Et døgn hos bestemor

Når jeg hadde slått plenen og det var forholdsvis varmt ute. Ikke var det spådd regnskurer i nærmeste framtid heller. Jeg hadde lyst til å ligge i telt og hvem er vel bedre teltkompis enn Dua mi. Ei melding og vipps så ble Sofie kjørt til bestemor og vi kunne rigge telt.

Før vi kom så langt som hit, så var det litt aktivitet. Oliver fant ut at det var to lag i teltet, så han smatt mellom og begynte å feive i teltduken til oss. Når vi tok etter han så la han seg likegodt ned ved hodet vårt og begynte å male. Jeg skjønner at det ikke er så enkelt å få sove da... men etterhvert så ble det ro både i og utenfor teltet.

Når klokka nærmet seg ni om kvelden var lyset slukket og Dua pustet tungt. Det begynte å bli litt kaldere i nettet, for nå var det en stund siden sola hadde skint på teltduken. Jeg gikk og satte meg noen timer på verandaen og leste litt, før det var på tide for meg å krabbe inn i teltet også.

Varga ble med i teltet om natta, rett og slett fordi hun er for oppfinnsom på egenhånd over tid.

Hun har godt sovehjerte og sov tungt og rolig hele natta.

Så var det morgen og solstråla var klar for en ny dag.

Planene for dagen var klar og vi sto opp for å spise frokost.

To brødskiver med makrell i tomat og melkeglass, så var frokosten overstått.

Før vi dro så tok vi oss tid til en runde med trehjulssykkelen.

Vi tok turen til tante Merethe for å sjekke hvordan de hadde fått det. Sist vi var der så var det esker stablet fra gulv til tak. Nå var innholdet i disse eskene spredt utover i leiligheten, så den har blitt hjemmekoselig.

Hos tante kom isbilen kjørende og da ble det is på oss alle sammen. Siden tante skulle jobbe på ettermiddagen tok Sofie dubben sin i bilen tilbake.

Bringebærene begynner å bli modne, da var det bare å gå på bringebærjakt. 

Sofie puttet i munnen selv, men de som var for høyt opp plukket jeg til henne. Takk for et hyggelig døgn Snuppa. 

Trappemonster og Teltekspedisjon

Etter soppturen ble hun med meg hjem så hun fikk sovet en dubb til sånn nogenlunde passelig tid. Ingrid fikk tid til å fikse seg før hun skulle bort og jeg fikk koset meg litt før det var kvelden. Vi spiste rester fra middagen dagen før og la opp til litt kvalitetstid.

Kvalitetstid er aktivitetstid mener Sofie. Hun har nemlig funnet ut at jeg har en liten trapp på et par trinn på verandaen. Skal man lære seg trapper så må man begynne i det små, så man ikke detter så langt om man skulle være uheldig.

Jeg veit ikke hvor mange ganger jeg snudde henne så hun skulle krabbe med beina først ned trappa, men hun hadde jo klart seg ned en gang denne veien, så da var det denne veien som trapper skulle forseres.

Hun tar det så sakte og pent, så det virker som om alt er gjennomtenkt til minste detalj. Tenk de armmusklene hun kommer til å få før sommeren er over.

Så sklei hun sakte nedover på leggene, før hun stablet beina på plass.

Så var det full fart videre bortover til neste trapp som er ett trinn mer.

Da var det bare for meg å være litt i forkant, så kanskje jeg fikk henne til å snu seg i denne trappa. Den har litt høyere trinn.

Hun protesterte ikke i det minste.

Klar for neste trinn

Ser ut til at gartneren har tatt seg ferie, men desto mer for Sofie og sjekke ut.

Har man først kommet ned så må man opp igjen så man kan krabbe ned igjen... ikke sant?

Planen min var å sove i telt, så da var det bare å forberede kveldens soveplass.

Godt man har en liten medhjelper på opplæring, så kan hun slå opp teltet sjøl neste gang.

Det ser virkelig ikke ut som jeg har slått plenen tidligere i sommer.

Her fikses og ordnes det etter alle kunstens regler. Jeg har jo bare sett på at Marius har slått opp teltet en gang inne på stuegolvet for noen år siden. Så det var godt at noen holdt styr på barduner og plugger for meg.

Virkelig kjekt dette teltet, det står av seg selv uten en eneste plugg og bardun. Men det er litt greit da å feste det om det skulle begynne å blåse litt.

Sofie fant fram plugger som vi festet i hvert hjørne i det minste.

Alt nytt er spennende, så til sommeren skal vi på hengekøyetur. Hun har jo fått seg egen hengekøye allerede må du vite.

Alle pluggene ble slått ned med hammer så vi ikke skulle sparke borti dem mer enn nødvendig. Ja for er det noe som er sikkert så er det at en sparker borti teltplugger og barduner. Etter kveldsmat og et bad så gikk vi ut i teltet igjen. 

Jeg hadde tatt med meg ei bok, for jeg regnet med at det kom til å ta litt tid før hun sovnet. Vi hadde hatt en aktiv dag, men det er rart med et helt nytt sted å sove. Når jeg hadde henne i ferien og hun skulle ha en dubb på dagen når det regnet litt, så prøvde jeg å legge henne i senga mi inne. Det gikk ikke, for jeg har jo tross alt stor speile i skyvedørsgarderoben. Da showet hun noe innmari, så det var bare å finne fram jakke og vogn for den dubben.

Vi gikk ut i teltet kvart på åtte og hun la seg ganske raskt ned og leika med smukken sin, sparket i alle kanter og turnerte noe. Jeg lot som jeg ikke så henne og leste i boka mi, for om jeg tok på henne eller så på henne så var det fult show med både skravling og aiering. Fem over halv ni hadde hun sluknet og jeg kunne dra henne nærmere meg og legge dyna over henne. Vi hadde to dyner under oss også, så vi hadde det som prinsessene på erta.

Litt uvant å sove ved siden av noen som låter og krabber litt rundt. Men klokka fire var hun våken og satte seg opp. Hallo du sa jeg, det er ennå natta selv om det er lyst i teltet. Jeg la henne inntil meg og la dyna over henne igjen. hun kravlet litt hit og dit før hun sluknet og jeg kunne breie over henne igjen og sove noen timer til. Jeg regnet med at jeg kanskje skulle få sove til halv sju i det minste.

Men nei da, jeg fikk sove helt til fem over halv ti før det knurket i henne og jeg fikk full oppmerksomhet. Hei! og det gliset. Skikkelig morratryne og håret til alle kanter. Godt vi ikke skulle noe, for jeg hadde ikke regnet med tretten timer søvn i teltet.

Ulempen med å sove nesten helt til man egentlig skulle hatt dubb nummer en på formiddagen er at resten av dagen krever litt justering. Klar for frokost på verandaen, det er jo det man har når man har ferie. For vi var ikke så mye på telttur at vi spiste frokost i teltet. Litt komfort må man unne seg når man har det i nærheten. Jeg må si at det var virkelig en vellykket ekspedisjon siste helga i ferien min.