Jeg var innom jentene på beite en dag etter jobb. Resten av gjengen var langt til skogs, så da ble det de som gikk bak ordentlig gammeldags gjerde.
Det viste seg at jeg ikke var særlig interessant denne gangen. De hadde fult fokus på mat.
Om jeg snakket med dem eller ei, så var resultatet likt.
Jeg kikket litt etter resten av gjengen, men så bare så vidt toppen av hode på dem.
Jeg gikk tilbake til bilen for å dra videre.
De kjenner nok at høsten nærmer seg de også. Det er nok ikke lenge til den første frostnatta melder seg her også.
Jeg gikk ikke inn på beite til dem da det var flere som lå og koset seg i ettermiddags sola. Disse har hatt besøk av okse, så det er bare å krysse fingrene for at det blir mange kalver på nyåret.
De er forholdsvis myke til å ha så firkantet kropp. Ikke store problemet å klø seg på bakbeinet.
For en stund siden tittet jeg tilfeldig innom dette No fence grazing appen jeg har på telefonen. Da fikk jeg tilfeldig vis se ei ku på avveie. Langt unna beitet sitt.
Den var midt i Hønefoss sentrum. Jeg skjønte jo at kua ikke befant seg på byens kjøpesenter, men litt nysgjerrig er det jo lov å bli på hvor den hørte hjemme.
Det ble til at jeg kikket litt etter kua utover dagen.
Det er mange som benytter seg av Nofence inærheten av meg. Jeg holder et lite øye med de skotske høylandsfeene som holder til i Åsa. Venter på at de skal komme ned fra skauen og inn på beite igjen. Jeg bor for langt unna hjemme til at de skal dukke opp på kartet, men på jobb er jeg innenfor radiusen.
Kua flyttet seg litt rundt i byen og om jeg klikket på den gule mannen på skjermen, så kommer jeg ned på gatenivå. Det viste seg at den sto på trappa til dyrebutikken...
Derfra dro den til Eikli på Rema for å fylle opp kjøleskapet til bonden også.
Så dro den hjem til fjøset og der har den blitt siden.
Kuene har holdt seg endel på andre steder enn de har pleid de siste ukene. De har vært lenger inn på beite, lenger fra veien. Det er ikke ofte jeg har sett dem gå forholdsvis mye "over alt" som det de har gjort i det siste.
* *
Det begynner å bli høst i skauen også.
Gresset vokser ikke så fort lenger, det er ikke så næringsrikt lenger. Kuene må bevege seg mer og oftere til deler av området sitt som de ikke har benyttet seg så mye av i sommer.
* *
Så derfor passer jeg på når de nærmer seg veien, så jeg kan få hilset litt på dem.
Jeg så ingen av kalvene deres denne dagen. Men det var forholdsvis tett av små grantrær der de gikk, så de var trolig skjult litt lenger inn på gruppa.
Jeg hadde tenkt å gå litt opp på hogstfeltet, men jeg hørte bjeller også. Så da gikk det vel en flokk med Charolais mellom buskene også. Like greit å holde seg ved bilen.
Den ene kalven dukket plutselig opp og som den har vokst siden den ble sloppet ut på beite i vår.
Jeg filmet noen snutter denne dagen, men jeg publiserer ikke alle med en gang. Greit å spre de litt utover, så ikke alt kommer brått.
De spiste seg raskere framover enn de pleier. Brått kom det tre stykker ut av skauen.
Kanskje jeg må ta meg en tur til melkekuene en dag også. Noe må man jo finne på med litt småvondt kne og regnbyger i værvarslet.
Kuene registrerer at jeg er der, og det er det liksom.
Bjellene kom stadig nærmere og brått dukket det opp noen Charolais mellom buskene
De var litt mer skeptisk til meg og kom ikke nære. Bare stoppet og skulte på meg.
Hadde jeg hatt med meg ei bøtte med mjøl hadde de nok kommet. Nå sto de bare på avstand og betraktet meg.
Jeg burde kanskje tatt en tur oppover Straømsoddbygda for å se om de fremdeles var like redde når jeg stoppet bilen. Det er de nok, så det har vel liten hensikt.
Når jeg kjørte hjem fikk jeg se at de hadde sluppet ut de minste kalene på beite i Karivika. Så ble det en stopp der også før jeg kom meg hjem etter jobb, første dag etter den tredje ferieuka mi.
Denne hadde funnet seg en saltstein som den ikke aktet å dele med noen andre.
Noen virkelig koser seg i skauen når de kan gjøre som de vil hele sommeren. Ikke alle dyr i utmark har Nofence, men de som har kan du få oversikt over på et gratiskart. No-fence systemet har en åpen kartløsning hvor alle kan se dyr på beite innenfor en radius av 20 kilometer fra hvor man er.
* *
Gå inn på No-fence kartetså vil man se de forskjellige virtuelt inngjerdede områdene og dyrene som er i nærheten i øyeblikksbilde. (Pass på at posisjoneringsfunksjon er aktivert på mobilen.). Da kan du velge om du vil møte disse eller ei.
* *
Når jeg hadde vært på Hakkemarihølet så gikk det kuer langs veien. Jeg stoppet for jeg tenkte jeg skulle filme de, da det var en blandet flokk. Men de må ha blitt jaget mye, for de bare løp.
* *
Om det er rasen eller om det er behandlingen de får vet jeg ikke. Men dette er da mye triveligere syn.
* *
Mer kos enn dette skal mye til å få til.
* *
Ja da må det i såfall være i fjøset når kalvene ligger og koser seg i halmen.
Når jeg og Patran var på en runde i sommerferieuka mi før skolen begynte kom vi over en gjeng skotske høylandsfe. De var veldig rolige og leet knapt på et øre.
De var sikkert veldig vant til at folk stoppet for å se på dem, da de holdt til ved Storefjell Resort hotell.
Jeg pleier ikke å stoppe ved disse kuene, men her en ettermiddag gjorde jeg det. Det var litt dumt, for de gikk langt ned på beite og jeg måtte zoome mye. Da blir det litt vinglete filming. Men jeg får sjekke om jeg får noe treff på charolais som koser seg på beite med kalvene sine.
Ikke har jeg noe kjennskap til rasen og ikke kjenner jeg eierne, så da har jeg liksom ikke hatt noe grunn til å stoppe for å hilse på dem.
* *
Charolais har utspring fra Charolles i Frankrike. Rasen ble importer og introdusert i Norge på 1960-tallet. Charolais er nå den mest populære kjøttferasen i Norge. Charolais er kjent for godt lynne, gode slakteegenskaper og lavt fôrforbruk per kilo tilvekst. I følge storfekjøttkontrollen er Charolais rasen med høyest slaktetilvekst samtidig som den gir god klassifisering i EUROP-systemet.
* *
Rasen har sitt utspring i Charolais-Brionnais-området midt i Frankrike. Rasen har vært omtalt så langt tilbake som år 878. Den var opprinnelig utviklet som trekkdyr, noe som resulterte i at rasen er stor av vekst med mye muskler, spesielt i rygg og lår. Charolais ble introdusert i Norge på 1960-tallet, og er nå den mest populære kjøttferasen i landet.
* *
Gjennom semintjenesten (Geno) har den lenge vært tilgjengelig for norske bønder. Charolais er en kjøttferase, og brukes ikke til melkeproduksjon. Den anses likevel til å ha gode melkeegenskaper til å være ammeku. Rasen er lys av farge. Viktige egenskaper er stor tilvekst og høyt opptak av grovfôr. Rasen brukes ofte til kryssavl med andre raser, deriblant Norsk rødt fe.
* *
Kanskje det blir flere stopp her utover høsten...
Det er 39 godkjente Aktive Avlsbesetninger for Charolais i 2021, i Norge.
I oksekatalog finner du seminokser med ulike egenskaper. Dette gjør det lett å velge riktig okse til riktig ku for ønsket avl i egen besetning. Stadig flere benytter seg av semin, noe som er avgjørende for norsk avlsarbeid.
I 2022 var det totalt 897 000 storfe, derav 211 000 melkekyr og 112 000 ammekyr, i Norge. I perioden 2013–2022 ble antall melkekyr redusert med 12 prosent, mens antall ammekyr økte med 61 prosent.
Noen ikke vet at kyr på fjellet kan være farlige, er at folk er vant til å møte andre, mer sosiale kyr på melkegårder. Morsinstinktet sier at kua skal forsvare kalven sin og resten av flokken. Godt råd, nyt fra avstand.
Mange kyr du møter på i fjellet om sommeren er ammekyr. Ofte har de også en kalv å passe på. Ammekyr er kyr som har kalver, og som har kalven gående sammen med seg for å amme. Sammenlignet med melkekyr som skal kalve til høsten, har disse et sterkt morsinstinkt mens de er til fjells. Derfor kan de lettere oppfatte mennesker, hunder og sykler som truende. Da er det noen enkle kjøreregler som gjelder: Hold avstand til kua, ikke kom i mellom kua og kalven.
Disse her går inngjerdet på beite, da holder du deg utenfor gjerdet. Det er ikke vanskeligere enn det.
Kyr har ulikt lynne. Selv om noen kan være rolige og ta imot kos, kan andre blir skremt og se etter første og beste løsning for å komme seg vekk fra situasjonen. Da kan kua, sparke, bite, stange, eller i verste fall bruke den store vektforskjellen mellom ei fullvoksen ku og et menneske til sin fordel.
Det er beitetilgangen som vil bestemme tidspunkt for avvenning. For en vårfødt kalv er det på tide å avvenne når vi nærmer oss månedsskiftet august /september. Beitekvaliteten om høsten er passe for en lavdrektig ku men er for dårlig for en kalv i vekst. Er det en sommer med dårlige beiter eller høyt beitepress, må du tilleggsfôre kalvene på beitet. Tilgang på kraftfôr i kalvegjømme er vanlig, og en kalv kan da få 1-2 kg pr dag. Når beitekvaliteten er blitt så dårlig at du må tilleggsfôre kyrne på beitet, er det på tide å avvenne kalvene. Velger du å vente, skal i så fall kalvene også tilleggsfôres med godt grovfôr på avskjermet sted der kun kalvene kommer til. Vei kalvene i forbindelse med avvenningen.
VI Norge i dag er det fem raser ammekyr det drives avl på. Hereford er en ekstensiv rase som er tidlig slaktemoden og som er kjent for sitt meget gode lynne. Aberdeen Angus er en ekstensiv rase som er tidlig slaktemoden. Denne rasen er alltid kollet og er også rasen med minst kalvestørrelse. Aberdeen Angus er den rasen som har mest marmorert fett i kjøttet. Limousin er en intensiv rase. Det er også den intensive rasen med minst kalvestørrelse. Rasens potensiale utnyttes best ved høy bruk av intensive fôrmidler. Limousin har høyest slakteklasse og slakteprosent. Limousin er den rasen som har høyest grad av flokkinstinkt. Charolais er en intensiv rase. Charolais er den rasen som tåler høyest slaktevekter uten fettavleiring, den har høy tilvekst og gode slakteresultater. Charolais er den rasen som gir best tilvekstresultater i krysning med NRF. Simmental er en intensiv rase. Av kjøttferasene er dette rasen med høyest mjølkeproduksjon.
Om du liker filmer av kuer og kalver kan du bli abonnent på Youtube kanalen min. Der kommer filmene først. Og noenganger eneste stedet de kommer.
* *
Noen andre jeg bare pleier å kjøre forbi er sauene som går på en fraflyttet gård uti veien her. Pappa er innom og gir de litt kraftfor i ny og ne så de skal få i seg litt næring.
* *
Når jeg har begynt med disse kuvideoene så får jeg jo stadig anbefalinger om andre som har lagt ut videoer av sine kyr. Denne her synes jeg var trivelig, så kan jo du ta en titt og se om du er enig.
Jeg trenger ikke være kupasser for å drive litt oppsøkende virksomhet i utmark. Det blir for fristende å gjøre et stopp på veien hjem fra jobb når de er rett ved grinda. På fredag viste det seg at jeg dumpet rett inn på et Q-party med både hereford og charolais. Virket ikke som hereforden var særlig interessert i selskap egentlig.
* *
Jeg må jo filme litt når jeg ser dem så jeg holder oppe seerantallet på youtube kanalen min. Når jeg har hatt nesten 13000 visninger siste måneden så må jeg jo holde dem varme.
Kuene "mine" hadde besøk, men det kunne de ikke brydd seg mindre om, Charolaisen brydde seg ikke om meg, de bare spiste seg innover i skauen. Så det ble ikke noe party i skauen denne dagen.
Sommervarmen stakk innom noen dager, så det var bare å nyte. Hr Yr lovet mer regn rett rundt hjørnet.
De var raske til å snu rompa til meg, så da ble det ikke mange bildene av dem. Det er begrenset hvor interessant det er å se på ku romper.
Jeg sto en god stund og kikket på at de småsov i ettermiddagssola.
Fra søndag og til i går hadde jeg tilsyn igjen, da bonden og bondekona ville feriere litt til før jeg skulle ha ferien min. Om jeg tok noen bilder da? Hva tror du...
Jeg listet meg ned til veien igjen, samme veien som jeg gikk opp.
Det var bare en som fulgte med på det.
* *
Kos deg i sommer og nyt det fine været, vinteren kommer tidsnok.
Sånne kvelder tilbringes på verandaen til det blir skikkelig mørkt, som det kan få blitt en sommer kveld.
