Pinsetur til Godly

Ingen pinse uten pinsetur, så til tross for at det var spådd litt småregn så kjørte vi opp til Øvre Kollsjø'n for å legge ivei innover i de dype skoger. Man må jo få litt utbytte av fridagene sine. Hundene trengte en god tur også, for dagen etter skulle jeg og Patran til Sverige. Da regnet jeg med at dagen gikk uten at det blir noe tur på dem når jeg kommer hjem. 

Det var masse vann rundt i alle bekker og elver, så det var greit å ikke ha lagt opp til en tur som man måtte hoppe fra stein til stein for å komme over. De steinene ville trolig vært under vann i tillegg. Er litt spent på om jeg kommer over Fjellelva når jeg skal på Nautskardfjellet. Kanskje jeg må begynne oppstigningen på riktig side av elva helt fra bunnen av?

Det var kommet opp mange nye skiløypeskilt siden jeg var der sist. 

Denne cella har jeg prøvd å finne tidligere, så den gadd jeg ikke prøve på en gang til. Neste gang jeg prøver så må det være med en som veit hvor den er i såfall. 

Fordelen med mye vann er at det er mange steder det blir lekre fosser som det normalt bare sildrer litt vann over fjellet.

Her er det fine flaberg som en kan ligge å sole seg på om sommeren.

Venekollsetera skulle jeg prøve å innom i dag siden vi avlikevel gikk rett forbi. Jeg hadde til og med med meg GPS'n med koordinatene... eh trodde jeg. Jeg hadde trykket inn koordinatene hjemme, men ikke lagret dem. Så jeg fikk trykket dem bort like borte i veien. Så da var jeg like langt. Neste gang skal jeg notere de på en papirlapp i lomma i tillegg. Man gjør da ikke samme feilen to ganger.

Fine behagelige veier, passe temperatur når det er overskyet. Så her kunne vi gått langt innover. Men veien slutter og blir til brei sti som blir brattere og brattere opp mot Godly.

Bare å nyte naturen, stillheten og luktene.

Det var mengder med mølteblomster så det er bare å håpe på et godt mølteår litt seinere i sesongen.

Jeg synes det er verdt å gå noen bratte oppoverbakker når en blir belønnet med en flott utsikt på toppen. I Pinsen var det ikke så flott utsikt, for når vi nærmet oss toppen så kjente jeg de første regndrøppene.

Hytta ligger flott til ute på kanten.

Vi slo oss ned på tappa og så regnværet som nærmet seg fra alle kanter. 

Det var bare å ta på seg langermet genser før en satte kursen nedover bakkene og mot bilen igjen. Det duskregnet til å begynne med, men etterhvert så regnet det. Men noen styrtskur som bøttet ned slapp vi.

Trolig en god ide

Noe som høres ut som en knallgod ide det ene øyeblikket er ikke alltid like god ide når den skal settes ut i praksis. I går var det meldt om total måneformørkelse og blodmåne og jeg vet ikke hva som ikke skulle skje med månen. Da må man legge en plan så en kanskje kan få dette fenomenet med seg og optimalt få tatt et bilde eller to av begivenheten.

Når jeg og Patran satte oss inn i bilen for å sette kursen mot Kollsjø'n så var det kanskje ikke den beste temperaturen på å klatre oppover åssiden til Godly. Men vi fant ut at vi måtte opp i høyden for å få maksimal utsikt. 

Åse og familien var på hytta ved Kollsjø'n så vi hadde avtalt med dem å bli hentet ved bommen klokka åtte, for der er det ikke mobildekning i det heletatt. Ikke hadde vi høy nok bil heller til å fullføre helt inn der veien sluttet heller. Da er det greit med subaruen til Åse. 

Åse hadde hentet et nytt familiemedlem for en ukes tid siden, så da må man ha noen alternativer for å få bli med på tur. Una stortrivdes i buret med god utsikt og god lufting til alle kanter. Når alle hadde fått på seg sekker og rumpetasker, kamera på skuldra så kunne vi legge ivei oppover lia. Det er bare å følge stien oppover fra parkeringa så ser en hytta på toppen av haugen.

Høyt der oppe er hytta.

Krigshytte

Etter en varm tur opp på en snau halvtime kunne vi freidig slå oss ned på verandaen da det ikke var noen andre der.

Wallace satte pris på en pust i bakken når vi kom opp og kunne nyte utsikten.

En måneformørkelse oppstår når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis/partiell. Hvis Månen utelukkende passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse. Jo lenger sør du befinner deg den 27. juli, desto mer av forløpet får du med deg. Den totale fasen varer svært lenge, bortimot 1 time og 44 minutter, men den kan ikke sees i sin helhet fra Norge.

Formørkelsen starter før Månen kommer over horisonten her til lands. Månen står denne kvelden opp kl 21:49 i Oslo, 21:49 i Kristiansand, 22:15 i Bergen, 22:20 i Trondheim, 22:52 i Bodø og 23:25 i Tromsø. Klokkeslettene angir tidspunktet da Månens øvre rand blir synlig forutsatt at du har perfekt horisont i sørøstlig retning. Det vil gå ytterligere ti minutter før hele måneskiven har kommet over horisonten. Det er følgelig bare den sørligste halvdelen av landet, i praksis fra midtre Nordland og sørover, at man kan oppleve deler av den totale fasen, som starter kl 21:30 og slutter kl 23:14. Selv helt sør i Norge vil Månen stå svært lavt på himmelen under totaliteten, så det er avgjørende å ha fri horisont mot sørøst.

Etter kl 23:14 dukker mer og mer av måneoverflaten fram idet Månen glir ut av Jordas helskygge. Man kan tydelig se at jordskyggen er buet – for øvrig et godt bevis på at planeten vår er rund. Denne delvise fasen, som absolutt er verdt å få med seg, avsluttes 19 minutter over midnatt. Merk at den penumbrale fasen («halvskyggefasen») helt til slutt er vanskelig å få øye på ettersom Månen ikke blir spesielt mye mørkere enn den er til vanlig. Slike måneformørkelser varer lenge. Denne juli-formørkelsen tilhører faktisk en eksklusiv gruppe formørkelser der totaliteten varer mer enn 100 minutter. Den er den nest lengste totale måneformørkelse (nesten 1 time og 44 minutter) i hele dette århundret, bare slått av formørkelsen 16. juli 2000, som var tre minutter lengre.

I Månens avstand spenner Jordas kjegleformede helskygge om lag tre månediametre. En total måneformørkelse er derfor ikke et like sjeldent eller kortvarig fenomen som en total solformørkelse, der skyggen fra Månen bare dekker et ørlite område på Jorda. Dessuten er måneformørkelser synlige fra hele Jordas nattside. De inntreffer alltid ved fullmåne. Månen skinner fordi den reflekterer lyset fra Sola. Under en formørkelse skygger Jorda for Sola. Men selv ved en total måneformørkelse vil ikke Månen bli kullsvart. Det svake og ofte rødlige lysskjæret skyldes at sollyset blir avbøyd og rødfarget ved å passere gjennom jordatmosfæren før det treffer Månen. Det er hovedsakelig mengden støv i atmosfæren, men også skyene langs jordranden, som avgjør hvilken farge nabokloden vår får under den totale fasen. Den kan være alt fra grå og brunaktig til oransje eller dyp rød.

Mens vi ventet på månen så kunne vi nyte solnedgangen.

Una holdt koken en god stund før hun sluknet i fanget på Erika og havnet i buret sitt.

Man blir bitte litt valpesyk når en kan kose med sånne små på en 8-9 uker bare.

Det ble en god stund å vente på månen, den gjemte seg bak horisonten til nærmere klokka ti, men da kom også disen etter en varm dag sigende og skyene samlet seg mot sør.

Hans Martin hadde en app på telefonen sin som viste hvor planeter og stjerner er på himmelen, men han hadde ikke med seg telefonen. 

Da var det bare for oss andre og laste ned dette vidunderet (skyview) som viste hvor månen befant seg til enhver tid.

Månen nærmer seg horisonten med mars hakk i hel. Stjernebilde skytten med saturn på toppen.

Vekten med Jupiter på toppen. Nå gir plutselig himmelen en mening med alt som en kan i teorien.

Det er ikke mange apekatter jeg har på min telefon, men denne tror jeg at jeg skal beholde.

Wallace syntes dette tok uhorvelig lang tid over mattiden hans. Nå måtte det da være hans tur mente han.

For å få tiden til å gå fikk jentene låne fotoapparatet mitt, da er det alltid spennende å sjekke bildene dagen etter. Noen ble veldig fine, mens andre var litt i overkant ute av fokus.

Høsten har kommet for fult ser det ut til, i alle fall fargene.

Nå skal egentlig månen komme over horisonten, men der er det skyer og dis.

Solnedgangen er snart over og seks tålmodige sjeler begynner å bli litt utålmodige.

Mørket senket seg og nå skulle det være total formørkelse, så da hadde den ikke sjanse til å skinne gjennom diset.

Så ga vi opp og pakket sammen for å sette kursen mot bilen igjen.

Om vi ikke så noen måne, så kunne vi nyte en lekker kveldshimmel.

Du och jag Wallace

Vi så den på vei hjem, så da var det bare å stoppe midt i veien, for dette skulle foreviges!

Når vi kom hjem var det ikke noe måne i det hele tatt, den hadde gjemt seg bak Holleia.