Nyttårsaften

 

Det var mye som skjedde på nyttårsaften før det var på tide å titte etter noen raketter. Jeg hadde en runde på ski med Pink, det kunne du lese om i går. Jeg plukket opp Dua mi, for vi skulle tilbringe nyttårsaften sammen. Tenk så heldig jeg var som fikk besøk av henne. Vår nyttårsmeny besto av julepølse, kokt potet og ertestuing.

Etter middag og litt desert så ble det badekaret med Lano for liten og Lano for stor. Hun har blitt så stor nå at hun har skjønt å skru på og av korker. 

Det har hun ikke gjort tidligere når hun har badet her, men hun kan ha gjort det hjemme hos seg selv. Det var veldig gøy å skru av og på lokket og fylle krukka med vann, for å tømme det ut igjen.

Skøyeren til bestemor det. Hun er bare blid her og er veldig til å ape etter det en gjør og sier.

Storkoser seg med mye vann som hun kan sprute med.

Ferdig! Da drar hun opp proppen og står klar for å bli løftet opp i håndkle.

Er jeg ikke rask nok så kommer beinet på kanten også. Hun har nok samme dose tålmodighet som meg og mamman sin. Slett ikke mye med andre ord.

Flink jente til å pusse tennene sine er hun også, til og med jekslene får en puss. Så er det på med pysj og på tide å finne senga. Vi var så heldige å få med oss 3-4 raketter som ble avfyrt til glede for andre unger på andre siden av elva. Så da har hun fått med seg alt som er verdt å få med seg på en nyttårsaften. Klokka 20 så sov hun i senga si og jeg hadde resten av kvelden til litt tv titting, lesing og litt surfing på sosiale medier.

Det var ikke mange rakettene klokka 24 heller. Jeg bor på et veldig fredelig sted sånn sett. De få som var var ikke så gode å få tatt noe bilder av, for snøen lavet ned i rikt monn hele kvelden egentlig.

Jeg gikk ut på verandaen for å ta bildene, men gikk fort inn igjen. Det var ingen fornøyelse å stå der, surt og snødrev. Jeg kunne hentet meg jakke, men jeg måtte jo følge med om Sofie voknet. Da var det jo like greit å gå inn for å varme seg mellom slagene. Fem over tolv var siste raketten avfyrt og julefreden senket seg igjen.

Jeg har sans for raketter jeg, men det er så mange som slett ikke skulle hatt de i sin besittelse, så jeg støtter forslaget om offentlig oppskyting og forbud mot privatoppskyting. Du vil alltids ha de som bare må gjøre det av likevel, men man får begrenset skadeomfanget mye.

Det var et par naboer som hadde slike ildkuler som lyste lenge på bakken. Jeg hørte ikke at det kom noe lyd fra dem. Eller kanskje det var to UFOer som landet? I år skal jeg bli feitere, latere og full av humørsvigninger samt unngå frisk luft, sol og fysisk aktivitet. Med tanke på hvor dårlig det pleier å gå med nyttårsforsettene mine satser jeg på at det slår feil i år også.

Julaften med Sofie

For andre gang fikk jeg lov å feire julaften med denne blide frøkna her. Tenk at noen takker nei til den gleden...

Sofie har oversikt over hvor Patran er til en hver tid. Hjelper ikke å ha satt seg til bords, når denne fremdeles er løstvilt.

Tante er veldig grom, men julaften fikk hun et problem. Det var mange der som hun synes mye om. Da ble det litt på rundgang hvor hun havnet. Men hun hadde ikke så god tid til å sitte å hvile seg.

Det var en liten stund til ribba var ferdig, så da var det litt leiking.

Endelig ble det pakkeåpning. Da er det greit med litt hjelp fra onkel for å komme igang.

Alltid spennende med pakker. Hun har fått god trening nå med både bursdag og pakkekalender før julaften.

Bøker er alltid noe hun blir glad for å få.

Men stabelen med gaver var stor, så det var bare å krabbe etter en ny.

Når onkel jobber hos Volvo Maskin så må man så klart får en volvo maskin i julegave.

Da er det greit med litt hjelp fra mamma med å få den ut av esken sin.

Når en er ferdig med å pakke ut egne pakker, da kan man sjekke hva slags godteri oldefar har fått til jul.

Så hadde klokka passert både vanlig leggetid og nærmet seg halv ni på kvelden, da ble det litt lettere antrekk og en runde for nattakoser.

Lillejulaften ble det jul her

Lille julaften ble julevasken tatt og julepynten funnet fram. Jeg var til og med i skaukanten for å sage ned ei gran til juletre. Julelysene ute ble satt opp tidlig i desember, men inne hadde det ikke kommet opp mye julestemning.

Polarstjernen

 Små metallstjerner har hengt i stuevinduene like lenge, men lille julaften så kom det fram flere julenisser. Det ble strøket juleduker og hengt opp julegardiner på kjøkkenet.

Juletreet ble ikke helt i taket i år, for det var litt skakt i stammen, men jeg gadd ikke vabbe så langt i løssnøen.

Jeg har et lite ett i plastikk også, det har jeg hatt siden jeg var liten. Det var ett av de første kunstige trærne som kom.

Jeg prøver å komme i julestemning, men den er sein i år. Men om man prøver hardt nok så kommer den sigende. Det hjelper på med nyvasket hus og litt julepynt. Lukten av gran i stua og mat i kjøleskapet. Klementiner på bordet og røde epler på fatet.

Man trenger ikke ha huset fult av folk for å trives og kose seg. Jeg trenger bare mitt eget selskap. Patran har vært litt til og fra i jula. Julaften var vi alle samlet hos Kenneth og Ingrid. 

Julekulene glitrer på treet

Det beste med jula er å ha fri, slippe vekkeklokke. Det er litt i kaldeste laget til å finne på noe særlig ute, men litt har jeg nå holdt på med når jeg har hatt fri. På lørdag skal jeg feire bursdagen til Ingrid, så da blir det nok noen bilder.

Bare julemusikken med "du grønne glitrende tre god dag" som mangler i stua nå.

Rølpestemning i vinduskarmen på kjøkkenet

Nyt romjula, så får jeg se hvor lenge julepynten varer denne jula.

Romjul

 

Romjul er perioden mellom julehelgen og nyttår, det vil si fra og med tredje juledag 27. desember til og med nyttårsaften 31. desember. Tradisjonelt var julefeiringen rammet inn av de viktige høytidsdagene Jesu fødsel 24. desember og Hellige tre kongers dag 6. januar. Romjul eller romhelg ble da en betegnelse på den mellomliggende perioden. I betegnelsen romjul er første ledd brukt overført med betydningen 'fri, ubundet av loven', det vil si 'som man ikke er lovpålagt å helligholde'. Dette i motsetning til lovpålagte helligdager med arbeidsnedleggelse, faste eller lignende.

I norrønt ble adjektivet rúmheilagr brukt om en dag 'som ikke er hellig etter loven'. Også i romjulen var det viktige festdager. Før reformasjonen i 1537 feiret man også i Norge Staffansdagen 26. desember. Stefan var kristenhetens første martyr, som ble steinet til døde. Både i Norge og særlig Sverige hadde man skikken med å ri «staffan». Det innebar at man andre juledag red om kapp til åpne brønner å vanne hestene. Barnedagen 28. desember ble feiret til minne om de uskyldige barn som Herodes den store lot drepe. Dagen etter var minnedag for erkebiskopen Thomas Becket av Canterbury, som ble drept foran alteret i sin egen kirke i 1170.

Vintersolverv

 

Vintersolverv er årets korteste dag. Nærmere bestemt står solen på denne dagen på sitt laveste nivå i løpet av året. Denne astronomiske hendelsen kan forklares med at jordens rotasjonsakse vipper i forhold til jordens baneplan.

Denne datoen markerer også vinterens første dag, selv om den meteorologiske vinteren begynner tidligere."Mens de astronomiske årstidene eller kalendersesongene begynner med jevndøgn (vår og høst) og solhverv (sommer og vinter), begynner de i meteorologien tidligere og tilsvarer perioder på tre hele måneder", som indikerer at den meteorologiske vinteren begynner 1. desember og slutter 28. eller 29. februar. Men offisielt, fra et astronomisk synspunkt, starter vinteren i år fredag 22. desember 2023 nøyaktig kl. 04.27 (Paris-tid).

Men det er noen gode nyheter i forbindelse med vintersolverv. Fra og med fredag 22. desember 2023 blir dagene lengre, med flere minutter dagslys hver dag frem til den første sommerdagen. Solen vil dukke opp tidligere og tidligere, og gå ned senere og senere.

Viking jul

Slik feiret vikingene jul, det skulle drikkes og det skulle spises hest. Julefeiringen begynte i heimen, så gikk det over i sosialt samvær. Folk kom gående og kjørende med hest og sleder med skinnfeller over skuldrene. Høvdingen i området hadde invitert til midtvinterblot. Gjestene hadde med seg tønner med øl, mjød, mat og kanskje noen dyr som skulle slaktes. I langhuset på storgården var det fyrt opp i ildstedene og pyntet. Det var klart for julefeiring på vikingvis.

Det er vanskelig å si akkurat når julefesten i vikingtida ble holdt. Men det var trolig rundt den tiden sola snur, som man sier. Det har nok å gjøre med at jól er en tradisjon som er langt eldre enn vikingtida. I mange gamle kulturer var det vanlig å ha fester i forbindelse med års-syklusen. Plasseringen av julefesten har nok hatt å gjøre med veldig gamle tanker om at man må gjøre noe for gudene slik at de bringer sola tilbake. Vikingene kalte festene for blót. Dette var offerfester til ære for de norrøne gudene. Det var ikke bare i jula det ble holdt slike fester, men også på midtsommer og i overgangen fra høst til vinter.

I kong Håkon den Godes saga skriver sagaforfatteren Snorre Sturlason at tidligere så ble jul holdt midt på vinteren på hökunótt, som var 13. januar. «Det blev holdt tre nætters jul», skrev han. Dette passer bra med vikingenes kalender, sier Herleik Baklid. Vikingene delte inn året i to årstider, fra 14. oktober var det vinter, og fra 14. april, sommer.

Midt på den strengeste vinteren reiste folk for å delta på julefesten. Kanskje var det en kjærkommen begivenhet på en tid av året hvor det ellers ikke var all verdens å finne på. Trolig ble disse julefeiringene feiret på storgårdene. Vi kan forestille oss at høvdingene har invitert sine venner med sine hustruer for å markere midtvinter. Det har vært en ganske stor fest. Så er spørsmålet hvem som betalte for gildet. Var det høvdingen alene? Eller var det bøndene i fellesskap som har tatt med sitt for å spise og drikke. Mest trolig det siste. For det kunne bli ganske dyrt å servere 300 til 500 personer. Folk samlet seg i langhuset. Bygningen var kanskje flere titalls meter lang og det var høyt under taket. Man fikk god fyr på ildstedene så ikke gjestene skulle fryse seg skakke. Det var ikke snakk om fire timers fest også dra hjem i igjen. Nei, det å dra til en gård for å feire, det kunne ta lang tid. Dette var store fester som varte i tre-fire dager.

I Håkon den Godes saga forteller Snorre om hvordan et tradisjonelt blotgilde foregikk. Etter hedensk skikk skulle alle bønder komme dit hvor hovet var, som da var langhuset eller kultplassen. De skulle ta med sine matvarer til så lenge blotet varte. Og ved gildet skulle alle ha øl. Videre skriver han at det ble drept alskens «smaler og hester», men alt blodet som fløt av dem, det ble kaldt «laut», og bollene som blodet stod i ble kalt«laut-boller».

Så skulle man ta kvaster, og med dem skulle man «farve stallerne (altrene) røde og ligesaa hovets vægger uden og inden, og ligesaa stænke det paa mændene». Kjøttet skulle man koke. Det skulle være ildsteder midt på gulvet i hovet, og over dem hang det kjeler. Høvdingen skulle «signe bægret og al blotmaden». Så var det tid for å skåle, og først skulle man signe Odins beger og drikke for kongens seier og makt, ifølge Snorre. Siden skulle man drikke Njords og Frøys beger for godt år og fred. Det var også vanlig å drikke Brages beger, for å minnes sine gravlagte venner, skrev Snorre. Det er åpenbart at det har vært noen ritualer. Om de kastet blod på veggen og eventuelt satt noe blod på i ansiktet på de som utførte ritualet, det kan man ikke se bort ifra. Trolig skilte ikke julefesten seg noe særlig fra andre fester slik som midtsommerblotet.

Den eldste kilden som nevner jul, er et skaldekvad om Harald Hårfagre fra slutten av 800-tallet. Det forteller at kongen var lei av juletid med inneliv, gryter og varm kvinnestue. Her får man inntrykk av at jula kanskje ikke var så ulik slik vi kjenner den i dag. Men Harald ville ut å «drikke jul» på havet. Der skulle han ta opp Frøys leik, ut og slåss.

Øldrikking til jul forble en viktig tradisjon når den kristne julen skulle feires. Ifølge Snorre gjorde Håkon den Gode det til lov at «jula skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av en mæle malt», eller så vanket det bøter. Julehelgen skulle holdes så lenge ølet varte. I Gulatingloven av 1100 ble det bestemt at bonden kunne miste gård og grunn om han ikke hadde brygget øl tre år på rad. Gildet var en gest til gudene. Man ofret og ga en gave til gudene på vegne av fellesskapet, så spiser man kjøttet og drikker det som ble gitt til gudene. På en måte er dette et måltid mellom mennesker og guder. Det ble nok fremført skaldedikt og sagaer. Høvdinger var selv ganske godt belært i kunsten å fortelle.

Det ble fortalt om vågale reiser til havs, om kongens enestående gavmildhet, og om ravner som frydet seg over fiendenes blodige lemmer. Kanskje ble det også sunget og fremført musikk. Vi kan se for oss at festen ble temmelig livlig ettersom timene skred inn i vinternatta. De viste religiøsiteten sin ved praksis heller enn ved trossetninger og bønner. De hadde i alle fall ikke behov for å feste dette i skrift slik vi ser i kristen tid. Det var ingen som var prester på heltid, men høvdingene tok ofte rollen med å lede ritualer.

Folk var nok religiøse på den måten at de har hatt merkedager hvor de har ofra eller festa til ære for og for å påvirke guder. Da hvilken gud som skulle passe best. Det ble drukket for godt år og fred, sier kulturhistoriker Herleik Baklid. Vi må huske på at årsveksten og freden var sentrale ting i tiden. Å få avling og mat var man avhengige av, det var ikke så enkelt å få tak i mat hvis avlingene slo feil. Dessuten var det en del ufred i landet og uroligheter. Men like mye handlet nok feiringene om å det å skaffe seg lojalitet blant folk. Det ble sannsynligvis slaktet og spist mye hest. Det er kjøtt som er knyttet til Odin. Så spiste man også alt annet kjøtt, men hestekjøtt er det som man sterkest kobler opp mot den førkristelige kulten.

I Gulatingloven ble det lagt ned forbud mot å spise hest. Det var trolig fordi det var knyttet til hedensk praksis. Det hadde nok også å gjøre med at hesten var veldig viktig som arbeidsdyr og transportmiddel. I Håkon den Godes saga forteller Snorre om da kongen skulle delta på høstblot på Lade. Men Håkon vegret seg mot å ta del i trøndernes tradisjoner. Han var oppvokst i England og var kristen. På festen drakk han øl av hornet, men gjorde korstegn først. Noen av bøndene ble skeptiske. «Hvorfor gjør kongen slik?». Sigurd jarl forsvarte Håkon; «han gjorde hammer-merke», løy han. Neste dag ville bøndene at Håkon skulle spise hestekjøtt. Det ville han ikke. De ba han drikke suppen, eller i det minste spise fettet. Men det ville han heller ikke. Og da var bøndene nær ved «gå imot han».

Det er flere teorier om hva som var bakgrunnen for jól. Det å ofre til gudene i håp om et nytt godt år, ser ut til å ha vært en del av det religiøse aspektet. I skaldediktet Ynglingatal får vi høre om at det var en rekke uår i Uppsala. Kongen Domalde ofrer både dyr og mennesker. Til slutt lar han seg selv ofre på vinterblotet. «Fordom de hende, dei farga jordi, sverd-kjempur, med kongeblod», kvad skalden. Om historien er sann eller oppspinn vites ikke.

Julens myter og overtro

 

Den urnordiske kulturen vokste fram i et krysningspunkt mellom tre tradisjoner: den germanske, den keltiske og den samiske. Også juletradisjonene våre bærer i seg denne kulturarven. 

Den moderne sjøsamiske julefeiringa skiller seg lite ut fra den norske. Tidligere var det er del folketro knyttet til jula, og noen gamle skikker lever ennå i beste velgående. En tradisjon i Manndalen som sies å ha eksistert i ”uminnelige” tider er Nissetoget på nyttårsaften. Skikken er helt enestående for Manndalen, og beskrives som en viktig kulturbærer i bygda.

Eldre ungdommer og voksne kler seg i skumle, fryktinngytende masker, laget av skinn, tøyfiller, bein, tang og tare, og ellers hva man måtte ha for hånden. Deretter møtes de på kvelden nyttårsaften og går i tog gjennom bygda. Hensikten er å lage mest mulig støy og spre frykt rundt seg. Ferden ender med dans og spetakkel rundt et stort bål.

Maskelaging er for mange en viktig aktivitet i romjula, og kreativiteten er stor. På 80 og 90 tallet hadde man også kåringer av ”fineste” nyttårsmaske. Ingen vet når og hvor skikken komme fra. Lignende skikker finnes rundt i verden. I Ungarn regnes de såkalte ”busjoaras” som noe av det mest spektakulære innen folkefestivaler. I byen Mohács møtes unge menn forkledd i groteske masker til en årlig seremoni. De lager spetakkel i gatene, og angriper kvinner med strømper fylt med mel. Tidlig på nyttårskvelden arrangeres en langt snillere versjon av nissetoget for barna.

På julekvelden er det viktig at det er vann nok i både hus og fjøs, og øsen må henges ved vanntønna, for at julekallen skal finne vann å drikke for sin tørst. Hvis han ikke finner vann, suger han blodet av husets folk, slik at de blir syke, eller han kan forvolde annen ulykke som vil skje i nær framtid. Alt av håndarbeid og også vedhugging, skulle vært unnagjort før julaften. Dersom det var nødvendig måtte det skje på formiddagen. Om julekvelden og julenatt forbød folk barna å gå på ski. De sa til barna at da tok julekallene (juovlagállát) mot dem i en sekk.

Om julenatten kunne man høre og se mye rart av både kjørende og gående vesener, og hvis man var kaldblodig nok, kunne man også få se ting. Dersom du har et spesielt ønske, bør du stille deg på en hovedvei, i et kryss, der veien går til tre kanter, frem og tilbake og til en av sidene. Du begynner først å høre den en tingen etter den andre, og det ene er fælere enn den andre, men du må ligge eller sitte helt urørlig i den stillingen du først inntok. Du vil se høre og kjenne de skrekkeligste ting, men du må ikke svare eller gjøre noe. Dersom du klarer dette til alt er overstått, vil det endelig komme en person til deg med spørsmål og hva du egentlig ønsker. Da først skal du svare, og ønsket vil bli oppfylt.

Fordum tillot sjøsamene ingen å gå ut og kike inn gjennem vinduet nyttårsmorgen. Det var forbudt, for da kan en se hvem som i det nye året dør av dem som er der inne. De fortalte at engang gikk en gårdsdreng ut og kiket gjennem vinduet, mens de andre satt omkring bordet og spiste nyttårsmorgen. Han så at husbonden satt ved bordet uten hode. Drengen ble forferdelig redd og fra den dag var han sinnssvak. Husbonden døde samme år.

Når jula nærmet seg ble det en travel tid i huset. Presanger skulle lages til alle, Kvinnene strikket votter og sokker. Guttene laget forskjellige småting til de voksne. Barna fikk biler og båter. Jentene fikk dokker. Etter hvert begynte julebaksten. Det ble bakt lefser og andre småkaker. Lille juleaften var det reingjøring

På juleaften ble det lagt julegrøt i fjøsen. Stearinlys i alle vinduene. Så spiste vi julegrøt, smakte på julekakene og sang julesanger. Deretter var det tid for utdeling av julepresanger, spenningen var stor. Det ble som vanlig presanger som familien sjøl hadde laget. Men noen ganger ble vi overrasket med nye kommager. Det var en stor presang. Spesielt dersom den var laget av Bernard Helena (Helene Iversen). Hun hadde så fin fasong på sine kommager. Kommagtuppene var så fine som passet perfekt til ski stroppene. Helena Pedersen, Ysteby var også veldig flink til å sy kommager.

På første juledag skulle alle være hjemme. Det var kun lov å gå i kirka og i forsamlinger.

2. juledag gikk en gjerne på besøk til naboene. Det var ikke vanlig å bli invitert. På slike besøk smakte man gjerne på naboens julebakst. Juletre var ikke vanlig i læstadianer familier, men ofte kunne foreldrene gi etter for barnas ønsker.

Julegaver

Høydepunktet på julaften for mange, særlig barn, er å åpne julegaver. Julegaver er en gammel skikk med røtter til 1100-tallet, men ble likevel ikke vanlig før etter midten av 1800-tallet. I mange land er det ifølge tradisjonen julenissen som kommer med gavene til snille barn. I Norden er det vanlig å åpne gavene på kvelden julaften. Gavene kan også legges under juletreet før de åpnes etter julemiddagen julaften. I en del land åpnes julegavene første juledag.

Skikken med å gi julegaver er gammel. Julegavene var opprinnelig gaver som ble utvekslet mellom høy og lav i samfunnet. I Norden kjenner vi til julegaver tilbake til Eirik Jarls hoff på 1000-tallet. Han ga gaver til sine menn på åttende dag jul, det vil si nyttårsdagen, slik skikken var blant fyrster i andre land, forteller sagaen. I middelalderen var det særlig tjenestefolk som fikk nyttårsgaver. Skikken ble etter hvert flyttet over til julaften, men på midten av 1600-tallet delte man fremdeles ut gaver på nyttårsaften. Julegaver ble likevel ikke vanlig før etter midten av 1800-tallet. De vanligste gavene til barna den gang var nye klær som strikkede votter, sokker og kofter.

Julekaker

 

De flittigste julekakebakerne her i landet har ofte som mål å produsere sju sorter med småkaker. De har som regel også sterke meninger om hvilke kaker dette skal være, for at tradisjonen skal oppfylles fra år til år. Men mange av kakene har sin opprinnelse utenfor Norges grenser, før norske slikkmunner fanget dem opp, og kakene slo rot her. Og kakene begynte ikke som julekaker. Det var først på 1800-tallet, da komfyren ble allemannseie, at julekakelista begynte å likne på den vi har i dag. Men før det kom kakene dansende over norgesgrensa etter tur gjennom århundrene.

På 1700-tallet er det ingen småkaker som er definert som julekaker. Det er på 1800-tallet at det tradisjonsbegrepet dannes.  Før dette er det litt uklart hvilke kaker som ble brukt spesielt til jul, ofte ble de brukt generelt til fest. Det som var av juletradisjonsmat var også mat som ble brukt til påske og pinse. Det første sporet av skikken med de sju slagene er fra en rundt 100 år gammel beskrivelse fra et sted på Vestlandet. Det som beskrives er imidlertid ikke en julefeiring, men et bryllup. De hadde blant annet store lefser, og oppå der to skiver med brød, og to typer kake oppå det igjen. Det var typer bakverk som vi ikke regner som så fine nå lenger, men det skulle være sju slag,

I boka Ganens makt deler Notaker julekakene inn i tre kategorier. De som stekes i jern, de som lages i smult og de som inneholder gjær eller bakepulver, og stekes i ovn. Av disse er jernkakene de som har lengst røtter her i landet. Jernkaker er i alle fall tusen år gamle, og de fleste var runde. De firkantede jernene er dokumentert i Europa fra 1400-tallet, men er særlig mye brukt i de nordlige delene av kontinentet.

Julekaker er bakverk som spesielt er knyttet til juletradisjonene. Tradisjonelt skulle man i Norge ha «sju slag» kaker på bordet til jul, men det er ulike oppfatninger om hvilke kaker dette skulle være. Eksempler på julekaker er fattigmann, goro, hjortetakk, krumkaker og berlinerkranser, men den opprinnelige julekaka var et hevet rugbrød med tørkede frukter.

Juletradisjoner

 

Norsk julefeiring er basert på kristne tradisjoner, med innslag fra norrøn midtvintersfeiring og jødisk hannuka. Og det dukker stadig opp nye tradisjoner. I ukene før jul er det vanlig at bedrifter, foreninger og vennegjenger har julebord; en førjulsfest med julemat. Det er folksomt på byen i helgene, når restauranter og utesteder i sentrum fylles opp av julebordsgjester.

Lille julaften, 23. desember

Mange familier har egne tradisjoner denne kvelden, som å pynte juletreet og lage pepperkakehus, og mange spiser risengrynsgrøt med sukker, kanel og smørøye. I grøten gjemmer vi en mandel, og den som finner mandelen i sin porsjon, vinner en marsipangris! Risengrynsgrøt er en rett med lange tradisjoner; det er nemlig det fjøsnissen spiser! Blir det grøt til overs, kan man lage riskrem av restene – servert med rød saus er dette en vanlig dessert etter julemiddagen. På landet setter mange ut en skål grøt nissen.

Julaften, 24. desember

Julaften er høydepunktet i norsk julefeiring. Første del av dagen brukes gjerne til panikkartet handling av de siste julegavene eller til en stille stund i kirka. Klokka fem ringes jula inn, og de fleste spiser julemiddag hjemme eller hos slektninger. Julegavene er på forhånd lagt under juletreet, og pakkes ut på kvelden. Ettersom dette er en typisk hjemmekveld, er de fleste restauranter og utesteder stengt på julaften, og det er stille i gatene.

Den mest utbredte julemiddagen er svineribbe, men også lutefisk, pinnekjøtt, kokt torsk, skinkestek og kalkun er vanlige retter. De fleste fiskerestauranter og restauranter med norsk mat serverer julespesialiteter i november og desember. Mange tar gjerne en juleøl til maten – et mørkere og mer krydret øl som kommer i butikkene i november.

Før jul pynter vi huset med kranser, nisser, engler, hjerter, stjerner, og kanskje en julekrybbe eller et pepperkakehus. Stadig flere pynter huset også utvendig med lys og kranser. Det er vanlig med juletre i stua. Treet har stjerne i toppen og dekoreres med glitter og annen pynt. Ta turen til et av byens julemarkeder hvis du vil kjøpe tradisjonell norsk julepynt.