Jeg parkerte på Aurlandsiden av Geiteryggtunnelen og gikk et stykke innover veien som går mot Geiterygghytta. Det virket som hundene satte pris på en liten beinstrekk i sola også. Det var blitt ettermiddag, så noen svær runde ville vi ikke rekke.
Selv om det så si var Sangthans så går jo sola ned på disse trakter.
Vi fulgte veien et stykke innover, helt til det begynte å bli snø både i og utenfor veien.
Det er mange flotte fossefall innover, så det ble endel bilder av vann, bekker og elver iløpet av turen.
Når man kommer midt i smeltingen, så er det mye vann som skal forsvinne nedover til havet
Hadde egentlig holdt å sitti på en stein ved fossen noen timer, bare for å kose seg. Men hundene trengte virkelig å få strekt på beina sine.
Om vi hadde fulgt veien innover så hadde det vært lettere småkuppert hele veien.
Men brått var det en del snø i veien.
Da valgte jeg å gå oppover i terrenget. Det lå en fjelltoppinnsjekking et par kilometer unna som jeg satte retningen imot. Lang historie kort, det ble ingen innsjekking for siste 900 meterne var bare steinrøys.
Javnt bratt oppover, men et terreng som du kan gå hvor du vil i. Ikke noe lyng og vier, bare mose og fjell. Helt til du bikker 1500 høydemeter. Da er alt bare steinrøys.
Jippi snø
Jeg holdt meg unna de store snøflekkene. Man vet ikke hva som er under snøen om man ikke er kjent i terrenget. Brått kan det være et stort hull. Det vil man ikke falle ned i om man er på tur aleine.
Noen blomster var kommet, men det bar preg av tidlig vår egentlig.
Det virket som sauene ble sluppet denne helga, for det var mange biler med nettinghengere langs veien.
At det var smeltevann var ingen hindring for å ta seg et bad.
Det var så mange pene motiver og jeg gikk kun i en tynn genser, som like gjerne kunne hatt korte ermer.
Isen lå fremdeles litt delvis på de fleste vannene innover
Det var ikke oss de skulle fange
Det flatet ut litt sånn stykkevis oppover
Før det ble ganske bratt oppover igjen
Snøflekkene ble større også etterhvert som det ble bratt igjen.
Hundene hadde mer enn nok av muligheter til å slukke tørsten
Det hadde nok vært en hard vinter i fjellet, for det var mange døde, tørre lemmen.
Her var det bare så vidt noen mørke flekker på isen som dekket vannet.
Seinere i sommer har jeg tenkt meg på tur innover her, men det lå mye snø der, så det blir nok august før jeg skal prøve meg på den.
På 1486 moh satte vi oss ned for ei pause og nyte utsikten, før vi satte kursen mot bilen igjen.
* *
Se filmen for å få 360 graders omvisning der vi satt.
Brukte norgeskart.no litt for å holde retningen mot bilen. Dumt å brått havne til feil tunnelåpning.
Hadde vi hatt dagen på oss så hadde runden blitt lenger
Mye fin utsikt
Og det ble mange bilder iløpet av turen
Jeg nyter alle turer i fjellet i oppholdsvær
Litt skart lys så en hadde egentlig trengt solbriller
Egentlig har man ikke lyst til å dra hjem når det er sånn
Men vi hadde ei innsjekking på Thon hotell på Ål i Hallingdal. Dit var det ennå noen mil.
Så bar det inn i bilen og en times tid eller så etterpå kunne vi sjekke inn på hotellet halv ni om kvelden. Jeg rakk akkurat middagsserveringen som stengte klokka ni, Kylling og ris med grønnsaker og en saus, eller så kunne jeg velge tomatsuppe. Suppe er ikke middag.
Feriens største hotellrom med god plass, dobbeltseng og badekar. Jeg så fram til et varmt bad, men den fornøyelsen ble så som så. Enten måtte jeg sitte i badekaret for å få strekt ut beina, eller så måtte jeg ha beina oppetter veggen for å få vann på ryggen og opp til nakken. Men bad er bad.
Bilen var ikke stjålet og smågodtposen i forsetet med sjokoladebiter hadde ikke smeltet, så nå var det bare glede. Dette er siste innlegget fra ferieuka, for jeg dro rett hjem etter Ål overnattingen. Været var både grått og ispedd noen regndrøpp søndag morgen. Da er det greit å komme seg hjem for å starte litt klesvask og greier. Jeg dro rett etter frokost, så ved elleve tiden svingte jeg inn på gårdsplassen hjemme.
