Jeg og Bella sier aldri nei til en fjelltur, så når Anne lurer på om vi skal ta noen kilometer til fjells så er jeg ikke veldig vond å be. Vi skulle på Bukollen og vi skulle følge sti hele veien... Vi kom hverken til Bukollen eller fulgte sti hele veien. Med andre ord en helt vanlig fjelltur for min del...
Vi hadde tenkt å gå Bukollen ut igjen, men de to "humpene" for å komme dit ble litt seige i beina fant vi ut, så det endte med at vi skrådde rett ned mot stien igjen. Tungt nok da det meste av turen utenfor stien gikk i mye lyng. Jeg tok ingen bilder før vi kom opp til Trollfossen, stien fra bilen og opp dit er jo så kjedelig og ikke noe vits å ta bilder på. Jeg har alt for mange bilder fra den strekka fra tidligere turer.
Skikkelig amatør på tur i dag og reiste fra kamera mitt hjemme! Godt jeg hadde forholdsvis fulladet mobil med meg. Så da ble det noen bilder å dele av like vel.
Dagen og natta før vi var på tur hadde det regnet ganske bra, så det var litt vannføring når vi var der. Ikke noe er som en foss uten vann omtrent, det er skikkelig stusselig.
Bella var ikke særlig hippen på å sitte nære fossen, hun trodde sikkert jeg hadde tenkt å dusje henne.
Trollfossen
Det ble nå noen brukbare bilder for det da.
Tenkte jeg skulle vise litt av alt dere går glipp av dere som stopper i Trollfossen.
Lettere overskyet vær, men det var varmt å gå avlikevel. Svetten rant og jeg var helt våt på ryggen lenge før vi var oppe i Trollfossen.
Det var bare å krysse fingrene for at det ikke hadde regnet for mye så vi ikke kom over elva på toppen. Den blåmerka stien krysser nemlig elva før den forsetter innover fjellet.
Spektakulær både foss og himmelen den dagen vi var oppover der.
Ser nesten ut som verdens ende...
Røsslyngen er fremdeles i full blomst og uberørte myrer er fulle av multe.
Både Bella og Zett satte stor pris på å få avkjølt seg. Tix var ikke så interessert liksom.
Krysser fingrene for at vi kommer over elva på toppen.
Zett hadde liten lyst til å komme seg opp på land igjen. Han kunne sikkert svømt rundt ennå.
Tix venter lykkelig på land
Det har blitt mange fjellturer på Bella i sommer og flere skal det bli i høst.
Det var nok av steiner å gå på så ingen av oss ble våte på beina når vi krysset elva i enden av vannet.
Tix var slett ikke fornøyd med å måtte krysse på egenhånd, han synes veldig lite om å bli våt på beina eller høyere opp på kroppen.
Jeg storkoser meg på tur i fjellet både med og uten selskap, men det er jo hyggelig å ha noen å prate med på turen.
Stien følger ikke vannkanten hele tiden, men litt lenger opp går den langs vannet igjen.
Stien krysser noen bekker som kommer fra Nautskardfjellet. Når det renner så lite vann kan det være ganske sleipt å krysse.
Når vi nærmet oss Øvre Prestegårdstjern begynte vi å se oss om etter et sted vi kunne slå oss ned for å spise nista vår.
Nydelig lettgått terreng innover så langt øyet kan se.
Om det er en stor stein eller om det er moder jord er jeg ikke så sikker på, men det er mange slike innover.
Noen er litt mindre enn andre, så dette er nok steiner og ikke grunnfjellet.
Det blås litt så vi endte opp med å spise nista bak en stein.
Det er godt å få satt seg med og få i seg litt mat, men det er ikke til å komme ifra at det er utrolig seigt å komme i gang igjen når en er ferdig.
Bella ligger tålmodig å venter på at vi skal bli ferdig med nista vår.
En liten periode var det litt yr i lufta, men det ga seg raskt.
Planen var å gjøre en runde slik at vi gikk ut til Bukollen på tilbaketuren og fulgte den stien ned igjen til bilen.
Det var da vi kom over masse multe. Vi gikk og spiste alle sammen.
Det gjaldt å være litt foran hundene for å få noe. Både Tix og Bella var storspisere av både multe og blåbær. Zett var egentlig mest opptatt av å få svømt.
Øvre Prestegårdstjern
Nesten i overkant moden, men de smakte fortreffelig
Stadig noen bekker å forsere på tilbakeveien også.
Zett spretter rundt som ei fjellgeit.
En titt ned på Prestegårdstjerna
Hadde vi hatt med noe å plukke i og ikke hatt hundene å konkurrere med, ja da tror jeg jammen vi hadde fått et par kilo multe på turen.
Tix er som en unge i godteributikken
Siden det var to ganske tunge humper før vi kunne klatre opp på Bukollen, så fant vi ut at vi skulle stupe nedover lia for å komme på den blåmerka stien opp til Trollfossen.
Etter et par sjekker på appen til Norgeskart.no så fikk vi bekreftet at det ikke skulle være stup bratt nedover, så vi satset på at det skulle gå bra.
Jeg kjente at det var helt greit å komme på stien, Bella fikk vann å avkjøle seg i og en visste sånn cirka hvor langt det var til bilen.
