Når håpet forsvinner i havet

 

Se nå senker den seg sakte ned i vannet. Eller rettere sagt så går solnedgangen fryktelig raskt når den først nærmer seg horisonten.

Ikke er det noe håp som forsvinner heller. Det er rett og slett sola som forsvinner ned i Tyrifjorden. Jeg hadde jo en tur på Røsholmstranda etter jobb for å ta noen bilder av solnedgangen her om dagen. Selve solnedgangen tar vel et kvarters tid vil jeg anta. 

Solnedganger og vann er vel noe av det fineste jeg vet om. Alt med vann er jo sjarmerende egentlig. Planen i vår var jo å prøve å få til ei overnatting i hengekøye der, men i dag så snødde det her. Så nå har vinteren kommet og da har jeg lagt uteovernattingsplaner på hylla.

Kort oppsummering av årets uteovernattinger så ble det ei natt i hengekøye og ei natt i telt. Det morsomste er jo at Sofie var med på begge overnattingene.

Hr Yr lovet ikke snø, men ute laver snøen ned nå. Så det spørs om helgas turer blir et annet sted enn det jeg har tenkt. Det kan brått bli mye snø å tråkke seg fram gjennom om man nærmer seg fjellet. Spørs om jeg ikke får jaktet flere topper før det blir skiføre rundt om kring.

Når vinteren er kommet så er jo tiden for planlegging av neste år kommet. Jeg har mange planer allerede, så det blir et stritt år om været blir bra. Og av erfaring så veit jeg jo at det blir mye som skjer på impuls. Da sier det seg selv at det ikke er sikkert alt blir som jeg har tenkt.

Med bølgeskvulp innover stranda så er det vel bare temperaturen som mangler for at det frister med et bad. Bading var det heller ikke flust med i sommer. Om det var en gang etter pinsen er jeg ikke helt sikker på, men det var en gang i pinsen. 

Nivået er dermed ikke for høyt for 2024, så det skal ikke mye innsats til å slå den statistikken både på overnatting ute og bading.

Siden påsken er i siste halvdelen av april så er det store muligheter for at skiføret holder seg langt utover våren til neste år. Eller så blir det brått sommer bare påsken er over.

Jeg merket veldig godt at det ble kaldere for hvert minutt sola sank. Så når det bare var en smal stripe over åsryggen så var jeg iskald på fingrene. Tidligere hadde jeg gått uten jakke ute på jobben. Nå som det har kommet snø så blir det brått iskaldt på dagtid også tenker jeg. Snøen drar ofte med seg kuldegrader.

Nyt kvelden, snart er det helg igjen!

Black Perl i det fjerne

 

Det har vært ulidelig varmt noen dager nå. Noen vil hevde det er akkurat passe, kunne gjerne vært varmere. Men jeg orker lite når det er varmere en 22 i skyggen.

 På onsdag ble det en tur på Røsholmstranda isteden for fjøset. Der blås det litt og temperaturen var akkurat passe.

Sabeltann er for småjenter, Jack Sparrow kan man rope på når man er litt større.

Vi var ikke de eneste som hadde tatt oss en tur på stranda denne ettermiddagen. Mange lå rett ut på stranda og solet seg, men det var noen halvstore jenter som prøvde å bade. Disse fikk mye oppmerksomhet, for de hylte litt når det kom bølger.

Sofie fant ut at hun skulle prøve å bade også. Da tok jeg av henne bleia. Den er ikke direkte vannavvisende, for å si det sånn.

Litt av en skøyer når hun fikk gå med rumpa bar.

Litt ujevn fordeling av solkremen, men bedre med for mye enn for lite. Sola tar godt når en er i vannkanten, og når det er sandstrand, er det ikke så godt å få smurt det bra utover før det er pilling isteden for smøring.

Når en får lov å sprute alt man orker så lenge man orker...

Da må man jo sjekke om det er noen som følger med på hva en gjør

Gledeshyl og trillende latter rådet en god stund.

Etter en stund ble det godt å sette seg inntil meg på teppet jeg hadde med. Da fant vi fram rosinboller og litt brus. Man må jo kose seg litt når man er på tur.

Om det var grusen eller om det var bøtta det var noe feil med veit jeg ikke, men grusen satt fast i bøtta og var ikke særlig samarbeidsvillig til å lage hverken sandslått eller en bitte liten sandklump.

Da bruker man hendene til å lage sandhauger isteden

Hun startet med gjesping på veien hjem, så da ble det både synging og annen underholdning så hun ikke skulle dubbe før vi rakk hjem.

Bølgeskvulp og idyll

 

På vei til Røsholmsranda går det traner å beiter. Tipper den lyse er unge fra i fjor uten at jeg har sjekket det noe nærmere. De gikk der når vi kom og de gikk der når vi dro hjem igjen.

De gikk side om side med rådyrene for å spise mat

Det var like mange rådyr som traner, men rådyrene var lengst unna meg. 

På tirsdag plukket jeg henne opp i barnehagen på innskytelse nærmest. Jeg hadde tenkt å levere henne hos Ingrid før hun sluttet på jobb, men vi ble litt heftet av noen som hadde fått bilstopp midt i området med veiarbeide. Så vi måtte vente til Viking hadde fått bilen opp på planet sitt. Da ble det brått kort tid til Ingrid sluttet på jobb, så jeg kjørte henne hjem seinere isteden.

Bølger var veldig spennende, så med støvler og vanntett dress kunne hun sprute litt til alle kanter.

Dypt konsentrert til tider, utstyrt med pinner i forskjellige størrelser og lengder.

Grave i både tørr og våt sand

Gleder meg til det blir badevann, da kan vi få det mye morsomt sammen tror jeg.

Ikke så enkelt å reise seg opp når bakken glir unna

Prøver å skylle henda litt for å få av endel grus. Ja for når man er på stranda så er det utrolig hvor mye grus som blir med hjem, i bilen og på klærne.

Vi kastet pinner ut i bølgene, så kom de tilbake til oss

Så sprutet vi i vannet, nesten som i badekaret

Tegnet i våt grus, men det syntes bare til det kom ei stor bølge.

Skravla gikk og klokka fløy. Vi hadde bare en liten pose med nødproviant, så vi måtte tusle tilbake til bilen igjen. Jeg hadde ikke tenkt på å ta med meg noe, så da ble det ingen boller. Vi får kose oss med boller når det er solskinn en dag.

Hun er så nysgjerrig på ting, så det er morsomt å ha henne med seg rundt

Liten skøyer som alltid har et smil på lur

Virker som hun trives i bestemors selskap, for hun kommer løpende når jeg henter henne i barnehagen. På tirsdag hadde de funnet fram dressene og var klare til å være ute, men det hadde ikke noe å si virket det som. 

Kaptein Sabeltann eller Jack Sparrow kom ikke denne gangen heller. Ikke så vi en levende sjel der den timen vi var der heller. Genseren var blitt litt våt så det ble skifting bak i bilen før vi dro hjem. Da trengtes det ny bleie også. Selv om teppene bak i bilen var nyvaskede, så var det jammen noe grus og bikkjehår som måtte plukkes av, før klærne skulle på igjen.

Det er klart pinner og steiner må være med hjem etter en slik ekspedisjon. Peke og fortelle hvor vi hadde vært. Takk for turen Rørebøtta. Bestemor dukker snart opp igjen.

Hva gjør du gjennom uka?

 

Mandag etter jobb svingte jeg innom i fjøset for å kose med lamungene. Noen var allerede blitt så store at de var ute på egenhånd med  søyene.

I kveldinga ble Ingrid og Pink med meg og Wenche Lill en runde rundt Blystadjordet og lysløypa tilbake. Virre og Pink lot som de ikke så hverandre. Jeg skjønner ikke helt hva bilistene glante på når de kjørte forbi. Tre lekre ryper på 19 år, eller 5 forskjellige hunder på tissetur.

På tirsdag plukket jeg henne opp i barnehagen, skulle egentlig avlevere henne til Ingrid når hun sluttet. Men vi ble stående i kø både ved veiarbeidet og viking som skulle plukke opp en bil som hadde fått stopp midt oppe i veiarbeidet. Da sprakk tidsskjemaet og jeg måtte kjøre henne helt hjem etterpå isteden.

Det ble bare en liten tur nedover jordet og ned til elva med hundene, før jeg spiste middag. Da kom det ei regnskur så det ble med det på tirsdag.

Jeg og Sofie var innom fjøset på veien hjem på onsdag. Når vi hadde spist middag og Sofie hadde badet til kvelds, så tok jeg og Ingrid med oss hundene opp på Brøgåsen. Ingrid skreiv oss inn i turboka, før vi gikk ned igjen på andre siden av åsen.

Da vi kom ned til Blystadjordet så vi de to rådyrene igjen som vi så på mandag. Alle hundene fikk med seg dem.

Torsdag etter jobb var det rett hjem for å hente Varga, kursen ble satt til Veme for en playdate med Mumi igjen. Varga ble kjørt hjem og jeg dro på foredrag i Hønefoss kirke med Åse.

I Kunsten å leve, skal Zemir Popovac, snakke om sorg. Kunsten å leve - med sorg i hverdag fest. Psykologspesialist Zemir Popovac forteller om temaet. Zemir er psykologspesialist, utdannet ved Universitetet i Oslo. Han var med å grunnlegge Favne i 2013. I dag er han faglig leder ved Favnes seksjon for barn og ungdoms psykiske helse, hvor de tar imot henvendelser fra familier som opplever vansker i sitt samspill, foreldre som er bekymret for sine barn, og fra ungdom som strever med vanskelige følelser, vanskelige forhold til jevnaldrende eller til skolen. Lang historie kort, dette var en skuffende opplevelse. Ingen ny lærdom der gitt. Det var mer fakta om sorg, enn hvordan takle sorg, som jeg trodde det handlet om.

Fredag ble det en liten lunsjtur på Pelle. Det var mange kraner hos naboen, så det var unnskyldning nok for å ta seg en runde. Sneik med meg Pelle så han fikk gått på do. Jeg veit ikke helt hva de feiret, for det sto bare firmanavnet på bannerne. 

Det var ekstremt stille etter lunsj på jobben, så da ble det litt bilvask på meg og John. John var litt mer nøye enn meg, han gikk for innvendig vask i tillegg. Spørs om jeg får gjøre det på lørdag isteden. Etter jobb ble det en runde i havna og ned til elva med hundene, før jeg spiste middag.

Kjersti og Frida ble ned meg og Varga på Amcar treff i Hønefoss på lørdagen. Det var perlevær, så når vi dro hjem så  måtte jo de to andre hundene få sin tur også.

Jeg kjøpte noen poser med rosinboller, så dro vi opp på Nedre Kollsjøen for å kose oss i sola.

I dag har jeg vært hos Merethe og Marius. Litt småregn, men planen var Fetsund Lenser. Det var en skuffelse, så vi endte opp på flymuseene på Gardermoen isteden. Når vi dro tilbake så hadde Merethe disket opp med middag til oss.