Kuene har holdt seg endel på andre steder enn de har pleid de siste ukene. De har vært lenger inn på beite, lenger fra veien. Det er ikke ofte jeg har sett dem gå forholdsvis mye "over alt" som det de har gjort i det siste.
* *
Det begynner å bli høst i skauen også.
Gresset vokser ikke så fort lenger, det er ikke så næringsrikt lenger. Kuene må bevege seg mer og oftere til deler av området sitt som de ikke har benyttet seg så mye av i sommer.
* *
Så derfor passer jeg på når de nærmer seg veien, så jeg kan få hilset litt på dem.
Jeg så ingen av kalvene deres denne dagen. Men det var forholdsvis tett av små grantrær der de gikk, så de var trolig skjult litt lenger inn på gruppa.
Jeg hadde tenkt å gå litt opp på hogstfeltet, men jeg hørte bjeller også. Så da gikk det vel en flokk med Charolais mellom buskene også. Like greit å holde seg ved bilen.
Den ene kalven dukket plutselig opp og som den har vokst siden den ble sloppet ut på beite i vår.
Jeg filmet noen snutter denne dagen, men jeg publiserer ikke alle med en gang. Greit å spre de litt utover, så ikke alt kommer brått.
De spiste seg raskere framover enn de pleier. Brått kom det tre stykker ut av skauen.
Kanskje jeg må ta meg en tur til melkekuene en dag også. Noe må man jo finne på med litt småvondt kne og regnbyger i værvarslet.
Kuene registrerer at jeg er der, og det er det liksom.
Bjellene kom stadig nærmere og brått dukket det opp noen Charolais mellom buskene
De var litt mer skeptisk til meg og kom ikke nære. Bare stoppet og skulte på meg.
Hadde jeg hatt med meg ei bøtte med mjøl hadde de nok kommet. Nå sto de bare på avstand og betraktet meg.
Jeg burde kanskje tatt en tur oppover Straømsoddbygda for å se om de fremdeles var like redde når jeg stoppet bilen. Det er de nok, så det har vel liten hensikt.
Når jeg kjørte hjem fikk jeg se at de hadde sluppet ut de minste kalene på beite i Karivika. Så ble det en stopp der også før jeg kom meg hjem etter jobb, første dag etter den tredje ferieuka mi.
Denne hadde funnet seg en saltstein som den ikke aktet å dele med noen andre.
Jeg pleier ikke å stoppe ved disse kuene, men her en ettermiddag gjorde jeg det. Det var litt dumt, for de gikk langt ned på beite og jeg måtte zoome mye. Da blir det litt vinglete filming. Men jeg får sjekke om jeg får noe treff på charolais som koser seg på beite med kalvene sine.
Ikke har jeg noe kjennskap til rasen og ikke kjenner jeg eierne, så da har jeg liksom ikke hatt noe grunn til å stoppe for å hilse på dem.
* *
Charolais har utspring fra Charolles i Frankrike. Rasen ble importer og introdusert i Norge på 1960-tallet. Charolais er nå den mest populære kjøttferasen i Norge. Charolais er kjent for godt lynne, gode slakteegenskaper og lavt fôrforbruk per kilo tilvekst. I følge storfekjøttkontrollen er Charolais rasen med høyest slaktetilvekst samtidig som den gir god klassifisering i EUROP-systemet.
* *
Rasen har sitt utspring i Charolais-Brionnais-området midt i Frankrike. Rasen har vært omtalt så langt tilbake som år 878. Den var opprinnelig utviklet som trekkdyr, noe som resulterte i at rasen er stor av vekst med mye muskler, spesielt i rygg og lår. Charolais ble introdusert i Norge på 1960-tallet, og er nå den mest populære kjøttferasen i landet.
* *
Gjennom semintjenesten (Geno) har den lenge vært tilgjengelig for norske bønder. Charolais er en kjøttferase, og brukes ikke til melkeproduksjon. Den anses likevel til å ha gode melkeegenskaper til å være ammeku. Rasen er lys av farge. Viktige egenskaper er stor tilvekst og høyt opptak av grovfôr. Rasen brukes ofte til kryssavl med andre raser, deriblant Norsk rødt fe.
* *
Kanskje det blir flere stopp her utover høsten...
Det er 39 godkjente Aktive Avlsbesetninger for Charolais i 2021, i Norge.
I oksekatalog finner du seminokser med ulike egenskaper. Dette gjør det lett å velge riktig okse til riktig ku for ønsket avl i egen besetning. Stadig flere benytter seg av semin, noe som er avgjørende for norsk avlsarbeid.
I 2022 var det totalt 897 000 storfe, derav 211 000 melkekyr og 112 000 ammekyr, i Norge. I perioden 2013–2022 ble antall melkekyr redusert med 12 prosent, mens antall ammekyr økte med 61 prosent.
Noen ikke vet at kyr på fjellet kan være farlige, er at folk er vant til å møte andre, mer sosiale kyr på melkegårder. Morsinstinktet sier at kua skal forsvare kalven sin og resten av flokken. Godt råd, nyt fra avstand.
Mange kyr du møter på i fjellet om sommeren er ammekyr. Ofte har de også en kalv å passe på. Ammekyr er kyr som har kalver, og som har kalven gående sammen med seg for å amme. Sammenlignet med melkekyr som skal kalve til høsten, har disse et sterkt morsinstinkt mens de er til fjells. Derfor kan de lettere oppfatte mennesker, hunder og sykler som truende. Da er det noen enkle kjøreregler som gjelder: Hold avstand til kua, ikke kom i mellom kua og kalven.
Disse her går inngjerdet på beite, da holder du deg utenfor gjerdet. Det er ikke vanskeligere enn det.
Kyr har ulikt lynne. Selv om noen kan være rolige og ta imot kos, kan andre blir skremt og se etter første og beste løsning for å komme seg vekk fra situasjonen. Da kan kua, sparke, bite, stange, eller i verste fall bruke den store vektforskjellen mellom ei fullvoksen ku og et menneske til sin fordel.
Det er beitetilgangen som vil bestemme tidspunkt for avvenning. For en vårfødt kalv er det på tide å avvenne når vi nærmer oss månedsskiftet august /september. Beitekvaliteten om høsten er passe for en lavdrektig ku men er for dårlig for en kalv i vekst. Er det en sommer med dårlige beiter eller høyt beitepress, må du tilleggsfôre kalvene på beitet. Tilgang på kraftfôr i kalvegjømme er vanlig, og en kalv kan da få 1-2 kg pr dag. Når beitekvaliteten er blitt så dårlig at du må tilleggsfôre kyrne på beitet, er det på tide å avvenne kalvene. Velger du å vente, skal i så fall kalvene også tilleggsfôres med godt grovfôr på avskjermet sted der kun kalvene kommer til. Vei kalvene i forbindelse med avvenningen.
VI Norge i dag er det fem raser ammekyr det drives avl på. Hereford er en ekstensiv rase som er tidlig slaktemoden og som er kjent for sitt meget gode lynne. Aberdeen Angus er en ekstensiv rase som er tidlig slaktemoden. Denne rasen er alltid kollet og er også rasen med minst kalvestørrelse. Aberdeen Angus er den rasen som har mest marmorert fett i kjøttet. Limousin er en intensiv rase. Det er også den intensive rasen med minst kalvestørrelse. Rasens potensiale utnyttes best ved høy bruk av intensive fôrmidler. Limousin har høyest slakteklasse og slakteprosent. Limousin er den rasen som har høyest grad av flokkinstinkt. Charolais er en intensiv rase. Charolais er den rasen som tåler høyest slaktevekter uten fettavleiring, den har høy tilvekst og gode slakteresultater. Charolais er den rasen som gir best tilvekstresultater i krysning med NRF. Simmental er en intensiv rase. Av kjøttferasene er dette rasen med høyest mjølkeproduksjon.
Om du liker filmer av kuer og kalver kan du bli abonnent på Youtube kanalen min. Der kommer filmene først. Og noenganger eneste stedet de kommer.
* *
Noen andre jeg bare pleier å kjøre forbi er sauene som går på en fraflyttet gård uti veien her. Pappa er innom og gir de litt kraftfor i ny og ne så de skal få i seg litt næring.
* *
Når jeg har begynt med disse kuvideoene så får jeg jo stadig anbefalinger om andre som har lagt ut videoer av sine kyr. Denne her synes jeg var trivelig, så kan jo du ta en titt og se om du er enig.
Det er vel ikke alle som pakker sammen en ettermiddag for å dra av gårde noen mil for å få tatt bilde av ei sol som blir borte for dagen? Men jeg gjør det innimellom. Klart når en har tatt bilde av noen solnedganger så vet man at det er litt kipt å komme akkurat for seint til den seansen. Men det er egentlig like kipt å komme i tidligste laget for samme seanse.
Da må man bare finne på noe i mellomtiden da, for å stå og vente på at sola skal nærme seg horisonten... da tar det tid da.
På parkeringa til Kleivstua så jeg bilen til Patran og jammen var ikke skiftet hennes akkurat over. Dermed ble hun med oss en tur til Kongens Utsikt før hun skulle hjem til dusjen.
Turen til Kongens utsikt er hverken lang eller bratt, men denne gangen var det store mengder med firbeinte hindringer midt i veien. Jeg hadde med både Bella og Ronja så var litt spent på hvordan det kom til å gå når de var så mange. Litt respekt for disse mødrene som vabber rundt med kalvene sine når jeg kommer med hunder.
De første vi møtte sto i skauen ved siden av stien.
Så ble det vel bare mer og mer spennende oppover i lia.
Men de var bare nysgjerrige. Hundene kunne vel ikke brudd seg mindre.
Men det var liksom ingen ende på denne kuflokken.
De er jo ikke helt små om de ikke er voksne ennå alle sammen. Men slike grå er stilige da, med brun lugg.
Merkelig nok så sto de rolig og ventet til vi hadde passert før de gikk videre.
Det var ikke så mange vi møtte innover, det er nok mest besøkt i helgene.
Det var ingen fare med at en skulle bli våt på beina denne dagen.
Selve turen er en tre kilometer tur retur Kleivstua, så det er fort gjort. Jeg må le litt når jeg møter folk der i treningstøy, sånt ettersittende syntetiske saker som virkelig fremhever alt som er av valker fra topp til tå. De går ikke opp kleiva engang, men bare fra parkeringa, ikke løper dem heller. De føler vel kanskje at de er fryktelig spreke da?
Når vi kom på toppen der så satt det noen å spiste mat ved en buskelegg, flere ute på plattingen og noen kom rett etter oss.
Familien sprek i syntetisk tøy ankommet.
Og ennå var det lenge til solnedgang. Hadde vi vært aleine der så hadde vi kanskje slått oss ned på en benk og ventet, men vi snudde og gikk tilbake til Kleivstua igjen. Vi hadde ennå god tid til solnedgangen på Hangliderrampa litt nede i veien.
Siste stemningsbilde før retur gjennom kuflokken igjen. Jeg regnet ikke med at de hadde spist seg veldig langt unna stien på de minuttene vi hadde vært borte.
Patran delte ut kos til de som ville ha.
Bella var litt nysgjerrig, så når denne kalven var veldig nysgjerrig så sto jeg bare rolig.
Generelt sett så koser dyr seg i hverandres selskap.
Vi fulgte Patran til døra for hun skulle innom for å hente sakene sine. Patran dro og jeg stoppet nede i veien for å prøve meg på noen solnedgangsbilder i Dronningveien. Det var nemlig endel på hangliderrampa og jeg hadde ingen planer om å ha med folk på bildene mine eller være med på bildene til noen andre.
Jeg var ikke videre fornøyd med bildene til kamera, så når jeg kom hjem den kvelden så bestilte jeg meg ny Sigma linse som jeg har hatt tidligere.
Lag deg en god kveld og finn på noe nytt, eller gjør noe du ikke har gjort på lenge iløpet av dagen.