"Reist til minne om dragon Poul Putten mot og tapperhet i svenskeslaget ved Norderhoug den 28 de marts 1716"
Dette er inskripsjonen i bautaen som er reist her. Historien bak er over en menig soldat Poul Putten (også benevnt Pål Putten) som utførte en heltemodig innsats og ble påført livsfarlige skader, men klarte seg. Dette er en del av krigen mot svenskene som har ført Anna Colbjørnsdatters bedrifter inn i historiebøkene. Svenskene drev et felttog oppover Hakadal, møtte motstand og gikk så vestover til Jevnaker og til Norderhov hvor de søkte ly for natten. Målet var å anfalle Gjellebekk skanse i Lier, og Kongsberg, som et ledd i å angripe Norge. De ble tatt i mot på Norderhov av prestekonen Anna Colbiørnsdatter, som hadde hørt om svenskenes fremferd, med plyndringer og drap. Derfor, i hensikt å unngå samme behandling, tok hun imot dem med gjestfrihet, god mat og godt drikke. Det gjorde sitt til at svenskene slappet av for kvelden, deri vaktholdet.
Nordmennene, som var på rask fremmarsj mot svenskene, planla et angrep. Anna, som var klar over dette, klarte å liste ut ei tjenestejente med informasjon om svenskene, til de norske styrkene som oppholdt seg ved Stein gård. Angrepet gjenstod. Her kom Poul Putten inn, som sammen med Thore Hovland påtok seg oppgaven å lede de norske styrkene mot Norderhov.
Senere under angrepet ble Putten skadet i foten av en svensk kule, idet han selv kastet en korde i svenskens skulder. Svensken fikk straks etter et dødlig hugg i halsen av Hovland. Offiseren Hovland ble hedret med stor festivitas for sin dåd. Puttens innsats var like verdifull, men han var av lavere rang og fra en husmannsplass, derfor ingen stas på ham. Ikke før 17. mai 1845 da bautaen du står ved nå, ble reist og avduket, forøvrig på stedet hvor huset hans stod i sin tid. Og Putten? Han måtte tilslutt amputere foten og valgte skredderyrket, grunnet sitt nye, hemmende handicap.
