Skitur mot Patrisanersteinen

 Snuppa mi sitter klar i pulken for å gjennomføre, trolig årets siste skitur. Jeg fikk tilbud om å være med, for Varga har bare fått seg en eneste skitur i vinter. Jeg kunne også tenke meg en skitur, jeg liker å gå på ski i et behagelig tempo.

Ingrid starter friskt i vei med Sofie i pulken. Pink storkoser seg når hun får være med på skitur, og hun vil aller helst være helt først.

Vatga var ganske flink på lørdag. Virket som hun husket mye fra første skituren, så når vi gikk sammen eller etter noen var det full fart.

Vatga har bra steglengde og hun storkoste seg på tur.

Det var vel ikke noen underdrivelse at det var skikkelig påskestemning på skauen sist helg.

Slike dager må man bare kose seg

Planen var å finne ei bålpanne, som det er flere stykker som er plassert ut i området. Kenneth hadde nemlig med seg både pølser og lumpe i sekken. Så det var bare å glede seg til vi kom fram.

Utrolig lite snø så høyt oppe. Det var praktisk talt helt bart nesten helt opp på parkeringen.

Varga har skikkelig tjukk vinterpels, så en kan nesten grue seg litt til hun virkelig begynner å røyte. Hun har så vidt begynt, men det er ikke noe egentlig.

Sofie nyter livet oppå skinnfell og solbriller på nesa.

Ingrid holdt godt driv oppover alle bakkene. Den siste bakken er ganske seig. Der kom det til å gå som ei kule på vei hjem.

Jeg håper jeg rekker en skitur til før sesongen er helt over. Om ikke annet en tur på fjellet. Der må det da komme mer snø før påske.

På sletta før skiløypekrysset satte vi egentlig kursen mot Partisanersteinen som lå en kilometer unna omtrent. Men der begynte det å blåse ganske mye mer. Vi hadde praktisk talt gått i helt vindstille terreng i halv annen time.

Vi tok raskt avgjørelsen med å gå litt tilbake til den bålpanna vi hadde gått forbi i skikrysset. Her hadde jeg aldri vært tidligere, så det var artig å komme på et nytt sted, men av likevel i kjente trakter.

Sofie var begeistret over endelig å kunne bruke beina litt selv også.

Veldig praktisk at det er satt ut bord der, så en kan sitte litt bedre enn bare på et sitteunderlag på bakken.

Høyt der oppe er Hestebrenna. Greit å ikke karre oss oppover i vinden.

Kenneth var både kokk og fyrbøtter på turen.

Sofie ble sendt av gårde for å finne tørre kvister så vi fikk fyr på bålet.

Når Sofie har fått ei oppgave, så blir den raskt gjennomført.

Da gjenstår det bare å vente på at pølsene skal bli gjennomvarme og ikke svarte utenpå.

Det er ingen steder maten smaker bedre enn ute

Kan vel ikke akkurat si at Pink slapper av når det er grilling på gang

Etter pølse fortjener man litt sjokolade

Pass deg for dinosaurene som bor i Soknas djupe skoger

Ned igjen ble det ikke så mange bildene, da hadde jeg mest jobb med å holde meg på beina.

Når været er førsteklasses, når man gjør noe man liker i trivelig turselskap, ja kan dagen bli bedre da?

Kanskje man ikke behøver å vente helt til første mai med å ligge ute, kanskje en kan gjøre det allerede i påsken?

Hønefoss på kveldstid

 

Det er for lenge siden Varga har fått tid på egenhånd, så da ble det en kveldsrunde i byen, Ulempen med slike kveldsrunder er at det er få folk å hilse på. Ikke er det mange hunder å få snuse på heller.

Vi parkerte ved kirka, da ble det en kort runde i parken og elvelangs. 

Det er ikke mange mørke kroker i byen lenger.

Elvelangs var det mye is og dårlig strødd. Det har vært mye mildere her enn det det har vært hjemme.

Men om man gikk forsiktig på kanten så var det forholdsvis greit å gå.

Jeg holder fremdeles på å bli kjent med dette kompaktkamera mitt. Tror ikke jeg har tatt særlig bilder i mørket med det tidligere.

Når isen har begynt å legge seg så er det lite med fugler i elvekanten.

Siden det var lørdag kveld var det litt liv i byen, rundt serveringsstedene var det skråling og skriking som Varga lurte veldig på hva som egentlig foregikk.

Jeg er glad det har snødd her de siste dagene isteden, så vi har sluppet unna holka så langt. Is alle steder er dårlig turgrunnlag

På sommeren er det bobilparkering nede ved elva, der er det et velkomstskilt.

Litt trafikk fikk vi også med oss, men det var ikke så hyggelig. Asfalten var våt og det sprutet saltlake.

Jeg kan ikke si at Hønefoss kirke er noe fint syn som kirke.

Men selve bygget kan gå ann nå som jeg har blitt vant til det og ikke den staslige kirken som brant ned for 15 år siden.

Kos blir det mye av denne helga

Denne helga her har det skjedd mye, jeg er vel ikke akkurat plaget av å sitte rolig for lenge av gangen. Om du følger med så får du greie på hva vi har holdt på med. Det har vært solskinn, men ikke hos meg, så jeg måtte over på andre siden når jeg gikk tur.

Varga måtte få litt egentid igjen, det begynte å bli lenge siden fant jeg ut når jeg tenkte etter. Oliver og Varga fortsatte fra dagen før. De liker egentlig å smågnage litt på hverandre har jeg funnet ut. Ja for ingen av dem går ut av hundesenga. Ikke før det begynner å gå litt hardt for seg.

Jeg byttelånte bil med Patran i helga. På fredag var det nemlig skikkelig grisevær med snø som skulle gå over til varmegrader. Når man jobber på Kleivstua, så er det greit å ha 4WD til og fra jobb.

Så i dag har jeg og Varga jumpet rundt i Ampera elbil. Hun ble litt forundret når hun skulle hoppe inn i kofferten på den. Patran har gudskjelov litt ryddigere bil enn meg, så det var ikke så mye å områkkere før hun fikk litt plass.

Varga satt å tittet over seteryggen til vi hadde rygget ut av garasjen. Når vi kjørte nedover bakken så hadde hun allerede lagt seg ned, i påvente av at bakluka skulle bli åpnet så hun kunne gå ut. Det ble en snartur innom butikken, da satt hun og tittet over seteryggen i håp om at hun skulle få bli med inn. Men det går ikke.

Neste stopp ble Røsholmstranda og et lite glimt av solnedgangen, da fikk hun være med ut. På parkeringa var det speilblankt, men nede på stranda var det skikkelig våt snø som trakk inn i buksekanten. Når buksekanten blir våt, så trekker det ned i kanten på skoene og gjør sokkene våte. Så selv om du har tørre sko så blir du våt på beina.

Så dro vi for å se på et hus som skulle bli brent ned av brannvesenet. Det var egentlig det vi skulle nedover for, men med det vindværet som var i dag, så var mye mer av huset overtent enn det jeg hadde kalkulert med. Så egentlig burde jeg droppet solnedgangen. Sist jeg så på husbrann så tok det nemlig i overkant lang tid og jeg ble sittende å vente i evigheter. 

Da ble ikke Varga med ut, så for at hun skulle få litt egentid og sosialisering så fant jeg ut at vi skulle kjøre gjennom byen på vei hjem. Ta en liten stopp så Varga kunne få en liten runde i byen i mørket. Det viste seg å være en glatt opplevelse, så det  ble mye tråkking i kanten av der det var brøytet. 

Men Varga klarte seg veldig bra, til tross for isen alle steder. Med mye å snuse på så ligger hun ganske strøken når vi kom hjem igjen. 

Nå som det er mildt er kattene ute igjen. Så nå lever musene farlig rundt veggene her. Nettene er de stort sett inne, men det hender de ikke kommer når jeg roper på dem de siste kveldene. Men de sitter og venter på verandaen når jeg står opp på morgenen.

Det er ikke synd på dem, for jeg har laget hus til dem der med ulltepper. Jeg har stablet hagemøblene slik at de får ly både på siden og tak av gulvteppet som ligger der på sommeren. De har jo tilbudet om å komme inn på kvelden, så da bestemmer de selv. De er jo seks år blitt, så da veit de hvordan dette fungerer.

Helga byr på god mat, aktivitet og en time eller to med snuppa mi. Da blir det både kos og bading i badekaret før de tok henne med hjem igjen.

Vips så ble det en bitte liten fotoshoot. Hun har vokst bitte litt på de to årene siden det andre bildet ble tatt. Nyt lørdagskvelden!