Labbeløype på Grytingen

 

Labbeløype og labbeløype. I praksis var det vel mer sløsh løype. Om vi fikk i den eller i skiløypa det gikk ut på ett. For det var bare en svak antydning til skispor. Men på nettet så kom det fram at det var en labbeløype rundt på Grytingen også. 

Åse holder på med litt geocaching ennå, så da måtte det logges en cache som hang i ei buske på ei øy ute i vannet. Når loggen var signert så fortsatte vi runden rundt vannet. Det var ikke veldig lang runde, men det var tungt nok i slikt subbeføre.

Det var spådd tåke, med regn på ettermiddagen. Så det var greit å ha unnagjort turen på formiddagen.

Det var bare Varga som var med på tur på søndag. Selv om hun er to år så har hun godt av å være alenehund innimellom. Siden det er hun som har mest overskudd av energi og har fått minst ut ifra behovet sitt i vinter, så var det godt å løpe løs på isen.

Det var forholdsvis mange slike åpen huller i isen av litt varierende størrelse. Men vi regnet med at de som hadde kjørt opp løypa visste hvor isen var trygg. Det var noen mindre pilkehull, eller om det bare var borret for å se hvor tjukk isen var kanskje... Om det er oppkomme under isen fra bunnen, eller om det er noen som har hatt bål der som har smeltet isen. Litt rart siden det var forholdsvis mange rundt tjernet.

Vi gikk nå videre vi, noen ganger var det veldig bløtt, mens andre ganger var det hardt. Men det var aldri så vi hadde trengt piggsko. Åse hadde fylt opp kengurulomma på anorakken med både hundegodt og brådder, så vi var godt forberedt om det skulle dukke opp noe blank is.

Det var noen få hytter rundt vannet, men mange krakker som var satt opp. Åsa mente det var en sti rundt vannet på sommerstid. Spørs om vi må gi den en sjanse når det blir bart.

I enden av Grytingen var det ei lafta tømmerkoie, eller kanskje det var båthus. Skaper stemning med slike gamle tømmerhus med bølgeblikk tak som er rustent.

Det er ikke mye snø i terrenget her heller, så jeg tror ikke det blir noen stor vårflom i år. Det var ingen store mengder med snø på Norefjell heller, da jeg var der på lørdag.

Jeg koset meg og det gjorde Varga også.

Vi nærmet oss der vi hadde parkert og da husket jeg på at jeg hadde jo tatt med meg to appelsiner. Selv om turen ikke er lang så  kan man jo kose seg av like vel.

Takk for turen, så sees vi på fredag til neste utflukt.

Søndagstur i tåka

Det ble en tur oppover Holleia på søndag. Man må jo finne på noe før middag. Vi kunne ikke ta for lang tur, for jeg hadde falt for fristelsen for skikkelig julemiddag på torsdag når jeg var på butikken. Jeg ba bort pappa på julemiddag med farsekaker, julepølse og ribbe.

Så det var flere som hadde tatt turen over tåka denne dagen, så jeg var bitte litt misunnelig på dem. Nesten vindstille, varmt og godt, fremdeles snøfritt i fjellet. Ja da skulle man vært der og ikke hjemme for å steike ribbe. Men kos ble det da.

Tassen var litt roligere på søndagen. Han klarte til og med å sove på formiddagen før vi dro ut på tur.

Vi valgte veien oppover Holleia, for å gå den veien ned igjen som jeg trodde vi skulle gått ned igjen på lørdag. Man må ha noen runder når man går tur.

Det var forholdsvis rått i lufta og tåka lå nedover furutoppene.

Der veien går bort for å krysse bekken, må en nesten vite om nå. Her hadde det virkelig grodd igjen noe voldsomt siden sist. Tror kanskje jeg nevnte at det var siste gangen jeg kom til å gå der, sist jeg gikk der også.

De ble ganske i beina våre, så det leiter nok på for mine å ha besøk hele helga også.

Her gikk det en gang en vei, men på buskenes størrelse så ser man at det er noen år siden. Her var det forholdsvis greit å komme fram om man dukket litt.

Før vi kom til et område man måtte strekke litt hals for å se noe og anta retningen man skulle. Patran var ikke med på tur denne dagen, da hun skulle ta igjen litt tid med ei venninne. Ikke så ofte hun pleier vennskap på disse kanter etter at hun begynte å studere. 

Vindfall og ras hadde det også kommet siden sist.

Halve bekken var full av store busker så her hadde halve "lia" raset ut i bekken og tatt med seg det meste nedover i bekkefaret.

Hundene senket nakken og smatt mellom greinene, men for meg og Marius var det ikke fult så enkelt nedover det som en gang hadde vært en brei sti. Det var her gårdene i bygda gikk for å få buskapen til sommerbeite på setera.

Det lysnet litt innimellom, men da var det mer vindfall som lå over. Det er nesten for stor jobb å kviste opp så det er framkommelig her igjen. Det lønner seg heller å gå andre stier.

Tassen var litt rådvill om han skulle krype under, eller hoppe over. 

Det er ganske tett å lande på andre siden om man hopper og litt liten plass til å krype under.

Slutten av stien var bedre, ikke var det så vått her heller, vannet hadde nok rent nedover og ikke samlet seg.

Varga var vel den eneste som sjekket ut noen lufter oppover lia, de andre holdt seg på stien.

Tassen er trygg i ukjent terreng, så han er ikke avhengig av å gå sammen med de andre for å få luftet seg.

Men løper gjerne i beina på de andre om han tror de skal på noe spennende, eller han blir ropt på. Flink til å høre han.

Ikke er han så treg heller. Holder nesten følge med de voksne i oppoverbakken.

Nå er det vel jul neste gang han kommer igjen. Det er jo ikke mange ukene til. Første delen av helga finner du her.

Tassen er skogens konge

 Hailey ble kjørt hjem på fredag og da ble Tassen over til dagen etter. Han kom til himmelriket i forhold til å ha bånd på for å gå ut på tissetur, Kunne løpe i skauen sammen med to andre isteden for aleine. Hadde ikke helt tid til poseringer, men innimellom så ble det noen fine bilder.

Hæ... ut på tur... uten bånd???? I skauen? Ja kom igjen da, hvorfor er vi ikke ute allerede???

Han satte stor pris på selskap i skauen.

Jeg tenkte vi kunne gå en liten runde oppe i skauen som var passe lang for Tassen. Han er jo ikke så gammel ennå.

Turen gikk på både skogsbilvei og sti. Til tider var stien så si utydelig at hadde jeg ikke gått der tidligere hadde jeg ikke gjettet at det var noe sti der i det heletatt. Jeg har ikke gått der siden i vår, så man kan trygt si at det ikke så ut som noen andre hadde gjort det heller.

At det var vindfall over veien var ingen hindring for Tassen. Han spratt over rett etter Bella.

Rimet holdt seg gjennom hele dagen der sola ikke fikk komme til.

Høstens diamanter

Det var helt tydelig at Tassen storkoste seg i skauen

Han kommer i full fart og hopper og spretter

Det er ikke innsatsen det står på

Det går så vannet skvetter

Skal jeg komme til deg?

Han vokser for hver gang jeg ser han. Nå er han en stor tillitsfull gutt som gleder seg stort over det meste.

Etter en stund så kom vi opp i sola, da prøvde vi oss på et lite gruppebilde. Det var vel bare Bella som ikke var lett i rumpa og ønsket at dette ville være over.

Røsslyngen har pyntet seg for andre gang i år.

Tassen er snart på høyde med Hailey

Dette er det laveste punktet på Holleia som har utsikt.

Det er tydelig å se at han storkoser seg med de andre på tur.

Når man har funnet en så stor pinne er det greit med litt hjelp av Marius for å håndtere den i riktig retning.

Virker som Hailey har storkoset seg på to uker ferie.

Når Marius slapp taket, da tok Bella styringa.

Da kom Tassen litt til kort

Takk for besøket, brått dukker du opp igjen...