Jeg nyter livet på landet og kan ikke tenke meg å flytte til sentrale strøk. Jeg har byen 20 minutter hjemmefra og skal jeg til hovedstaden må jeg regne med en times tid i bil. Jeg har ikke for vane å kjøre kollektivt, for det går sjelden slikt forbi meg. Det er snart bare skolebussen som går morgen og ettermiddag.
Jeg liker at jeg bare kan lukke opp døra på verandaen på morgenen, så kan de firbeinte lufte seg selv mens jeg er på badet. De kattene som ikke har tilbragt natta inne sitter stort sett klare på verandaen for å komme inn. Hvor ivrige de er varierer litt etter musetilgangen på natta virker det som.
Livet på landet er trivelig når man har unger også, da kan de gå ut og leike. Man trenger ikke mange leikene heller, det er så mye annet å holde på med. Snart er Sofie så stor at hun klatrer til toppen av det meste regner jeg med.
I veikanten vokser det både blåbær og bringebær, det er det mange som setter stor pris på.
Livet på landet er til for å nytes, vil du har folk og leven rundt deg så må du oppsøke det. Isteden kan du sitte fredelig i solnedgangen og bare nyte mørket som etterhvert senker seg rundt deg. Jeg tilbringer flere timer ute enn inne fra sein vår ut ut til tidlig høst. Jeg kler gjerne på meg litt for å kunne sitte ute på verandaen og lese ei bok.
På verandaen har man stort sett selskap av noen firbeinte, både hunder og katter. De kommer for kos og da kan jeg passe på å stikke bare føtter inn under pelsen deres og få litt ekstra varme. Jeg nyter livet på landet.
Hva er lykke ? Er det en tilstand som varer, eller er den små blaff ?
Hva svarer man på spørsmålet: Er du lykkelig ?Akkurat nå ? Eller mener du ellers om dagene ? Var jeg lykkelig da jeg våknet ? Burde jeg være det ?
Jeg er fornøyd med livet mitt. Men lykken kommer til meg i små blaff. Lykken er verdifull og ganske sjelden. I alle fall i forhold til andre følelser som renner gjennom meg i løpet av en dag...
Første ferieuka var jeg og Patran på tur til Lærdal og omegn. Andre ferieuka mi var jeg på tur med Kenneth og Ingrid i Telemark. Jammen så har ikke Patran tatt seg tid til å komme hjem når jeg hadde tredje ferieuka mi. Den uka ble det ikke noe overnattingsturer, men jammen fikk vi til litt av hvert av dagsturer.
Siste helga i ferien var jeg så heldig å ha Sofie på overnatting, da sneik vi oss en tur til Merethe og Marius. Vi måtte jo sjekke om Merethe hadde reparert kua, som Varga hadde herjet litt hardt med. Den var jo så grom, så når den er reparert så får den nok holde seg i nærheten hele tiden.
Siste ferieuka mi blir det overnattingstur med Wenche Lill med plan om å gå fra Bukollplassen og ned ved Storekrakhytta i Hedalen. Da må vi få fint vær og det blir vel bading i bekken når vi kommer fram som vi gjorde sist. Blir nok sikkert ikke bedre badevann i år enn det var i fjor.
Litt effektiv har jeg vært på nettet i det siste, så nå er bursdagsgaver til både Patran, Ingrid og Sofie klare. Mye av adventskalenderen til Sofie er ferdig, så da er det bare å begynne å tenke på julegaver. Godt med alt som er unnagjort.
