Runden om Fiskelaustjern

Hr Yr hadde lovet solskinn, men det ble like mye sol på lørdag som det ble på fredag. Altså ingen verdens ting. Som du ser så ble Pink med på ny tur på Stalla. Denne gangen ble Ingrid med også, med Sofie i bæremeis. 

Denne gangen parkerte jeg litt nærmere bommen, i og med at vi hadde tenkt oss en runde om Fiskelaustjern. Vi måtte jo prøve å holde litt sovetider på Sofie. Men det skjærer seg stort sett når bestemor er involvert. Men denne gangen var det ikke bushing i det minste. Det må vel nesten være første gangen det?

Veldig trivelig å være på tur med disse to. Aldri noe klaging på om turen blir lang eller vi bommer litt på stien. 

Til og med Pink har resignert og skjønner at når disse to dukker opp, da blir det langtur i flott terreng. Så da lønner det seg og ikke være purkete, da ender en opp i bånd.

Hadde de ikke likt hverandre så hadde de ikke gått i samlet flokk hele turen heller.

Fra Stalla og opp til Fiskelaustjern er det en god del høydemeter, men det er en fin runde å gå. Ellers blir det mye fram og tilbake tur om en velger Stalla som utgangspunkt.

Ved Fiskelaustjern stoppet vi for en pause. Greit å få krabbet litt rundt når hun sitter forholdsvis rolig i bærebeisen. Ikke helt ille for Ingrid å få en pause heller, etter alle oppoverbakkene. Ingrid begynner å bli sprek, for det var kun hun som bar Sofie på runden.

Litt vann var også greit å ta seg. Det ble ikke så lange stoppen, for det ble ganske så kaldt og surt å stå rolig. Det hadde ikke vært et vindpust fra bilen, men her blås det faktisk.

Hun hadde fått ros i barnehagen for hvor godt hun trivdes når de var på tur. Hun er jo et stort smil hele tiden.

Ikke er hun noen sinke i trafikken heller.

Greit at hun har gått på babysvømming, men denne temperaturen er nok likk kjøligere enn det vannet hun badet i i sommer.

Etter en runde med sjekking, så var hun klar for mer tur.

Det tok bare litt tid å komme seg tilbake til oss.

Skøyer'n til bestemor det

 

Knytting av lisser, så var vi klare for siste halvdelen av turen.

Veien gikk oppover et lite stykke til før vi skulle svinge ned traktorveien mot bilen igjen.

En liten stopp for å sjekke bleia, men det var ikke behov for noe skifte. Tørr bleie kunne vente til vi kom tilbake til bilen igjen.

Fremdeles til tider ganske klinete nedover her. Her var det ikke kaldt i bakken.

Tre stykker som griper ann problemet på hver sin måte. Hailey oppsøker vannet, Bella går der hun har tenkt å gå om det er vått eller tørt, mens Pink unngår å tråkke i vannet så sant det er mulig.

Pink er ingen sinke på tur, men hun holder seg stort sett til de to andre. Hun har ikke så store svingene på egenhånd.

Litt rolighet for poseringer hadde hun også.

Det var store mengder av både revemøkk og elgmøkk, så det var ikke noe umulighet om det hadde dukket opp noen andre firbeinte på stien.

Akkurat det tok Pink med knusende ro.

Etter å ha sjekket at det ikke kom noen, så kunne de andre være med for et gruppebilde også.

En lettere henslengt Pink synes vi snart bør bli ferdige så vi får kommet oss videre.

Vi nærmet oss veien igjen og da var det ikke lange stykket til bilen.

Sofie sa tydelig i fra at nå var middagstiden passert. Hun måtte ha næring. Da er babymat på pose fantastisk. Bare å skru av korken og hun suger maten i seg.

Takk for turen jenter, det blir nok ikke den siste.

Med Pink på Stalla

 

Når jeg kommer til Kenneth og Ingrid så stiller Pink opp når jeg tar av med skoa. Så får hun oppmerksomheten til Sofie rekker å krabbe ut i gangen. Da er det hun som får oppmerksomheten. Når det nærmet seg, så hun skjønte at jeg skulle hjem igjen, så forsvant hun ut i gangen og la seg på skoene mine. Hun kjenner meg nok såpass at det kanskje lønner seg bitte litt at hun stiller opp ved døra.

Som du skjønner så dro jeg ikke rett hjem. Pink hadde øyekontakt og når jeg spurte om hun kunne tenke seg tur, ja da var hun vel gjennom døra, nesten før jeg hadde lukket opp. Stoppet ved bilen og hadde stort håp om at jeg skulle lukke opp. 

Høstens første snøfall gjorde ikke mye ut av seg, så det var ikke noe problem med en runde i terrenget.

Pink satte nok mye mer pris på den første snøen enn det jeg gjør i midten av oktober. Det blir nok ikke skitur med det første.

Snøen smakte tydeligvis knallgodt.

Siden jeg allerede hadde med meg kamera, så ble det mange bilder av detaljer.

Men når man er ute i naturen så er det en mengde andre ting å ta bilde av enn detaljer.

Litt kuldegrader nå så blir det snart skøyteis.

Pink er veldig skeptisk til å bli våt på beina, og langs elva her så er det forholdsvis bløtt.

Pink er ganske fotogen, da hun er veldig oppmerksom på hvor jeg er til enhver tid. Hun ser ikke like intelligent ut bestandig. 

Det er mye bedre med tur langs elvekanten enn å gå langs veien. Veien tok vi tilbake, for da var det litt sur vind og yr i lufta. Da er det greit å finne bilen litt raskere.

Hun er blitt ganske flink til å posere også. Nå sitter hun til hun skjønner at det er greit at hun løper videre og at jeg er ferdig med å knipse ivei.

Høstfarger var fremdeles intakt

Utrolig mange blåbær og tyttebær som ennå ikke er plukket.

Losen gikk oppe på åsen hele tiden vi var der.

Noen tror de har gjemt seg.

Noen har vært på kjøretur og glemt hvor de har parkert bilen sin.

Som du ser så er ikke interiøret veldig intakt lenger

Lettere usikker på modellen...

Kveldstur til Fiskelaustjern

 

Ja jeg veit at jeg skulle vaska bilen min, men når skal jeg få tid til det da? Jeg har knapt tid til å innom butikken for å fylle opp kjøleskapet. Men jeg har bestilt service til den da, så kanskje jeg rekker å få spylet av det verste før den skal leveres dit.

Inger Synøve kom innom etter at de var ferdige med noen ærender i Hønefoss. Fylte opp litt vann i flaskene og kjørte til Stalla. Det virket ikke som de hadde sloppet kuene på skauen ennå, så da var det bare å nyte turen. Det pleier å være endel dyr der, så da er det ikke så enkelt å gå tur med hund.

Jeg ble overrasket over hvor mye det var hogget langs veien innover siden sist jeg var der.

Fordelen med hogstflater er at vi kunne brune kroppen vår når vi gikk. 

Passering av Stalla og ikke en sjel i sikte.

Litt kjedelig med slike lange strekker av grusvei, men siste delen ned igjen går på gammel traktorvei.

Veien deler seg og vi la i vei oppover bakkene. Det er javn stigning helt til vi kommer til vannet. Skravla går like jevnt som beina når vi er på tur. Det er alltid trivelig å gå på tur sammen med noen som er på samme nivået som en selv. 

Hvitveisen varierer ganske mye. Noen er ganske rosa/lilla enten på utsiden eller til og med på begge sider, noen er rent hvite, noen er grønnlighvite. Noen har store blomster, noen har mindre blomster. Noen har seks kronblad, noen har flere (7-9). Også bladfargen varierer: noen har rent grønne blad, noen har et tydelig rødskjær.

Hvis en ser nøye, så vil alle disse kjennetegnene være like i en flekk, som kan være på kanskje en halvmeter til en meter eller to, og så er det en forskjell til neste flekk. Ofte kan en se tydelig grense mellom slike flekker - med ulik vlomsterfarge, størrelse eller bladfarge. Det kommer av at hvitveis har krypende jordstengel, slik at en slik flekk er ett individ som en gang for mange år siden har spirt fra ett frø. Og hva det kommer av? Genetisk variasjon i bestandene.

Endelig hadde vi kommet fram til Fiskelaustjern og hundene kunne få seg et avkjølende bad. Det var rimelig varmt oppover bakkene, selv for oss uten pels.

Gutta glemmer fra gang til gang at det lønner seg å holde litt avstand når Bella og Hailey kommer opp fra vannet. Lundehunder er ikke veldig begeistret for vann.

Enn så lenge var de trygge for Bella.

Tølle holder klokelig avstand, men Findus er medlem av kortidsminneforeningen og får seg stadig en dusj når jentene kommer opp fra vannet.

Da må jo han riste seg også

Før alt er tilgitt og leiken er igang igjen.

Bella er veldig grom for både Tølle og Findus. De har stort sett noen skikkelige runder med leiking når vi tar pauser.

Det blås ganske kaldt til tider, så vi blei ikke sittende så fryktelig lenge.

Hailey holder øye med dem fra avstand. Hun kan leike når hun finner det  ut, men det er ikke så ofte lenger.

Multeblomstene sto på rekke og rad, så det kan hende det blir noen gule saftige bær til høsten.

Vi måtte ta det obligatoriske gruppebilde før vi pakket sakene og satte kursen videre innover veien.

Inger Synøve er stadig på leit etter utsikt og gamle boplasser. På vei ned igjen skulle vi passere Eftasbråtan, men den klarte vi ikke å finne noe spor etter.

Reven spant over veien foran oss, men den ble det ikke noe bilde av,

Vi fant traktorveien og satte kursen mot bilen igjen

Egentlig burda man innføre mer bading  som tradisjon på turene våre, ikke bare rastestopp for niste og drikke. Eller hva sier du Inger Synøve? Det skal i alle fall bades på Vassfarturen vår til sommeren.

Bella danner stort sett baktropp når vi er på vei til bilen igjen, så da liker Hailey seg.

Det var ikke bare hvitveis som blomstret langs stien, både fioler og markjordbær så vi også.

Snøen smelter sakte, men sikkert i fjellet, Så til helga er det planer om en tur til fjells. Håper det er bart i solhellingene i det minste.

Verdens beste turkompiser på fire bein, så får de på to bein stå urangert. 

Til tider litt bløtt, så en måtte sjekke før en vabbet i vei nedover veien. Det var ikke alle steder joggesko var riktig skovalg, for å si det sånn.

Elgen hadde ragget seg.

Findus og Tølle er sikker på at de så både bjørn, ulv og gaupe...

Og man har vel ikke vært på skikkelig tur om man ikke har gjennomført noe bushing...

Siste avkjølende dukkerten i Sogna før vi kjørte hver til vårt igjen. Med ny tur planlagt.