Tur til Partisanersteinen

 

Planen min opprinnelig var en fjelltur, men når Hr Yr ikke kan love oppholdsvær, han slippet til og med et par byger på formiddagen. Ja da ble det en avslutning på denne ferieuka inn til Partisanersteinen med Ingrid, Kenneth og Sofie.

Det var overraskende mange biler ved Øvre kollsjø'n når vi kom dit. Det var nok flere som ville nyte naturen denne søndagen. Et par stykker sto på brua og fisket med flue.

Pink var litt heldigere enn mine, hun fikk løpe i flexiline. Mine måtte holde seg i nærheten med kort bånd.

Sofie har full kontroll på henne.

Pink vil aller helst gå først så da må Sofie kjappa på. Det har hun ingen problemer med.

Litt kjedelig i og med at det er fram og tilbaketur, men passelig med ei mil etter at Sofie har hatt dubben sin på formiddagen.

Røsslyngen står i full blomst alle steder i skauen nå om dagen.

Humlene gjør sommerens siste innsats

Viktig med drikkestopp når man er så flink til å gå.

Så var det full innsats igjen

Når vi kon til Bjørnlitjern så ble det blåbærspising i bæremeisen

Alle broene måtte trampes på for å høre om trollet var hjemme.

Trivelig med unger som har blåbærtrut.

Der stien tar av fra veien har det blitt hjemmefrontmuseebod. Den var ikke der sist jeg var der.

Det er ekte varer som er brukt

Flott laget til. Snart ingen som var med aktivt i krigen som lever lenger.

Det bar oppover i lia der det er såkalt taubratt, som har blitt ett begrep når vi er på tur.

Det er egentlig ikke taubratt der, men det er nok mer en gest til de gamle som ikke er så spreke i beina lenger.

Vel oppe var det ganske bløtt over myra bort til bålplassen

Skogsidyll.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg trives på slike steder. Et lite vindpust så myggen holder seg borte.

Vel framme og vi kunne sette oss ned for en drikkepause og en energibar.

Jeg og Sofie har ofte sånne sko når vi har vært ute på tur. Minst en gang hver på turer i skog og mark. Man kan jo ikke leve i gummistøvler og vadere når det er varmegrader...

Det er viktig å signere i turbøkene som ligger i postkasser rundt om kring i trærne ved turmålene.

Pink stiller alltid opp når kamera kommer fram

Ikke alltid hun ser like smart ut på bildene da

Disse to holdt seg hvite i det minste, det er ikke hver gang

Venter på at vi skal fortsette turen, men vi skal bare tilbake til bilen.

Takk for turen alle sammen, vi finner nok snart på nye strabaser.

Pink venter i alle fall på nye utfordringer

Det nærmet seg middagstid og snart legge tid tor Sofie

Potetene koset seg i steikovnen mens jeg lå i badekaret, så det ble skikkelig søndagsmiddag på meg. Biff er aldri feil. Jo da det ble is til dessert. Kanskje ikke så rart at vekta er stabil litt mye?

Partisanersteinen 689moh

 

Det er en utrolig flott tid vi er inne i nå, varme høstdager uten antydning til regn. Men det kunne godt komme litt regn snart, det er stusselig å gå i skauen og det er så tørt at det kråser under beina.

Jeg tror naturen har kalender, for det har ikke vært frostnatt ennå som jeg har fått med meg. Men høstfargene er kommet i lyngen. Mangler ennå litt i buskene, men på bakken får en høstfølelsen.

Synd den nye linsa til kamera ikke er noe glad i makrofotografering, så det blir nok ei ny. Om ikke i dag, så kanskje i morgen?

Da jeg dro oppover til Kollsjø'n så var de i full gang med så sprenge og grave stein fylle ut i grøftene og veien var ikke særlig kjørbar egentlig med min bil. Elgen likte heller ikke slikt leven, den kom i full galopp gjennom skauen og prøvde å sette seg på panseret mitt. Men jeg fikk stoppet, og den beina videre.

 Med over tjue varme grader så hadde jeg hatt på meg litt tjukk genser, men man bør være litt forsiktig med å kle av seg om høsten. Fort gjort å bli forkjølet og det er nok folk som hoster og harker.

Bjørnlitjern ligger der uten et snev av bjørn de gangene jeg har gått forbi. Det er veldig idyllisk og endel stopper der i solhellinga på seinvinteren og tar nista si har jeg sett.

Det var nok av muligheter for hundene til å både slukke tørsten og avkjøle seg.

Skulle tro de husket sist vi var der, men det var to år siden viste det seg i turboka oppe ved benken i vannkanten til Totjerna. 

Fortsatt samme tauet til å holde seg i om man er litt dårlig til beins. Men er man dårlig til beins så har man kanskje ikke orket å gå de snaue fem kilometerne fra parkeringa heller?

Bakken opp er ikke lang, men litt bratt. Men når man kommer opp så er det et eventyrlig syn som møter deg. Vel verdt å gå for å få det med seg.

Mellom disse tjerna er det en smal bit av fast skaubund som det går sti på, rundt ellers er det forholdsvis bløtt av myr. Denne gangen var det ikke så bløtt, så jeg tok en runde rundt det ene tjernet for å få litt utsikt før vi gikk ned igjen.

Om du følger stien videre kommer du til Hestebrenna. Jeg har aldri gått dit herfra, men det er ikke så lange biten over. De gangene jeg har vært der har jeg gått opp ved Tjuvenborgen.

Det står ei informasjonstavle der med gradestokk og kart over cellene fra 2. verdenskrig.

En partisan er et medlem av en irregulær militærstyrke som kjemper mot en fremmed makt eller armé som angriper eller okkuperer et landområde. ... Ordet kommer fra det franske partisan som igjen er lånt fra italiensk partigiano som betyr «delaktig, tilhenger» og er dannet av parte, «del».

Steinen ligger fint til i vannkanten, med både slippkontainer og signatur fra to konger.

Utstryret står der så det er bare å ta med seg mat og litt til opptenning.

Jeg slo meg ned en liten stund for å lese i turboka, da viste det seg at det var nesten nøyaktig to år siden jeg var der sist. Mange kjente hadde vært der etter meg. Litt dum turbok egentlig, for en kan bare fylle inn dato og signatur på nummererte linjer. Det var snøtt 300 signaturer siden jeg var der sist.

Idyll

Man skal kose seg litt på tur, man trenger litt tidsfordriv når de andre holder på å snuse under hver tue. Man må passe på før jakta begynner for fult, da kan man brått gå på en magesekk som de ruller seg i. Har den ligget noen dager så vil man ikke ha hunden inn i bilen igjen, for å si det sånn.

Når turboka var ferdig lest og signert så gikk vi videre rundt det ene av Totjerna før vi fulgte samme stien ned til veien igjen. Det er forholdsvis tett skau så noen bushing ut i det blå frister ikke så veldig akkurat der. 

Jeg storkoser meg på slike steder. Flott natur, hunder og et fotoapparat så er jeg i mitt ess. Jeg har forresten bestilt meg ny linse til kamera. Jeg liker godt å ta makrobilder, men Tamron linsa var ikke særlig god på det. Tidligere har jeg hatt Sigma linse og vært knallfornøyd, så nå har jeg bestilt meg ny Sigmalinse siden den forrige sa takk for seg. Er du ikke så opptatt av makrofotografering så har jeg Tamron linse 18-200 med Nikon feste til salgs. Lite brukt da jeg kun har hatt den et par måneder.

Det var så tørt i myra at multebladene hadde visnet isteden for å forandre farge.

Fristet med et bad, helt til en kjente på temperaturen.

Ei mil er ikke noe problem om man nærmer seg 10 år om et par måneder.

Det er en flott tid framover nå som båndtvangen er over og de kan løpe i skauen og strekke på beina.

Tessy er sprekere enn noen sinne og ble ikke stiv dagen etter engang. Hailey var litt stiv på kvelden etter at hun hadde sovet, men virket bra dagen etter.

Hun var ikke så interessert i å stå rolig lenge, så det var bare å knipse løs når hun var i nærheten.

Håper på litt regnvær så det ikke skal være så tørt alle steder, så kraftverket får fylt opp magasinene sine og sola kan skinne igjen så det kan bli flere fjellturer.

Nesten eneste stedet med utsikt der.

Det var noen skyer, men de var liksom aldri foran sola. Så på kvelden var jeg ganske varm i kinna. Herlig med slike temperaturer som det har vært i høst.

Mange år siden denne døde.

Så vendte vi nesa mot Øvre Kollsjø'n og parkeringa.

Siste dukkerten ved bommen før det var bilkjøring hjem.