Sommer på landet

 

Det er dette som er sommer. Sola skinner og fuglene kvitrer. Kleggen summer og dyra koser seg på utmarksbeite, etter en lang vinter inne i fjøset. Snart er det min tur til å se etter dem. Men jeg stakk innom etter jobb, da jeg så de befant seg like ved veien.

* *

De hadde tydeligvis en plan når jeg møtte på dem. De passerte meg og gjorde ikke antydning til at de så meg omtrent. Jeg var som luft, så det var bare å sette seg i bilen, snu og kjøre etter dem, slik at jeg kunne komme forbi.

Jeg trodde de kom til å stoppe for å spise i veikanten og oppover skråningen, men neida. Der var det straka vegen i godt tempo.

* *

Det ble mange bilder og noen filmsnutter for å sette stemningen.

Enn så lenge har de ikke blandet seg med noen andre, og de holder seg i en samlet flokk. Ei var litt etter og da var det litt rauting og et par små jogg, så var de samlet igjen. Det gjelds å henge på, for vente var ikke noe disse hadde i tankene. 

* *

Jeg ville ikke byttet bort en sommer på landet mot en sommer i byen. Jeg ville ikke sagt ja takk begge deler en gang. Kanskje jeg var budeie i mitt forrige liv...

Kuene er på en lang ferie og jeg ser virkelig fram til at jeg drar på ferie også. Bare været bedrer seg litt nå, så skal det bli riktig bra. Men det er jo bare å nyte det været som er, bare det ikke regner så kan en jo gå på fjellet.

Når Sofie var her på onsdag så sa jeg at jeg ikke kom til å hente henne i barnehagen neste onsdag, for da skulle jeg på ferie. Blir rart å være borte fra henne ei uke, for hun er trivelig selskap. De timene på onsdager da er det Sofie som styrer hva vi skal og hva vi skal ha til middag. Neste sommer eller så, så kan hun være med på ei ukes ferie med meg.

Gleder meg til helga i Halden som vi skal ha i august, sammen med Patran, før skolen starter igjen.

Det blir nok noen turer i skauen for å hilse på kuene i sommer også regner jeg med.

Så sent som på 1960-tallet var det vanlig at storfe beitet i skogen mange steder i Norge. Eldre mennesker kan godt huske dette. Skal produksjon av storfekjøtt i Norge bli mer økologisk og klimariktig, kan det trolig være en god idé igjen å slippe flokker med kyr løs i skogen vår. Mange bønder som driver med storfe vil gjerne gå i gang. Maten blir kortreist og dyrevelferden høy når dyra får gå fritt omkring.

Men samtidig står konfliktene i kø. Med skogeiere. Med jegere. Med hytteeiere. Med bilførere. Og kanskje også med turgåere. Kyrne som gikk på beite i den sørnorske skogen fram mot midten av forrige århundre, veide rundt 400 kilo. Storfeet som du nå kan komme til å møte i flokker på 25 til 30 dyr i skogen, veier opptil 800 kilo hver.

Hedmark har som målsetting i bli Norges største kjøttfylke. Sommeren 2015 slippes det 20 000 store kjøttdyr på beite i hedmarkskogen. Dyr på utmarksbeite blir kortreist mat. Dyrevelferden blir høy når dyra får gå fritt. For bøndene blir det samtidig både rasjonelt og rimelig å sende kyrne ut i skogen, slik bønder gjorde før i tiden.

Kombinasjonskua Norsk rødt fe produserer nå rundt 7500 liter melk i året. Og det blir kjøttdeig av kua når melkingen er over. Men vi drikker stadig mindre melk, forbruket er kommet ned på 1950-talls nivå. I stedet spiser vi mer kjøtt. Dermed er det heller store kjøttferaser som charolais og hereford mange bønder vil satse på.

Mengder med markblomster i grøftekanten, så det er vel reine salaten de spiser. Bare dressingen som mangler.

Flokken passerte og jeg dannet baktropp til de forsvant ned i grøfta. Riktig flinke til å gi god plass for å kjøre forbi dem. Det er jo begrenset med trafikk innover denne veien, så da seig de inn til siden.

Kalvene har blitt utrolig store på en kort stund. Nå er de snart halvparten av mora.

Nofence er en genial oppfinnelse, kuene har friheten og bonden ser hvor de er til enhver tid.

Kalvene holdt seg samlet i bakkant av flokken. De ville nok helst gjøre alt mulig annet enn å stresse hit og dit. De hadde ikke noe plan virket det som.

Det hadde vel vært litt mer effektivt å stått rolig for å spise isteden for å gå forholdsvis fort og nappe med seg gras etterhvert.

Når de nærmet seg grinda fant jeg ut at jeg skulle dra, for om de hadde tenkt seg dit, ville jeg få problemer med å kjøre ut på veien igjen. En slik flokk lar seg ikke stoppe om grinda står åpen og jeg kjører gjennom for å lukke den igjen.

Nyt sommeren! Den er her nå.

Beiteslipp på Hereforden

 

På fredag skulle endelig kuene få komme ut på grønt gras også. Jeg og Sofie var informert, så vi dukket opp for å få med oss sensasjonen, Det er gøy å se på når de kommer ut for første gang i sesongen. Da er det bare å søke dekning, for de løper det de makter.

Det er alltid en eller annen som ikke gir seg når en begynner å klø de litt. Om en trekker til seg handa så hufser de til for å få mer. 

De fikk litt kraftfor oppå restene fra rundballen slik at de ble satt fast i fanghekken. Brunstmåleren skulle av og nofence bjella på.

Kalvene hadde all verdens av tid og utnyttet den store ledige plassen til et skikkelig roteres. Det gikk bokstavelig talt så møkka skvatt til alle kanter.

 Det ble litt langtrekkelig for de minste, men litt tidsfordriv er aldri feil så lenge det inneholder vann og søle.

Minibonden og minibudeia fant raskt tonen og var enige om arbeidsfordelingen.

Den ene etter den andre ble utstyrt med nyoppladet nofence boks som var lagt inn i appen.

Grinda ble åpnet og kuene satte fart ned bakken fra fjøset og kurs mot beite.

* *

Sauene klaget høylytt for å bli stengt inne for øyeblikket. Men når kuene skulle passere på beitet deres, så hadde de sikkert blitt løpt over ende.

Kuene bommet litt på åpningen først, så det ble en ekstra runde ved sauene, før de så jordet som lå klart til dem.

Med kuene så kom også de første regndrøppene.  Så de to siste filmene har vann på linsa.

* *

Så var de klare for runde nummer to. 

* *

Litt kraftfor i ei bøtte og bonden måtte passe seg til stor jubel fra unga.

Flokken vokser år for år.

Kalvene var slett ingen sinker i denne runddansen

En hørte at disse kom, for å si det sånn.

De satte skikkelig pris på å få større plass å løpe på.

Hereford fikk beitetid

 

Jeg hadde plukket opp at noen  av dyra var sluppet på beite, mens en annen bonde har sluppet sine i utmark allerede. Det er i tidligste laget spør du meg. Rett før helga snødde det på toppen av Holleia, så direkte varmt har det ikke vært i det siste.

Det var spådd litt regnvær på ettermiddagen fredag, så da tenkte jeg at jeg like godt kunne svippe innom på beite for å se på dem etter jobb. Kamera er jo stort sett i bilen, så jeg slapp å dra hjem.

For en herlig følelse det må være å kunne løpe rundt på enga isteden for å spise silo i fjøset.

Oksen var heldig og fikk være med jentene ut på heite han også, så nå blir det forhåpentligvis kalver på nyåret.

Skikkelig staselig herremann dette her, forhåpentligvis blir det noen svarte kalver.

God trening å jogge rundt i bakkene her. Kuer liker seg best i flokk, de er rimelig samlet hele tiden.

Jeg fikk ikke lokket de til meg, så friheten sto høyere enn kosen denne dagen. Det kommer nok til å være sånn noen dager regner jeg med.

Kuer er flokkdyr, så de holder sammen

De visste hele tiden hvor jeg var, for jeg så de stadig tittet bort på meg.

Det er litt spennende at det begynner å bli ganske stor spredning i hvordan hver enkelt ser ut. Alt fra svart til lysebrun liksom.

De begynte ganske raskt å spise igjen.

Men tittet ofte opp for å se hvor jeg gikk

Jeg har ikke møtt oksen så mange gangene. De siste gangene så er det lamungene som har vært hovedfokuset.

Jeg får ta med meg Sofie en dag for å hilse på dem. 

Håper det blir litt skikkelig med regn, slik at det blir nok mat til alle gjennom hele sommeren. Ikke at graset tørker på rot og slutter å vokse.

Kanskje det blir mer kontakt neste gang, for når jeg snudde for å gå da kikket de etter meg.

Dette blir en bra sommer tror jeg. Håper den ikke allerede er over, for å si det sånn. Fjorårets sommer var over i juni. Etter det ble det kaldt og regnvær mye av tiden.

Jeg dro hjem for å plukke opp hundene så vi kunne gå en tur ett annet sted. Jeg håpet at jeg kom til å rekke det før det begynte å regne. 

Livet nytes for både to og firbeinte.