I min ryggsäck

Bildene i dag er fra fuglelivet jeg ser fra verandaen. På sommeren tilbringer jeg mye tid på verandaen, så da er det bare å knipse løs på de som oppholder seg i nærheten. Denne skjæreungen er ganske nysgjerrig av seg, men det merkelige er at den er å oppholder seg helt aleine. Rart det ikke er noen foreldre eller søsken som holder seg inærheten.

"Sara Madelein kör en bloggutmaning i juli. Vill du delta? Skriv en kommentar, och blogga om ämnet för dagen. Klickar du på länken, så kommer du till samtliga ämnen att skriva om" I dag skal man skrive om hva man bærer med seg i livet. Jeg har ikke til vane å bruke ryggsekk annet enn når jeg er på lang fjelltur, så en trenger både klær og mat. Den psykiske ryggsekken har jeg vært veldig flink til å tømme de siste 4 årene.

Fluesnappermammaen er lettere frustrert for å få med seg barna sine til skogs. De har hoppet ut av fuglekassa, men å bli med henne til skogs, nei det vil de ikke. De trives veldig bra i buskene jeg har i hagen. Blomsterkjerret var tydeligvis en favoritt, for her oppholdt de seg i mange timer. Mamma'n satt på toppen av kjerret og ungene befant seg på bakken eller lenger ned i kvistene. Hun fløy fram og tilbake mellom hagen og skauen, kvitret og lokket etter beste evne. Det så ut som faren ga helt beng i den problematikken. Jeg skjønte hennes frustrasjon, for de deler jo tross alt hage med tre katter.

Livsmestring skal inn som fag i skolen. Nødvendig, på tide, sårt trengt kan det sies. Livet er komplekst og underlig. Ikke lenger skal man bare kunne være sammen, man skal ikke bare leke ute for så å komme inn til kvelds i sin barndom, man skal ikke få ringe sin kamerat på fasttelefonen eller springe bort for å spille fotball. Slik var det før, sånn er det ikke nå. I dag skal ungdommen måles fra topp til tå. Av sine venner, av skolen, av sosiale medier, av idretten. Man måles i likes og kommentarer, av prestasjoner og tempo. De som havner på utsiden, havner så til de grader på utsiden at det er med å forme deres identitet til varige arr. Puh! Så slitsomt. Det er slitsomt å mestre livet.

Barn og unge er flinke til å spise sunt, trene, gjøre lekser, være med venner og jobbe ved siden av skolen. Likevel har vi aldri før sett så mye depresjon, selvskading, selvmords-tanker og selvmordsforsøk hos barn og unge som i dag. De unge har på mange måter lært mye om hvordan de skal leve livet, men ikke hvordan de skal ta vare på seg selv.

Vi har alle en ryggsekk med oss hvor det ligger ulike opplevelser oppi. Noen bærer en tyngre ryggsekk enn andre. Den kan være fylt med en vond barndom, brutte relasjoner, mobbing eller ensomhet. Eller kanskje en lav selvfølelse og få mestringsopplevelser på grunn av lærevansker eller en diagnose som har gjort veien litt tyngre å gå?

Alle har vi en psykisk helse, og det er viktig at vi tar vare på den. I løpet av livet vil de fleste av oss oppleve utfordringer og hendelser som gjør at vår psykiske helse kan oppleves mindre god i perioder. Selv om det kan føles tungt og innimellom nesten uutholdelig, er det faktisk helt normalt. Livet innebærer et spekter av følelser og det er menneskelig å kjenne på de ulike følelsene, gode som dårlige.

Som du kanskje allerede har erfart byr livet på både opp- og nedturer, og da er det viktig å tenke over hva vi putter i ryggsekken. For fylles sekken av for mange tunge laster vil den til slutt bli veldig tung å bære. Jeg har blitt veldig flink til å tømme min ryggsekk. Se framover og rett og slett drite i fortiden. Vi får ikke gjort noe med det av likevel. Vi kan ikke tenke at om vi hadde gjort sånn isteden, eller sagt det isteden eller bare holdt kjeft. Situasjonen du er i i dag og ryggsekken du bærer i dag er akkurat like stor og tung avlikevel.

Du vet, den følelsen som gjør at du føler deg skikkelig bra. Det er ikke sikkert at du har et svar akkurat her og nå. Men jeg utfordrer deg. Gjør noe positivt for deg selv, alene eller sammen med andre, som kan bidra til å styrke din psykiske helse!

Alle har en psykisk helse. Akkurat som vi har en fysisk eller somatisk helse. Og akkurat som den fysiske helsen vår kan påvirke den psykiske, så kan det være motsatt. Å ta vare på den psykiske helsen er minst like viktig som å ta vare på den fysiske.

Dont`t be a stranger...

..sier ofte amerikanere til hverandre når de tar farvel med hverandre.

“Så levde de lykkelig alle sine dager”. Eventyrenes måte å runde av på. Alle har det bra i all evighet. Sånn er ikke livet. Å hele tiden søke etter å ende ut med noe positivt er slitsomt. “Menmen. Det går nok bra” eller “Jaja, det er jo mye å lære av dette”. Enhver situasjon har noe positivt og noe negativt ved seg. Når vi hele tiden jakter på å skåne hverandre gjennom å skape lykkelige avslutninger, så blir det lett hult og grunt. Uten kontakt med følelsene. Nettopp slik begrepet “happy ending”, uten sammenligning forøvrig, brukes i markedsføringen av verdens eldste yrke.

Svrthvit fluesnapper

 

I den ene fugleskassa på garasjen har det bodd svarthvit fluesnapperpar i vår. De siste dagene nå har hun prøvd å lokke ut ungene sine. Hun sitter rundt omkring og synger den ene sangen etter den andre, uten at de kommer ut. Sspørs om hun vil passe på når kattene har tatt seg ferietur.

I slutten av april og utover mai kommer svarthvit fluesnapperen tilbake fra sine vinterplasser i Vest-Afrika. Den har en vakker sang og er svært ivrig på å skaffe seg fuglekasser, noe som ender med slåsskamper mot meisene som ofte har en tragisk ende for en av partene. Svarthvit fluesnapper har sin utbredelse over hele landet fra kyststrøkene og helt opp til tregrensen, men er litt sparsomt utbredt nordover. Den er for mange en kjent fugl ettersom den er meget villig til å hekke i fuglekasser (hulldiameter 32mm).

Den er kjent for en svært vakker sang, men er også kjent for å kjempe en hard kamp mot kjøttmeis og blåmeis om å få tak i fuglekassene. Den bygger ofte sitt rede oppå eggene til disse meisene etter først å ha fått jaget dem bort. I enkelte tilfeller tar den også livet av meisene, men det hender at den også må bøte med livet selv. Det er ikke uvanlig å oppleve at fluesnapper ligger å ruge på egg med en død kjøttmeis ved siden av seg, eller omvendt! Godt jeg har mange kasser så det ble ei ledig til blåmeisen også.

Leieboere i hagen

 

Det er mye å glede seg over framover. Jeg skulle ha klippet gresset, men nå som det har regnet litt noen dager så må jeg vente til det tørker opp. Klippe vått gress, blir bare kladder og problemer. I mens kan en nyte alt som spirer og gror nå, alle blomstene som kommer, en etter en.

Når jeg vanner i drivhuset til kvelds så er det en liten sak som blir litt fornærmet. Han liker nemlig ikke å få kaldt vann på seg. Jeg legger ikke merke til han før han flytter seg når jeg spruter på han. Jeg hadde regnet med at han flyttet ut av drivhuset igjen ganske raskt, for det er ikke helt tett. Men nei da, han er en iherdig leieboer. Buttsnutefrosken er den mest vanlige frosken i Norge og lever av småkryp og meitemarker. Meitemark er det mengder av i drivhuset, så det er nok derfor han trives der.

Linerla har nok rede like i nærheten, for den er aldri langt unna når jeg sitter på verandaen.

Det ser ut til at det kommer en ny leieboer i fuglekassa på garasjeveggen i år. En svarthvit fluesnapper er iherdig rundt kassa både med og uten byggematerialer.

Blåmeisen som var leieboer i fjor ser ut til å måtte ta til takke med fuglekassa som henger litt lenger bort på veggen. Den jamret høylytt her om kvelden, men tror den måtte kapitulere i kampen om fuglekassa oppe i mønet.

Fluesnapperen venter på tilgang til kassa for å få bygget ferdig redet.

Jeg er ikke så redd disse leieboerne her som mange hageeiere er. Gule løvetenner pynter opp. Men slike avblomstrete saker så jeg en video om på nettet i dag. 

Om man putter den i vann...

Ja så ser den akkurat like dann ut når du tar den opp igjen.

Jeg har egentlig sådd i verandakassene mine i år, men etter tre uker er det noen ynkelige saker som kommer. Så før helga kjøpte jeg to bakker med stemorsblomster, i påvente av at det forhåpentligvis skal blomstre der utpå sommeren. Men jeg må si at jeg har mindre og mindre trua for hver dag. Så god greie på blomster som jeg har så kan det like gjerne være noe ugras som spirer opp mot sola.

I denne store krukka hadde jeg plantet sitrontreet mitt i flere år nå. Så kom jeg til å lese et sted på nettet at det ikke ville trives særlig i potte over mange år. Tenkte å høre med Marit, som er hageguruen min, hva som er lurt. Men fant ut at jeg i det minste kunne plante det i drivhuset i sommer, så får jeg se hva jeg gjør med det til vinteren.

Løytnantshjerte ser ut til å trives bra ved inngangen til drivhuset sammen med hagegnomen. 

Klematisen min står full av knopper. 

Så jeg får passe på å knipse i vei når de begynner å åpne seg. Litt spent på om den nye klematisen min kommer til å blomstre i sommer. Mest sannsynlig så blir det nok ingen blomster før et par år.

Druetreet jeg kjøpte i fjor har overlevd. Det spirer fra rota, men det er da liv i det.

Jeg kom over ei jente som solgte stiklinger på nettet, så da ble det et drue tre til. Så får vi se om det overlever vinteren.

Jeg sådde slangeagurk, det spirte tre frø, men det ser ut som kun denne ene planta klarer seg sånn noenlunde.

Så når jeg kjøpte stemorsblomstene så ble det med ei agurkplante hjem.

Sitrontreet mitt som jeg har sådd som stein.

Jordbærene som hadde bær og blomster helt til september har kommet med de første blomstene sine allerede.

Tomatplantene mine som jeg har sådd begynner å komme seg. Litt gjødsel til helga igjen så blir det bra tenker jeg.

Salaten min har fått en underlig farge synes jeg.

Utenfor drivhuset er det blomstring på gang

Enkle blomster er bedre enn ingen blomster

En av legger fra i høst pynter opp på verandabordet

Potterosa fra i fjor som har overlevd inne er ikke særlig imponert over tilværelsen ute igjen. Men så lenge det er blader er det håp. Når den har klart seg hele vinteren inne bør den sette stor pris på å komme ut på verandaen igjen.