Nigardsbreen er en dalbre i Luster kommune i Vestland fylke. Breen er en østvendt arm av Jostedalsbreen i den øvre delen av Jostedalen. Den har ligget her en stund. En veldig lang stund. Forskere anslår at Nigardsbreen og dens «søsken» er minst 5000 år gammel. På begynnelsen av 1700-tallet rykket isen frem og ødela dyrket mark og gård til Negard Njelvær. Dette isfremrykket er knyttet til klimaendringer under den lille istiden.
Når du tror du har bommet på kartet og ennå bare er halvveis til målet. Vestlandet er ikke akkurat overskiltet, så om du bommer på et skilt så er løpet kjørt liksom. Men det var noen mil innover i ingenmannsland, som det faktisk brått bodde mange.
Nigardsbreen har blitt målt systematisk siden 1900. Brefronten trakk seg jevnt tilbake i årene fra 1940 til omtrent 1975, tilbaketrekningen var omtrent 2,6 kilometer da den avtok. Fra 1988 rykket breen frem igjen, da den rykket frem 280 meter i perioden fra 1988 til 2003.
Siden årtusenskiftet har Nigardsbreen trukket seg tilbake. Breen trakk seg tilbake med 54 meter i 2017, 81 meter i 2018, 81 meter i 2019 og 4 meter i 2020. Siden 2004 har Nigardsbreen trukket seg tilbake 577 meter. Kalving og snøskred ved breinngangen har krevd seks menneskeliv siden 1986.
Jeg som pleier å ha flaks med været når jeg er på tur har bommet på de siste lange turene mine. På Island regnet det og det har det gjort denne uka her også. Jeg hater regnvær på tur, takke meg til litt vindvær isteden. Skal jeg bli våt vil jeg bade, jeg vil ikke være våt med klær på i det minste.
Nigardsbreen er en stor turistattraksjon. Veien går ikke helt til breen, da det er en bresjø foran brefronten. Det er derfor båtforbindelse til breen. Om du vil gå på breen kan du booke tur her. Blant de andre brearmene som strekker seg utover i nordfjordske dalfører, finner vi også Briksdalsbreen, Bøyabreen, Disse to breearmene har jeg besøkt tidligere. Tunsbergdalsbreen, Kjenndalsbreen, Tindefjellbreen og Austerdalsbreen er andre brearmer.
Det gikk sti fra parkeringen og bortover, eller du kunne ta båt halvveis. Jeg prøvde meg med hundene et stykke bortover. Men det fosset vann alle steder.
Turiststien var som turiststier flest i disse dager, litt i overkant tilrettelagt.
Med tanke på at vi skulle forsere overdimensjonerte bekker og glatte svaberg i snøtt to kilometer før vi kom til enden av vannet som båten gikk til. Så endte det med at jeg snudde og plasserte hundene i bilen for å ta båten over vannet.
Siden det regnet var det ingen fare med at det skulle bli for varmt for hundene i bilen et par timer. Gloppe på vinduene for å slippet ut den fuktige lufta det blir etter våte hunder, så la jeg i vei mot båten.
Det var mye våte og litt småsleipe flaberg innover mot breen.
Selv ette båtskyssen var det et stykke med litt lugubert terreng.
Det hadde virkelig vært en flott tur i solskinn.
Ikke alt fjellet var like glatt, det var overraskende ruglete.
Der det var glattest var det både tau og trapper.
Rundt hjørnet så kunne nedre delen av breen skimtes.
Et stykke oppe i dalen måtte vi krysse breelva. Da var det laget ei solid bru som man gikk over.
Langt der nede er bilen parkert, midt på Nigardsbrevatnet.
* *
Vakre Nigardsbrevatnet, med den unike blåfargen, ligger nedenfor Nigardsbreen og er rundt 2 km lang og opptil 400 m bred. Sjøen fylles opp med smeltevann fra breen, og kanten av breen ligger bare rundt 500 meter unna … Så vannet er temmelig iskaldt året rundt! Den vakre blåfargen kommer fra små partikler fra bergveggene som isbreisen sliper ned.
Det var ikke så veldig mange folkene denne dagen, parkeringa var ikke halvfull engang.
Når man er så nære så er det bare å fortsette oppover til man kommer fram.
Breen er ganske møkkete
Man blir liten i ismassene
Det rant vann alle steder
Så var jeg kommet til toppunktet, der hadde vi ikke lov å gå lenger uten brefører. Der var det to stykker som hadde som jobb å passe på at folk ikke gikk lenger opp. Tenk å stå der hele dagen og bare passe på.
En av disse fikk jeg til å ta bilde av meg, ting må jo dokumenters, for jeg har ikke tenkt meg dit igjen.
* *
Det er fint der da, og etterhvert så sluttet det å regne. Det kom faktisk ett glimt av blå himmel til og med.
En vei inn, da er det samme vei tilbake.
Mye blomster alle steder her
Jeg tok båten tilbake også. Greit å komme tilbake til bilen, da jeg var rimelig våt blitt.
Etter en times tid så var vi fremme ved hotellet og kunne sjekke inn for to netter.
