjell og grøntvann. Smale veier og tuneller. 

Vi dro ikke vekkeklokke tidlig, for det er ikke mer enn en tre timers tid herfra til Lærdal. Vi la ruta om Hemsedalfjellet. Der er det mye flotte fjelltopper med snø på ved disse tider. Noe av snøen så ut som den hadde kommet for kort tid siden.

Passe kjøreetappe før første stopp er Rjukandefossen. Den har jeg besøkt tidligere, når jeg og Bella hadde en runde på ferietur for noen år siden. Rjukandefossen er et fint skue som er verdt å stoppe ved for en liten beinstrekk eller tissepause for hundene.

Forholdsvis mye vannføring etter smeltingen på fjellet. Ikke så stor forskjell egentlig fra jeg var der i august 2021.

Det er ikke mulig å se fossen fra veien, så en må følge med på skiltingen. Stor parkering nede i skaukanten og en stripe oppe langs riksveien om det er fult nede.

Varga labbet over den smale brua over det dype juvet.

Stien gikk et lite stykke oppover på andre siden av brua. 

Jeg klarte faktisk å begrense fotograferingen litt dette døgnet vi var borte. Tror ikke det ble noe mer enn rundt 450 bilder og to videoer.

 Hundene fikk både tømt tanken og fylt opp igjen, så satte vi kursen over fjellet mot Lærdal. Siden jeg kjørte hele ferieturen i fjor på Island, så kjørte Patran hele denne ferien. Fa kunne jeg ta bilder uten at vi behøvde å stoppe om det dukket et bra motiv eller to.

Vi merket godt at det egentlig ikke var ferietid ennå, for vi møtte knapt en bil. Langt mindre bobiler på rekke og rad.

Vel nede i Lærdal tok vi hundene på en luftetur i Gamle Lærdalsøyri før vi kunne sjekke inn på Lærdal hotell. 

Dette er et helt greit hotell som godtar hunder og yter kjempeservice. Kokken var nok byttet ut siden sist jeg overnattet der. Men servicen var den samme. Hotellet ligger på bryggekanten til den gamle fergekaia, som ble nedlagt for mange år siden.

Jeg luftet hundene en runde mens Patran dusjet før middagen. Med middag klokka 1900 så er det greit at hundene er skikkelig luftet så de sover på hotellrommet når vi spiser.

Etter at den nye tunnelen kom er det dårlig med trafikk på gamleveien. Vi gikk på den ennå eldre veien som går på ytterkanten av fjellet.

Jeg har alltid likt meg godt på Vestlandet, og har feriert der i mange år.

Du kjenner lukta av villnyperosene lang vei.

Når dagen har gått i ett og man har spist en sein middag, da gjelder det å holde øynene åpne så en får luftet hunder før man finner senga. Om man lufter for tidlig, så må man bare opp grytidlig. Det er begrenset hvor lenge de klarer å holde seg.

Vi gikk mot campingen og Gamle Lærdalsøyri på kveldsturen, så hundene kunne få sjekket litt der også.

Vi var akkurat litt for tidlig ute for å kunne nyte solnedgangen.

Vi prioriterte å finne senga for å kunne få en brukbar start på morgendagen. 

Noen god natt søvn ble det vel ikke, for Varga hadde fått i seg ett eller annet og måtte ut to ganger med jurpemage, før jeg hadde tenkt å stå opp egentlig. Patran var blitt smittet av Sofie, så hun var tett i nesa og måtte snyte seg flere ganger i løpet av natta. Så det var egentlig greit når klokka ble halv ni og vi kunne starte dagen som vi hadde tenkt. Med frokost og utsjekk.

Rjukandefossen i Hemsedal

Når en sjekker ut ferieveien litt i forkant, og kommer over noen beskrivelser som er verdt å sjekke ut. Ja da blir det notert på lista over hva en ikke bør kjøre forbi... en av Hemsedals fineste severdigheter, Rjukandefossen er en del av elven Mørkedøla lokalisert i Tuv.

"Rjukandefossen er en imponerende og kraftfull dobbeltløpet foss med 18 meters fall ned gjennom et trangt gjel. Ved fossen er det flere jettegryteformasjoner, samt en spennende hengebru. Fossen har stor vannføring det meste av sommeren. Fossen ligger på Tuv ved Rjukandefoss Camping (Rv 52), se skilting. Fossen kan ikke sees fra veien, følg skogsti ca 200 m fra parkeringsplassen. Det er mange som bader i Rjukandefossen, eller ikke i selve fossen for her er det ikke lov å bade. Det er mange farlige understrømmer som gjør det livsfarlig å bade i selve fossen. Når du kommer frem til Rjukandefossen så tar du av til venstre og følger stiene ned til elven og plasser der mange bader. Husk at bad alltid er på egen risiko og at vannet her kan være ganske kjølig til tider. Du har mange flotte plasser rundt kring fossen som egner seg fint til piknik på en solfylt dag. Du kan og følge stier som går til oversiden av fossen og her er det og mulighet for å sitte på steiner og kose seg. Om du tør å gå over hengebrua så finner du og koselige stier på andre siden som du kan oppdage. Husk at det kan være glatt i området rundt fossen og at det og er bratt noen steder, så har oppsikt over barn og ta det rolig på turen."

Severdigheter er godt merket alle steder, så det er utrolig hva man får se om man stopper opp litt ved disse skiltene når en reiser rundt.

Nesten så det var framkommelig med rullestol med store hjul, men helt til fossen hadde man ikke kommet seg.

Etter hvert som fossen nærmet seg så kunne en høre fossebruset.

Litt vel tilrettelagt, men sikring er nok på sin plass for dem som aldri har sett en foss tidligere og skjønner at fossebruset kan gjøre berget ganske sleipt til tider. Advarselskilt om at det ikke var lov å bade i fossen. Nei skjønner man ikke at det er noen understrømmer når så mye vann forflytter seg raskt, så kanskje man bare kan bade der.

Flott foss, men jeg ble ikke imponert. Men absolutt en foss det er verdt å stoppe ved for en liten beinstrekk.

Mange liter i sekundet som passerer her.

Det var en god del folk der, så det var ikke så enkelt å få bilder uten at det stakk fram en arm eller et fjes.

Jeg og Bella gikk litt på en sti som gikk oppover langs elva for å se toppen av fossen. Den kan være like imponerende som bunnen av fossen.

Skjønner at det kan være fristende på en varm sommerdag å avkjøle seg litt her.

Det er ikke så mye vann før det samler seg.

Skulle vært artig å være her når det er smelting i fjellet.

I forkant hadde jeg lest endel om denne hengebrua som folk var så skeptiske til å gå over. Noen var så redde at de valgte å stå over den seansen til og med. Vel Bella var ikke skeptisk og valset over foran meg. Hun har jo gått ei breiere hengebru fra hun var liten.

Det var mange meter ned til elva, men i og med at man bare kunne gå en og en over så var det veldig trygt. Litt ekkelt kan det være om du ikke har gått særlig med hengebruer, for en hengebru gynger. Noen mer enn andre, men du merker det.

Men jeg kan avsløre at du går ikke glipp av mye om du velger å stå over den ferden. På andre siden fantes det ikke så mye annet enn blåbær.