Langs Rukkedøla

 

Nyter dagen, nyter hele uka med utflukter alle fridagene og helligdagene. Jeg har rett og slett blitt en livsnyter i 2023 og det skal jeg fortsette med. 2023 er mitt år og jeg skal nyte hver time av det. Jeg, meg og mine... jeg trenger ikke mer. 

Inger Synøve hadde vært på vift langs Rukkedøla en dag tidligere i uka. Med de bildene av ei flomstor elv, så var saken klar. Etter 17. mai turen skulle vi avslutte dagen langs Rukkedøla. Da ble det bygderunden i Nesbyen, før avslutningen med hamburger på bensinstasjonen på Bromma.

 Jeg har vært endel i Nesbyen, men jeg har aldri sett elva så stor. Rukkedøla gikk så si over sine bredder, det gir noen flotte motiver når man er ute med kamera.

Vi valgte stien oppover langs museumet for å få bilder av elva i solskinn. For vann og solskinn, da blir det regnbuer.

Det er noen liter som forsvinner opp i lufta når vannet har slik fart i fossen.

17. mai ville det nok blitt en våt fornøyelse å nyte synet av fossen. Vi valgte å holde litt avstand.

Med sola fra riktig side av vanndråpene så ble det regnbue.

Museumsområdet er fint å gå tur i og kikke på gamle bygninger.

Posering har vi alltid tid til. 

Sånn ser det ut fra et annet perspektiv

Gangbrua langs elvekanten var nesten oversvømt.

Her kan du bruke hele dagen om du vil.

Så var det slutt på museumsområdet og vi var på Bygderunden, så vi kunne komme oss over elva og ned på andre siden.

Elva hadde mange fosser oppover. 

Har du ikke gått bygderunden så anbefaler jeg deg å ta den en tur. Godt tilrettelagt om du liker tur på sti uten overraskelser. Denne turen finnes også på Ut.no om du ikke stoler på skiltingen. Jeg hadde med meg kjentmann. Du kan krysse Rukkdøla tre ganger i løpet av runden. Underveis kan du studere Ottofigurene, Gamle Nes og staffeliene i Kunstvandring Nesbyen.

Lettere kupert oppoverbakke. Nesbyen har også Stolper, så jeg kommer tilbake når kartene åpner. 

Nesbyen 20/5 – 5/11, 40 stolper, alle farger

Nesfjellet 24/6 – 15/10, 22 stolper, sykkelvennlig, grønne og blå

Nesfjellet topptur 1/7 – 8/10, 28 stolper, mange svarte (ekspedisjonskart)

Buvasstølan 1/7 – 8/10, 20 stolper, alle farger

Er du klar Inger Synøve?

Så må du gå noen meter langs veien for å komme over på andre siden av elva.

Fem stykker som trives på tur i sammen.

Etter en stund kom vi til tett skog i den bratte lia ved Rukkedøla. Der ligger noen merkelige steinmurer. De har ligget slik lenge, men av hvem og ikke minst hvorfor er de lagt opp? Tidligere har teorien om fangstgjerder ut mot de bratte stupene over elva vært den rådende. Nå mener andre at de kan være restene av en bygdeborg. Dette styrkes av at det er en kilde med alltid friskt vann der. Uansett er dette et spesielt minne fra noen av de første innbyggerne på Nesbyen.

Inger Synøve måtte bort for å sjekke om noen var hjemme.

Da vi hadde passert fikk vi en åpenbaring

Lettere kaotisk på andre siden av elva, men noen snille sjeler hadde ryddet stien for vindfall.

Det blir ganske bratt etterhvert.

Jeg kommer nok til å ta en tur denne runden her en annen gang også.

Så var vi nede ved museet igjen, vi tok ikke brua tilbake, men ville ha med oss de gamle byggene i sentrum. Det er jo ikke hver dag de flagrer for fult i flott vær i Nesbyen.

Sola skein fortsatt og det er bare å ønske seg noe når regnbua forsvinner ned i djupet.

Så nære elva blir det mye bråk når det er mye vann.

Det er mye pent å se langs elva.

Fotografering og dokumentering er viktig når man er på tur.

Fossekallen hadde det travelt i elvekanten

Bygderomantikk på høyt plan

Elveparken er fin både med og uten mye vann

Sorenskriveren flagrer. Det finnes heldigvis noen som vet å verdsette originale ideer og den kreative galskapen til en sinnslidende Rukkedøling. Arkitekt Hans Jørgen Hedels kom fort på banen og sammen med entreprenør Rolf Rukke og næringsdrivende Kåre Gullingsrud har de opprettet en skikkelig styringsgruppe. Objektene skal utplasseres i Nes sentrum, og grunneiere og næringsdrivende skal adoptere dem. Finansieringen er ordnet og Otto har skrevet under avtalene.

Tror ikke jeg har sett så lite folk noen gang før. Folketomme gater alle steder.

Hallingdal folkemuseum

Hallingdal Museum Nesbyen, tidligere Hallingdal Folkemuseum grunnlagt av Landbruksdirektør Gudbrand Tandberg i 1899, er blant de eldste friluftsmuseene i Norge. Det var fram til 2004 distriktsmuseum for Hallingdal. 

Etter dette er museet på Nesbyen administrasjonssenteret for Hallingdal Museum, som igjen er en del av Buskerudmuseet. På museumsområdet ved de maleriske fossene i Rukkedøla finnes det 30 antikvariske bygninger og ca. 30 000 gjenstander fra hele regionen.

Ja det måtte jo være en cache som bragte oss hit. Men når vi nå først var her så ble det en runde for å se på alle de gamle bygningene med inventar. Veldig mye inventar i noen av dem.

Nes Museumslag er av stor betydning for aktiviteten ved museet. Laget eide frem til 1999 Hallingdal Folkemuseum. Da ble museet en offentlig stiftelse og i 2004 inngikk det som en del av Stiftelsen Hallingdal Museum. Andre viktige samarbeidspartnere er Nes Husflidslag og Nes Historielag.

Alle museumsavdelingene i Hallingdal har en hovedvekt av bygninger og samlinger fra bondekulturen på 17- og 1800-tallet. I tillegg finnes det bygninger og gjenstander fra skole, håndverk, industri og handel. Gjenstander fra nyere tid er samlet inn i forbindelse med ulike utstillinger.

Flere av bygningene er rikt dekorert med rosemaling og andre malingsteknikker. Hallingdal er ett av distriktene hvor rosemaling var utberedt. Herbrand Sata, sønnene Nils og Embrik Bæra, Kristen Aanstad, Kitil Rygg og telemarkingen Knut Luraas er noen av dem som har malt blomsterornamenter, bibelske motiv, fantasidyr og vers på vegger og tak.

På Nesbyen står et emigranthus fra 1882 som ble fraktet fra Nord Dakota til Hallingdal på 1990-tallet. I tilknytning til emigranthuset har også museet en samling av arkiv- og bokmateriale som forteller om den omfattende utvandringen som fant sted fra Hallingdal til Amerika på 1800-tallet og tidlig 1900-tall.

En av hovedattraksjonene til Stiftelsen Hallingdal Museum er Staveloftet fra ca. 1340 som i 1908 ble flyttet fra Ål til det tidligere Hallingdal Folkemuseum på Nes. Loftet er en av svært få profane middelalderbygninger i Norge.

I Hol er, foruten Hol Bygdemuseum, også fjellgarden Dokken i Sudndalen som er en samling unike bygninger i sitt opprinnelige miljø. Skaga-garden på Gol står også på sin opprinnelige plass. Det samme gjør Hemsedal Bygdatun og i stor grad Leksvol-gården på Ål Bygdamuseum. For øvrig består museene av bygninger som er tilflyttet museumsområdene.

Hallingdal Museum har også billedkunst i samlingen. Tekstilkunstner Birgit Hagen (1912-2004) fra Ål ga hele sin produksjon til Hallingdal Museum. Ytteborg-portrettene, datert fra slutten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet, ble sammen med en rekke gjenstander gitt til Hallingdal Museum i 1951 av Fernanda Ytteborg som takk for gode år i bygda. Magne Galåen bosatt i Oslo, ga museet i 2005 en stor del av sin produksjon, malerier med naturmotiv fra flere steder i Hallingdal.