Utsikten fra Fløyen

 

Etter en liten femminutter på hotellrommet så finner vi ut at vi skal gå mot Fløyen og kanskje ta banen opp på toppen. I fjelltoppjaktens eldorado, så måtte vi i det minste sjekke inn på en topp når vi var i Bergen. Det er begrenset på lengden man går når man har med ei som er 3.5 år. 

Bergen har et stort havneområde og det ene store skipet etter det andre ligger side om side der. Statsråd Lehmkuhl er et majestetisk skip som lå der hele tiden vi var der. Statsraad Lehmkuhl er et av verdens best bevarte seilskip, og er tilbake i Bergen denne våren etter ett år på ekspedisjon.

Eksport av tørrfisk og import av korn var de viktigste handelsvarene. Bryggen var en av Hansaforbundets utenriksstasjoner, og hansatidens bystruktur, inspirert av både norske og europeiske byggetradisjoner, ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 1979.

Hele Bergen er dekket av brostein i gatene, der er asfalt et sjeldent syn i bakgatene. Vi gikk opp veien som går opp ved hotellet jeg og Patran lå på sist vi var i Bergen i 2014. Her fikk jeg tilfeldig se en stolpe, så da scannet jeg den i forbifarten. Totalt ble det 3 stolper i løpet av Bergensoppholdet.

Til og med fotgjengerovergangene er laget i brostein i forskjellige farger.

Det var ikke kø utenfor Fløybanen, men det var ganske tett med folk inne.

Jeg eier ikke køkultur, så med litt spisse albuer blant en flokk utenlandske turister, fikk Sofie en kremplass på turen oppover i vogna.

Halvveis er det to spor, slik at vognene kunne passere hverandre.

Sofie har vært opptatt av utsikt siden hun var bitte liten. Utsikt er til for å se på.

Bergen by er stor når du ser utover fra Fløyen

Bergen havn, ute på tuppen av halvøya ligger akvariet som vi skulle besøke dagen etter. Vi måtte planlegge aktiviteter litt etter værmeldingen. Det kom heldigvis ikke så mye regn som det først var meldt, men noen skurer ble det.

Siden det var spådd ganske mye regn på ettermiddagen på tirsdag, så fant vi en restaurant på vei tilbake til hotellet som vi kjøpte med oss litt vårruller og et par gryter for å spise på hotellrommet. 

Sofie er ikke skvetten, hun kan godt sitte på armen til Trollet hun.

På Fløyen ble det iskrem og der var det to veldig nærgående ender, til Sofies store fryd.

Vi spiste ikke mat her da vi hadde bestilt mat vi skulle plukke opp på hjemveien,

Jeg tenkte ikke på at det skulle være Festspillene i Bergen helga etter at vi var der. Så det var endel begrensede tilganger rundt hotellet vårt, som lå vegg i vegg med Sverresborgfestning. Bergenshus festning er en del av samme området som er avstengt, men vi kom oss inn på deler av området .

Det er mye informasjon om Fløybanen på område.  Allerede i 1895 ble tanken luftet om et transportmiddel til Fløyen, og bak idéen stod bergenseren og stortingsmannen John Lund. Bystyret godkjente prosjektet under forutsetning av det skulle bygges en elektrisk drevet «taugbane». Mot en årlig avgift sa kommunen seg villig til å avstå en fire meter bred trasé i nevnte område. Regjeringen bifalte konsesjonsbeslutningen den 10.oktober 1896. Konsesjonsinnehaveren klarte ikke å skaffe nødvendig kapital, og dermed ble prosjektet henlagt.

Idéen ble tatt opp igjen i 1907. Kabelbaneprosjektet i Bergen ble snart kjent over hele verden, og europeiske aviser hadde oppslag om planene. A/S Fløibanen ble stiftet i 1912, og direktør Waldemar Platou ble selskapets første leder. Arkitekt for anlegget var Einar Oscar Schou, og ingeniør og anleggsleder var Erling Gjestland.

Høsten 1914 kom arbeidet med Fløibanen i gang. Arbeidet skulle opprinnelig ta rundt halvannet år, men første verdenskrig og materialmangel førte til store forsinkelser. Fløibanen ble åpnet 15. januar 1918 og ble raskt populær, både som transportmiddel og som en opplevelse i seg selv.

Mange statuer i Bergen, denne passerte vi på vei til restauranten for å hente middagen vår.

Restauranten hadde en åpen løsning inn til kjøkkenet. Og når du er liten og ikke ser over disken, ja da er det vel naturlig å gå rundt for å kikke bak disken. Sofie ble hilst blidt på av både kjøkkenpersonalet og kokken før hun ble med ut igjen med maten,

Etter middag og dusj var det barnetv og kos. Vi var jo tross alt på ferie og da er det litt andre regler som gjelder for små jenter. 

En vanlig dag i mitt liv

 

Hektiske dager om man skal følge med på mye. Ikke nok med at man skal mye, man skal dokumentere det også. Ja sånn for ettertiden... og om man ikke har så aldeles fremragende husk på hva man gjør når og med hvem. Ja da blir det noen seine kvelder for å komme litt ajour. 

Det er spådd varmere i været, så da kan det jo hende at klematrisen min spretter ut i full blomst. Nå synes jeg det har vært knopper ganske lenge, i forhold til det det pleier å være. Men så lærte jeg noe her en dag. Når det er en kald vår så varer blomstene lenger.

På 17. mai turen til Hallingdal så fikk jeg med meg ei tomatplante og en squash plante fra Inger Synøve. Jeg hadde ikke noe jord hjemme da, men etter jobb på tirsdag så kjørte jeg innom Plantasjen i Hønefoss for noen sekker med jord. 

Ja du veit vel like godt som meg at da blir det ikke bare de sekkene med jord som blir med hjem igjen. Men nok om det, på mandag husket jeg ikke på det før jeg var på vei hjemover. Ikke hadde jeg rukket det heller, for jeg hadde avtalt en tur med Wenche Lill. Vi var litt full booket forrige uke, så da fikk vi ikke skviset inn noe tur.

Vi pleier jo alltid å ha en tur litt utenfor distriktet, men så mye snø som det er i fjellet fremdeles så har planleggingen av den skortet litt også. Så da må man nyte livet litt på hjemlige trakter så lenge. Nok å gjøre i hagen, så på tirsdag tok jeg en skikkelig skuv der. 

Humlene har blitt litt ivrigere de siste siste dagene, så jeg har håp om at noen av alle disse blomstene på frukttrærne bærer fram både plommer, epler og moreller utover i sesongen.

Jeg rakk oppmøtetiden på Sokna og siden Garm hadde tinget plass på turen når vi møtte han på fredag da jeg og Ingrid var på tur, så var vi fulltallige på Blystadrunden på mandagen.

Det ble ei litt annen rute enn vi pleier å gå, for jeg hadde fått meg meg at det var kommet opp stolper ved lysløypa på Sokna. Jeg tok bare de vi gikk forbi, så jeg har ennå igjen tre stykker før det kartet er fullført.

   

17. maisløyfene får sitte på halsbåndene til vi er ferdige med mai, eller de faller av av seg selv.
 

På minnelunden ved kirka var det kommet opp en innretning som det var plassert lys inni. Jeg må nok ta meg en tur en kveld så jeg får se hvordan den egentlig er.

Her ligger alle de uunnværlige folkene, men livet går videre. Vi får nyte livet mens vi har det, det er ingen som vet hvor mye sand det er i sitt timeglass.

 

Standup Aid 2026

 

Jeg var så heldig å få låne bilen til Kenneth og Ingrid da jeg ennå ikke har fått tilbake bilen min. Det er helt vanvittig at det skal et en hel måned og vel så det på å reparere en skarve forskjerm og lykt. Greit at det var en påske innimellom, men nå synes jeg faktisk de har tatt seg i overkant mye tid. 

Jeg parkerte ved slottet som jeg pleier, fant fram stolpekartet og siktet meg inn på en liten runde i Oslo som jeg ville rekke før jeg skulle på Latter.

Jeg hadde kjøpt meg en billett til Standup Aid 2026 og skulle kose meg med alle blomstene rundt slottet. Det er nydelig i Oslo om våren med alle blomstene som er der i forhold til i Hønefoss.

Det er ikke så ofte jeg er på baksiden av slottet, for Dronningparken er stengt til det blir sommer.

Det er så lett å ta bilde av det samme når man er på samme stedet, men det er mye pent i storbyen.

Opp til inngangen på baksiden er det både alle og port.

Rundet hjørnet på slottet og fikk tilsnakk av gardemannen. Jeg tråkket visst på en helle på bakken utenfor gjerdet der. Trodde det holdt å holde seg utenfor gjerdet jeg. For å være ærlig så hadde jeg ikke sett disse hellene heller.

Jeg regnet med at krokusene var avblomstret, men regnet med at pinseliljene blomstrer fremdeles.

Det var litt tidlig ute for tulipanene her

Pinselinljene var i full blomst, lenge før det var pinse på kalenderen.

Men bedet langs gjerdet var fult av blomstrende tulipaner

Det var også en annen klokkelignende blomst som jeg også har sett ved rådhuset i Hønefoss i vår

Jeg fant ut at jeg rakk en tur nedover Karl Johan og ned til Stortinget og scanne stolpen der.

Forbi denne gjengen her som står utenfor Nasjonalteateret.

Der var det et hav av påskeliljer

Stortinget er et flott bygg.

Bommet med ei gate, så det ble litt omvei for å scanne stolpen ved rådhuset. Da ble det trappa ned mot rådhuskaia.

Det er mange flotte skulpturer rundt om i Oslo. Jeg liker best kunstverk som man kan se hva er og aller best skulpturer.

De roper liksom etter å bli tatt bilde av

Er det den til høyre eller venstre som er taperen i dette forholdet? Kanskje det er dama i midten som ender opp med det største tapet?

Rådhusplassen er stort sett folketom. Det kan jo hende det kommer av at jeg stort sett er i Oslo på ettermiddagene. Eller kvelden. 

Så ble klokka så mye at jeg måtte komme meg til Latter for å rekke showet jeg hadde billett til.

Det var to stykker som var morsomme Jonis Josef som var konferansier og Halvor Johansen. Resten av gjengen holdt barnehage humor med tiss og prump med innslag av sex. Da ler ikke jeg, det er dårlig fantasi bare.

Sabona er en bistandsorganisasjon som jobber for en bedre fremtid for menneskene i Zimbabwe, et konfliktfylt og dessverre ofte glemt land, langt sør i Afrika. Standup Aid er en av grunnpilarene i Sabona for å reise penger til det viktige arbeidet, og Latter har siden starten satt opp en årlig kremforestilling, hvor flere av Norges beste komikere stiller opp gratis og byr på en knallkveld! Inntektene går uavkortet til Sabona, og Latter er stolte bidragsytere slik at Sabona kan fortsette med sitt arbeid i å gi barn i Zimbabwe en fremtid.

Så var det bare å sette kursen mot bilen igjen for å komme seg hjem.