Utvikling i pytten

Når man går rundt så er det mer enn en som dilter med. Hundene tror det blir tur bare jeg tar på meg sko og plukker opp fotoapparatet. I dag var planen å se om ikke disse rumpetrollene som holder til i pytten, snart får seg noen bein og kommer seg opp på land.

Rumpetroll er larvene til frosker og padder. Rumpetroll er utviklingsstadiet fra eggene klekkes til larvene har utviklet bein, mistet halen og går på land. Rumpetroll har en klumpet kropp uten noen innsnevring mellom hodet og selve kroppen, samt en lang svømmehale. De puster med gjeller. De første dagene etter klekking har de utvendige gjeller, men etter få dager mister de sine ytre gjeller og går over til å puste med indre gjeller i et gjellekammer, som vi ikke kan se. Gjellekammeret åpner seg i 1–2 traktformede åndehull på hudoverflaten.

* * 

Rumpetroll mangler egentlige tenner. I stedet har de hornkjever midt i munnfeltet, som området rundt munnen kalles. I munnfeltet har de rekker av leppetenner (horntenner) og felt med papiller (vortelignende utvekster). Hvordan leppetennene og papillene er plassert og hvor mange rekker av leppetenner som finnes, kan brukes til å bestemme hvilken art rumpetrollet tilhører. Leppetennene brukes til å skrape løs alger fra steiner og andre overflater i vannet der de lever. De norske artene lever hovedsakelig av plantemateriale, men mange utenlandske arter er rovdyr.

Etter hvert som rumpetrollene vokser til, begynner bakbeina å utvikle seg. Forbeina bryter først fram ved forvandlingen til små frosk eller padder i det de går på land. Ved forvandlingen skjer det store forandringer i kroppen. Halen forsvinner. Vevet som bygget opp halen tas opp i kroppen og gjenbrukes som næring for de unge froskene og paddene. Munnen bygges om, og gjellene forsvinner slik at de går over til å puste med lunger. Det skjer også forandringer i huden som tilpasninger til et liv på land. Hormoner fra skjoldbruskkjertelen spiller en viktig rolle ved forvandlingen fra liv i vann til liv på land.

Hvor lang tid rumpetrollene bruker på utviklingen fra egg til småfrosk eller småpadde avhenger av temperaturen i vannet og tilgangen på næring. For norske arter tar det gjerne 2–3 måneder.

Varga er fremdeles litt voldsom med kattene, men en dask på snuta har ingen virkning på henne.

Ikke er hun av de som gir opp heller.

Bella holder seg litt i bakgrunn og venter på at jeg skal bli ferdig med disse rumpetrollene og komme meg videre.

Det er ikke alltid Lurven gidder å bli med, men når han gjør det så holder han seg gjerne litt i bakgrunnen, eller i høyden.

Han er litt nysgjerrig, men det sitter langt inne og hoppe ned for å kunne sjekke nærmere.

Linerla følger med

Noen har en grevling i taket

Jeg har ingen grevling, men ei lita due som henger i lista. Der har Kenneth hengt siden han klarte å hoppe opp, så det var vel på tide å la tradisjonen gå til neste generasjon.

Tante Patran skulle nok heller vært frisør enn dette hun driver å studerer i Horten. Sofie er over all forventning tålmodig når hun blir dullet med.

Jeg kjøpte to tomatplanter på Plantasjen tidlig i mai. Disse har ikke vokst og har heller ikke kommet med nye blomster. Men karten som er på de blir moden, en etter en. Tomatplantene i drivhuset har blitt ganske store, men de har heller ikke begynt å blomstre ennå. 

Når vi kom hjem fra ferie så hadde peonen begynt å få store tunge knopper. 

På tirsdag så hadde den jammen begynt å blomstre når jeg kom hjem fra jobb.

Jeg kan ikke huske å ha sett så mange knopper på den noen somrer tidligere. Så det er vel ideelle vekstvilkår med kjølige temperaturer og regnvær...

Uti vår hage där växa blå bär. Kom hjärtans fröjd! Vill du mig något, så träffas vi där. Kom liljor och akvileja, kom rosor och salivia, kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd! Fagra små blommor där bjuda till dans. Kom hjärtans fröjd! Vill du, så binder jag åt dig en krans. Kom liljor och akvileja, kom rosor och salivia, kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd! Kransen, den sätter jag sen i ditt hår. Kom hjärtans fröjd! Solen, den dalar, men hoppet uppgår. Kom liljor och akvileja, kom rosor och salivia, kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!

Agurkurten blomstrer også snart. Jeg trodde de bare var to årige, men disse har jeg hatt lenge.

Druene henger med ennå, så de er jeg egentlig aller mest spent på hvordan utvikler seg. Det er ut til å bli forholdsvis mange av dem.

I jordekanten har fugler frødd så det er to store tugger med gressløk. De skulle sikkert vært klippet ned, men det er begrenset hvor mye gressløk en bruker i året. Jeg for min del bruker den bare i potetstappe og eggehakk. 

Sukkererter blir det også mange av ser det ut til. Mange blomster i det minste.

Irisene har blomstret lenge i år. Noen av greinene har vært så tunge av blomster at de ligger utover plenen etter alt regnet. På tirsdag glimtet det til med litt sol når jeg kom hjem fra jobb. Hr Yr lover litt bedre vær framover, så det er håp.

I veikanten gror det mye villblomster. Særlig prestekrager. Tenkte jeg skullespa opp noen av dem og plante de der det ble gravd ved kloakskummen i fjor høst.

De er ganske dekorative, synd de ikke lukter bedre.

Prestekrage i solnedgang

Det er mange av de typiske sommerblomstene som har kommet for fult de siste dagene.

Når humlene oppdager at tistilen blomstrer, da blir det en summende hage.

Alle veikanter og grøftekanter skulle være fulle av markblomster

4-5 humler hadde funnet veien, så de er nok snart så langt bort som tistilene også. Åkerhumla hadde funnet fram til Fuglevikken.

Krysser fingrene for at det kommer en flott sommer som er til å nytes!

På leit etter motivasjon

 

Jeg er værsjuk, jeg blir skikkelig lei av alt regnværet. Det er snart ikke en dag med opphold fra morgen til kveld i hele juni. Nå er det sankthans og dagene går mot høst igjen. Trenger ikke glede seg til mørke høstkvelder med fyr i ovnen. Jeg har fyret i ovnen et titalls kvelder i juni. Man får knapt slått plenen før den når en til knærne, for ikke snakke om bading i annet enn badekaret inne.

Men jeg er innmari god på å kose meg på kveldene. Men om man er innmari god på kos, så bør en være innmari god på litt aktivitet på dagtid. Særlig når man har planer om en forholdsvis lang fjelltur i uke 33 en eller annen gang. Det holder ikke at jeg er i bra form, de tre firbeinte må også ha fått seg brukbar kondis.

Jeg hadde ikke slettet appen på telefonen, selv om jeg ikke hadde tenkt å holde på med dette her i år. Så jeg gikk inn for å se hvor mange jeg hadde tatt i fjor. Slett ikke et uoverkommelig antall. Så jeg har jo øket litt år for år, så da kan jeg vel gå for litt flere enn i fjor kanskje? Fin motivasjon om det skal bli like dårlig vær resten av sommeren, siden jeg må ha litt trening til turen i august. Varga trenger sosialisering, så da kan vi ta stolper i sentrale strøk. Vinn vinn situasjon.

På søndag når Sofie var hentet og Patran hadde reist tilbake igjen så ble det fryktelig stille i huset. Hundene hadde ikke fått all verden av turer i det siste heller. En kjapp telefon og så ble det en tur rundt Blystadrunden med Wenche Lill på kvelden. Siden vi da passerte noen stolper scannet jeg de jeg så, så får jeg ta resten i lysløypa ved neste anledning. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at når jeg først har startet, så blir det til at jeg holder på en stund. Det ble en treg start i år, så får vi se hvor lang sesong det blir.

Ettermiddagen etter ble kartet fullført med Sofie og Kenneth som turselskap. Av hittil 140883 registrerte stolpe jaktere sier det seg selv at jeg ikke er direkte høyt oppe på lista ennå. Gunn og Edgar som topper listen for øyeblikket har 5454 scannede stolper. Dit skal jeg ikke. Jeg skal bara ha noen flere enn i fjor.

Bjørneparken på Flå

 

Når man er på ferie hos bestemor og tante så må man finne på litt. Været var litt utrykt, men med regnjakke så er det begrenset hvor våt man blir av en dag ute. Når tante hadde stått opp og spist frokost dro vi oppover Hallingdalen til Flå. Bjørneparken var målet for dagen.

Jeg synes det er rart at de ikke har laget små krakker så de som ikke er så lange kunne sett både krokodiller og slanger. 

De er ikke så veldig fryktinngytende da man knapt kan se at de puster.

Jeg veit ikke helt hvorfor det har blitt en tropisk del i bjørneparken. Det har liksom ikke noe å gjøre med den norske faunaen. 

Sofie kikket fasinert på alle krypene som krabbet rundt og tittet tilbake på henne.

Når vi kom ut fra tropeland kom vi rett på den ene av bjørneinnhegningene. Der lå det to stykker å sov.

Du kan si hva du vil om dyr i fangenskap, men så lenge de er født der så har de ingen formening om hva de går glipp av i frihet. I fangenskap trenger de ikke jakte etter mat, de får veterinær tilsyn og alle daglige behov dekket.

Det kan nok se ut som de kjeder seg litt, eller om de koser seg...

Sist jeg var her hadde de to amurleoparder. Nå hadde den ene dratt til Frankrike for å finne seg kjæreste. Virker jo litt ensomt å bare ha en eneste en til publikums skue.

Vi hadde ikke med noe vogn eller bæremeis til henne. Regnet med at hun var litt propell og ville gå selv mesteparten av veien. Vi var jo to til å bære henne på armen om det skulle trengs.

Om man ikke følger matingen av rovdyrene vil man mest trolig ikke se dem, for da har de gjemt seg i skauen.

Når de får mat til samme klokkeslett hver dag, så dukker dem opp før guiden begynner å snakke. 

Skuer ut over publikum

De tråkket litt utålmodig rundt

Sofie var mest interessert i maur, for hunder har hun jo hjemme.

Ved den andre innhegningen tittet bjørnen rett opp på oss.

Mens vi sto der kom den andre bjørnen gjennom skauen.

Den hadde fått med seg at det var mating 

De fikk både blåbær og gulrøtter i tillegg til kjøtt

Akkurat når det var mating var de ikke så gode venner, da ville den ene ha all maten selv.

De siste dyrene som skulle få mat var gaupene. Store puser.

Det var to gauper der. 

De gikk rundt for å leite etter gjemte kjøttbiter.

Første gangen hoppet den ikke høyt nok til å få tak i kjøttstykket.

Men neste gang ble det mat på den

På setervollen var det ikke mange dyrene og ingen av dem ville klappes.

Sofie og tante trampet seg over brua til trollet

I kroken der de fikk mat var det ikke lov å gå

Sofie klappet reinsdyrkalven som bare var en måned gammel. 

Vi begynte å bli sultene og litt regnvær kom også. Da var det kjekt å kapre seg et bord under tak før alle andre folk fant ut at det var lurt også.

Pølse og pomesfrites slår alltid ann om man er liten eller stor på tur. Store porsjoner og ikke horribel pris. Så mange som gikk rundt med matpakke, men jeg er ikke ofte ute på noe, så jeg liker å kjøpe meg mat da jeg.

Sofie er flink til å spise om hun er her eller om vi finner på noe.

Patran og jeg ventet på at regnværet skulle gå over, imens løp Sofie rundt i regnet. Det var kjempegøy!

Etter å ha  tømt bleia så ble det litt leiking på leikeplassen

Da er det godt å ha med tante til å dytte litt i rumpa når man ikke er lang nok i bein og armer.

Skilpaddene hadde flyttet ut for sommeren.

For å komme ut på parkeringen igjen måtte vi gjennom tropisk strøk igjen 

De var ikke så mye mer aktive enn da vi gikk inn i parken.

Det så ut til at de lå og koset seg

Om det er så avslappende og sove med hodet opp etter veggen veit jeg nå ikke

Et eldorado av kosedyr i alle varianter

En slange med bjelle i halen ble med hjem.