Siste uka i august

Lørdagen startet med at jeg kom over ett innlegg på Facebook om at Politiets dag ble arrangert i Sandvika i dag isteden for i resten av landet som er neste helg. Det passet meg bra, for neste helg er jeg litt opptatt som skriver på utstillingen til Retrieverklubben på Ringerike. Slike sammenkomster er gull verdt når man har valp. Så da ble det Sandvika på oss. 

Etter å ha tråkket rundt der en stund, sett på oppvisning og satte kursen hjemover, ja da var vi sultne. Ny stopp på Garntangen og kjøp av Hawaiburger som vi spiste i vannkanten. Bella er bare verdens herligste å ha med seg rundt. Hun tar absolutt alt på strak labb hun.

I kveldinga ble det tur til Jomfruøya igjen. Da la hun på svøm utover helt på egenhånd. Tok en runde og krabbet seg opp på land igjen. Ristet seg, riktig nok på meg, men hun var riktig godt fornøyd med dagen så det ut til.

Søndag ble like varm som lørdag, så jeg bestemte meg for å nyte siste rest av sommervarmen på verandaen. Lese bok og spise opp resten av godteriet. Jeg husket til og med å gratulere Kjersti med dagen uten å bli minnet på det. Lysta til å slå plenen var ikke til stede i det hele tatt, så jeg har fremdeles lang plen. Kanskje jeg slår den i morgen, eller til våren. Men blir det en lang varm høst så burde jeg nok slå den minst en gang til i høst.

Når man ser en slik himmel og har i bakhodet at jeg hoster til tider fremdeles, ja da er det kanskje ikke så rart at en har bitte litt vondt i hodet innimellom. I dag har det egentlig vært ganske ille, nesten så en gleder seg til å legge seg så det kanskje går over iløpet av natta. Det er jo en ny arbeidsdag igjen i morgen, så da får vondt være vondt. 

På ettermiddagen tok jeg med meg noen hunder opp på Kollsjø'n for å kose oss i kveldssola. Pusene fikk være hjemme for å holde vakt over godstolen. Daisy er fremdeles mye ute, men kommer stort sett når det er kvelden for å ligge inne. Men det er ikke hver kveld, bare de kveldene det er litt småkaldt ute. Blir nok snart oftere tenker jeg.

Ny uke på jobb, mandag morgen og jeg var egentlig rimelig trøtt. Så når klokka ringte på morgenen, så slo jeg den av og satte den til å ringen en time seinere. Det var skikkelig godt. Enda jeg ikke hadde lagt meg seint engang. Siden Patran ikke var her og skulle på skolen til rett tid kan jeg ta meg slike friheter innimellom da jeg har fleksitid på jobben. Siste uka før ny månedsavslutning er det også, den eneste uka i måneden egentlig hvor jeg har litt romslig med tid.

Tirsdag og vi måtte opp, svinvarmt fortsatt og det er middagsspising på verandaen på kvelden med en påfølgende dubb. Ja godt og jeg er fortsatt trøtt om kvelden og stuper i seng. Får ikke noe fornuftig ut av dagen etter at en har vært på jobb om dagen da. I kveld skulle jeg egentlig vært på ringtrening med Bella, men den sov jeg glatt over. Så får vi se om det blir en sovende uke dette her...

Etter en kort dag på jobb på onsdag, plukket jeg opp Patran før vi ble bedt bort på middag hos Kenneth og Ingrid. Der koset vi oss fram til vi skulle hente spisestuestoler hos Hilde. Så i dag har vi vært skikkelig effektive. Googlet litt om å trekke om stolene i og med at jeg har tenkt å ta av setet når jeg skulle male dem. Da kom jeg over en genial beskrivelse av hvordan det skulle gjøres. Det er ganske lett å trekke om slike stoler, man demonterer dem, kopierer det gamle trekket, og prøver å sette dem sammen igjen.

Tidlig torsdag morgen våknet jeg av et fryktelig tordenvær. Innimellom så ristet hele senga og det lyste opp på himmelen samtidig som det buldret og braket noe fryktelig. Jeg gikk i stua for å hente mobilen så jeg kunne bruke den som vekkeklokke. Når det er slikt tordenvær så må en regne med at strømmen går, og da virker ikke klokkeradioen min noe særlig om strømmen skulle komme tilbake.

På vei til jobb kom vi ikke mange kilometerne før vi så resultatet etter lynnedslag. Bilen gikk akkurat under, så vi slapp å snu for å komme fram. 

Bellas første nummerlapp til valpeshow kom på mail i dag, så nå er det klart for Kambo ved Moss. Det var litt synd at hun var den eneste leonbergeren som var påmeldt. Hadde vært gøy med litt konkurranse da når en første drar på utstilling for å trene.

I lunsjen i dag ble jeg overasket med både blomster og konfekt for 10 år i Vilomix Norway AS. Jeg hadde jo et prøve år i forkant, da jeg var via vikarbyrå, så egentlig har jeg vært der i 11 år totalt. Tretten og et halvt år til så er jeg pensjonist.

Fredag og praktisk talt helg!

I dag har jeg vært skikkelig effektiv, nja kanskje ikke så effektiv på jobb, men etter jobb. Jeg hadde tatt med meg valgkortet i bilen, så jeg dro innom for å forhåndsstemme. Så slipper en å huske å rekke det innen fristen den dagen det er valg. Jeg vet hva jeg skal stemme så det er ikke så mye å følge med på de siste dagene. Etter det så dro jeg innom OBSbygg for å kjøpe beis til spisestuestolene jeg og Patran hentet, maling til kjøkkenet og fikset et par små ærend til i samme slengen. Jeg bestilte meg møbelstoff så jeg kan trekke opp igjen stolene. Litt usikker på fargen, så om den ikke så ut som på nettet så bestilte jeg en backup farge. Før jeg fikk logget av så hadde jeg jammen handlet meg nye stuegardiner også. Så i dag har jeg brukt litt penger.

Lørdagen startet på Hadeland glassverk med å være skriver i ring 2 for 93 hunder. Svensk dommer så det ble nok litt svorske kritikker. Trivelig med golden, labradorer og tollere i ringen. Rundstykker med ost og skinke, sjokolade og brus. Litt regn på morgenen, men innen vi ga oss så hadde jammen sola tittet gjennom også.

Dagen ble avsluttet oppe på taket for å prøve å fikse parambolen da jeg ikke har satellittmottak på tv'n, men det klarte jeg ikke. Må nok trolig ha ny leding og "hode" for å få det til å virke. Ledningen var morken så da er nok ikke den andre plastikken særlig bedre. For å få ut litt frustrasjon ble det tur med hundene i havna før jeg laget meg litt middag. De hadde jo tross alt stått i hundegården når jeg satt i ringen i dag. 

Jeg trenger en handsome handy man som kan fixe ting for meg så jeg slipper å knote. Har 0 tålmodighet med sånt. Jeg trenger ikke en som er tjukk så han triller ned fra taket, eller en med skjegg som setter seg fast i stigen. Han trenger ikke gjøre husarbeide eller lage mat, men han må ikke bes to ganger om å gjøre noe.

Så nå satser jeg på at alt løser seg i september!

En vakker katastrofe

ISBN 978-82-02-44026-8 på 374 sider.

På overflaten er Abby Abernathy en prektig og ordentlig jente. Hun jobber hardt med studiene, og verken røyker eller drikker. Selv tror Abby at hun har lagt de vonde opplevelsene fra oppveksten bak seg, men da hun ankommer college for å begynne et nytt liv sammen med bestevenninnen treffer hun Travis - Eastern Universitys vandrende one night stand - og alle hennes gode intensjoner settes på prøve.

Travis "mad dog" Maddox - tøff, sexy og dekket av tatoveringer - er akkurat den typen Abby bør holde seg langt unna. Han finansierer studiene ved å sloss på illegale klubber, og har alltid et kobbel med jenter etter seg. Abby lover seg selv at hun aldri skal falle for Travis, og i stedet innleder de et vennskap - ett vennskap som stadig blir dypere og mer intenst...

Faktisk en av de beste bøkene jeg har lest i sommer. Det skjer noe hele tiden og det er de små detaljene som gjør at ting skjærer seg for hovedpersonene hele tiden. Hver gang det ser ut til at nå går det rette veien, så gjør det ikke det. Boka handler om ungdommens turbulente følelsesliv og at livet styres av de små tingene som ingen egentlig tenker over før i etterkant. Litt uventet ending på boka gjør at det er en knallfin bok. Det er liksom ikke en ungdomsbok til tross for at jeg tror den er beregnet som det.

Det er noe man trenger

«Det rare paradokset er at når jeg aksepterer meg selv som jeg er, da kan jeg forandre meg.»

Maslows behovspyramide er vel noe alle vet hva innebærer. Hva hver og en legger i begrepet varierer noe regner jeg med. Våre handlinger er født ut av motivasjon rettet mot målet om å møte spesielle behov. Med andre ord ordner vi våre egne behov i henhold til deres innflytelse på vårt eget velvære. Alle fortjener å bli den personen vi drømmer om å være.

Abraham Maslow ble født i 1908 i New York, USA, og var den eldste i en søskenflokk på syv. Foreldrene var jødiske og hadde rømt fra forfølgelsen i Russland, og selv om de var fattige la de stor vekt på utdanning. Maslow opplevde mye trakassering under oppveksten, han var erklært mentalt ustabil i barndommen, og tilbragte mye tid alene med bøker.

Senere prøvde han seg på ulike universiteter og studier før han endte opp på universitetet i Wisconsin der han studerte psykologi. Da han var ferdig begynte han med forskning og han skrev flere tekster og hypoteser. Det var først etter utbruddet av andre verdenskrig at han begynte med sine teorier om behovspyramiden, mental helse og selvrealisering.

Maslows behovspyramide er en figur som beskriver hvordan et menneskes behov bygger seg opp fra det mest grunnleggende til mer avanserte behov. Vårt forbrukersamfunn har generert dype kulturelle endringer. Disse kulturelle endringene har modifisert innholdet, betingelsene og konseptene av menneskets naturlige ønsker. Nå til dags, i motsetning til Maslows hierarki av menneskelige behov, virker det som alt vi bryr oss om, er å samle så mange materielle varer og tjenester som mulig, uansett hvor nyttige de er. Samtidig har de mer eksistensielle delene av Maslows hierarki mistet sin validitet. Det virker som om vi har mistet våre verdier, sånn som de pleide å være.

Fysiologiske behov: Dette er de mest grunnleggende behov for å overleve, som vann, mat, søvn, pusting osv.

Trygghetsbehov: Mindre grunnleggende behov som personlig trygghet, økonomisk sikkerhet, familiesikkerhet og trygghet i egen helse. Det er også et behov at de fysiologiske behovene er dekket i fremtiden.

Sosiale behov: Når både de fysiologiske behovene og sikkerhetsbehovene er oppfylt kommer behovene for tilhørighet. Eksempler kan være behov for familie, vennskap, sosialt liv og tilhørighet i samfunnet.

Anerkjennelse: Hvis alle de tidligere behovene oppfylt søker man etter selvtillit, selvsikkerhet , respekt og anerkjennelse for det man presterer.

Selvrealisering: Når alle behovene er på plass kan man begynne å søke etter de ultimate målene som er på et mer spirituelt nivå. Det siste behovet er å bli et bedre menneske og unngå fordommer, arroganse, og forbedre moral og kreativitet.

Maslow mente også at hvis noen av de fire første behovene ikke blir oppfylt i ung alder, kan dette påvirke personen både fysisk og psykisk senere i livet. De ulike behovene kan også overgå hverandre, for eksempel sosiale behov. Disse behovene kan i barndommen eller i familien være sterkere enn behovene for trygghet, for eksempel personer som går tilbake til en voldelig partner eller barn som forholder seg til mishandlende foreldre. De som ikke får en følelse av tilhørighet i sosiale kretser kan også oppleve depresjon, angst osv. 

Maslows skille mellom såkalte mangelbehov og vekstbehov. Mangelbehovene inkluderer de tre nederste nivåene; fysiske, trygghetsbehovene og de sosiale behovene. Vekstbehovene er de to øverste nivåene, anerkjennelse og selvrealisering. 

Forskjellen mellom de to er at mangelbehovene oppstår når den menneskelige organismen mangler noe og setter igang prosesser for å dekke de behovene. Ta for eksempel behovet for mat, der sulten fortsetter helt til man har spist og opprettet likevekt. Mangelbehovene er de sterkeste behovene og presser seg foran vekstbehovene.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer mental helse som «en tilstand av totalt fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fraværet av sykdom». Psykologisk trivsel omfatter våre høyeste behov, og de refererer til hvordan vi dømmer vår kjærlighet på et globalt plan. Disse behovene er ikke nødvendigvis knyttet til å oppleve behagelige situasjoner eller å glede våre personlige ønsker. I stedet er det et sett med bredere dimensjoner.

Det finnes et spørsmål de fleste av oss stiller oss selv på et eller annet tidspunkt i løpet av livet. «Hvorfor skjer dette med meg?»

Sommeren er over for i år.

Nå er definitivt sommeren over, nå viser kalenderen september og det er årets første høstmåned. Men temperaturen viser 25-26 grader og jeg har vel mine tvil om at sommeren er over egentlig. Så hva har jeg avsluttet årets kalendersommer med da? Ble det som planlagt? Jeg skulle ha The Summer Ever. Selv om jeg til tider kan ha ganske god hukommelse og til tider litt teflon  hukommelse, så har jeg vel hatt en flott sommer. Når det har kommet en regnskur i hytt og pine så er det litt begrenset hva en legger ut på. 

Jeg har vært på ferietur helt til Stavanger, dit skal jeg en gang til, men da skal jeg være siktet solskinn og jeg skal stoppe og gå turer innover på de fjellene vi passerte. Spørs om jeg må dra aleine eller sammen med noen som har samme intensjonen som meg med turen. 

Men sommerens konklusjon er nok at det ikke ble The Summer Ever, så når en plan ikke er gjennomført, så finner en vel bare en ny tid for neste gjennomføring av planen. Men da skipper jeg Sørlandet oppigjen. Tror jeg tar Telemark nedover og kystveien fra Flekkefjord opp til Tananger, Haugesund og fortsetter opp til Smøla og vindmølleparken der. Så blir det Dovre hjemover. Da bruker jeg nok ei uke på runden. Da skal jeg også ha med noen hunder, kan jo ikke gå innover i fjellet uten hund. Jeg investerte jo i telt og liggeunderlag i vår, så da får jeg se om jeg får det ut av posen i det minste til neste sommer. Teltsesongen for i år er over for min del.

Heiskjøring og parkeringshus

Viktig med litt forskjellig tilnærming til bylivet for slike små frøkner som vokser opp på landet. Jeg pleier ikke å parkere i parkeringshus når jeg er i Hønefoss, men for å få inn noen nye elementer for Bella så ble det parkeringshuset på kjøpesenteret.

Om man parkerer litt opp i etasjene så må man kjøre heis for å komme ut. Så da gjorde vi det. Heis var ikke noe å stusse på, gikk rett inn, sto rolig når vi kjørte og gikk rett ut igjen når døra åpnet seg. Jeg slutter ikke å la meg imponere av den valpen der.

Ikke alle vi møtte var like interessert i å klappe henne, men noen koset veldig.

I gågata er det mange skulpturer. Ikke alle var like interessante å sjekke ut.

Vi gjorde en runde på torvet og ned til kinoen før vi satte kursen mot parkeringshuset igjen.

Litt rart at det bare var en bod på torvet. Jeg husker når jeg var liten og det var torvdag, to ganger i uka mener jeg. Da var tovet fult av boder som solgte grønnsaker, frukt og annen mat. Til jul solgte de julekranse og julenek til fuglene.

Vi la runden om bussterminalen på vei tilbake, men det virket som alle bussene akkurat hadde gått, for det var nesten ikke en sjel der. Kun en parkert buss som var låst med hengelås.

Poenget i dag var ikke å gå pent i bånd, men å være litt "på egenhånd" for å sjekke ut livet i byen.

Ikke noe protester når vi skulle inn i heisen på vei opp til bilen igjen. Hun sto rolig og ventet på at døren skulle åpne seg igjen. Tilbake i bilen lå hun og sov litt mens jeg fylte bensin og var innom et annet kjøpesenter for å kjøpe litt småtterier jeg trengte. Husket til og med maling så nå skal resten av rekkverket males, som vi fikk for lite maling til i fjor sommer.

Siden vi var litt tidlig ute for å plukke opp Patran gikk vi ut av bilen og ned til Tyrifjorden, Skolen ligger nesten i vannkanten, så det var ikke lange biten fra parkeringen. Jeg ble glad da jeg så at det bølget, for det har aldri Bella sett på de små vannene vi har vært tidligere. Når vi har vært Røssholmstranda har det heller ikke bølget noe av betydning.

Bølger var bare spennende og hun labbet rett ut i vannet. Lurte ikke engang på hvorfor vannet ikke var stille.

Men nesa gikk javnt, rart hun ikke snuste vann når bølgene kom, men det virket som hun holdt hodet klar av vannet til enhver tid.

Kanskje hun forventet at det kom noe seilende i bølgene som hun kunne ta tak i.

Merkelig nok så skulle hun ikke svømme i dag.

Kanskje det var fordi jeg sto på land med sko og bukse og hadde slett ingen planer om å vasse på stranda. Det var ei sliten jente som kom hjem på ettermiddagen.