Madonnastatuen i Eggedal

Vil du være med på stolpejakt opp til madonnastatuen i Eggedal?

Etter sommerens varme og ustabile regnbyger så bestemte jeg og Ingun oss for å jakte noen stolper i Eggedal. Nærmere bestemt stien inn til Madonnastatuen. Jeg og Patran var der for 4 år siden. Jeg hadde egentlig ikke tenkt meg dit igjen, for så fint er det ikke der, men når Ingun trengte noen stolper over 900 moh, så ble jeg med. 

På vei opp til Madonnastatuen passerer du Nastadborgen. Høyt beliggende og med en fantastisk utsikt, finner du «den hemmelige borgen» i Eggedal. Bak borgens tykke murer kan du bli med på spennende omvisning og lære mer om Nastadborgens hemmeligheter! Alle visninger bookes og organiseres av Visit Sigdal, som setter sammen grupper på opp til 15 personer for 1 times guidet omvisning.

Visningsdager vil være onsdager, lørdager og søndager, kl 11, 13 og 15.

Sesong fra 15/6 - 14/9-2022.

Heldagsopplevelse, sommeren 2022 med selskapelig Borgmiddag:

Etter ønske fra Turistnæringen har de laget et nytt opplegg for å ta i mot fra 20 til 36 gjester, som ankommer i buss. Tilbudet er en heldagsopplevelse med lunch ved ankomst til Eggedal, og deretter omvisninger i Skredsvigs Hagan og Nastadborgen. Turen avsluttes i Nastadborgens borghall til selskapelig middag og gjestenes valgfritt program/hyggestund. Retur av bussen beregnes til ca kl 19.

Heldagsopplevelse kan bestilles for ukedagene : mandager, tirsdager og fredager.

Jeg er ikke så hektet på poeng og stolper, men jeg scanner de når jeg ser dem. Tur er jo hyggelig uansett.

1020 meter over havet på en fjelltopp i Eggedal finner vi statuen «Madonna med barnet». Stien dit er steinsatt av Sherpaer fra Nepal og er en opplevelse i seg selv. Madonnastatuen ble satt opp i 2009 etter et ønske fra Anne Margrethe Bugge, som i 1989 skjenket en stor skogeiendom til Sigdal kommune. Hun hadde et ønske om at det skulle settes opp en Madonna i området, som skulle være et symbol for fred. Hun døde i 1995, men hennes ønske ble ikke glemt. «Madonna med barnet» er hugget i lys granitt av Turid Angell Eng. Det ryktes at mange synes ideen om en Madonnastatue inne i villmarka var rimelig sprø.

I katolske land er det vanlig med Madonna-statuer både i parker og ute i naturen. Men ingen andre steder i hele Norden er det statue av Madonna ute i naturen, så da passet det jo fint her i Eggedal. Etter at Madonnastatuen kom opp ble det økt trafikk og den gamle stien var som en potetåker og noe måtte gjøres. En av de som tok tak var den pensjonerte legen Gunbjørn Aasand. Han ble også prosjektleder for restaureringen av stien i naturreservatet. I 2016 ble stien til Madonnaen steinsatt av sherpaer fra Nepal. For en jobb de har gjort, det er virkelig imponerende og turen var en sann fornøyelse. 

Over 200 tonn skifer er fraktet fra Dovre til Eggedal. Herfra er det fraktet inn i terrenget med helikopter hvor fire sherpaer har bygget denne stien.  Spør du meg så er det det glade vanvidd og en forferdelig sløsing med penger. For noen år siden ble landsbyen i Nepal rammet av jordskjelv og for pengene sherpaene tjener her er de med på å bygge opp landsbyen igjen. Siste etappe, som er en rundløype til Madonnastatuen. Til dette prosjektet som de har kalt «Alle mann til Svarttjern!» fikk de gjennom LHL Sigdal og Eggedal Turlag 390.000 kroner fra Extrastiftelen.

Prosjektet som er et samarbeid mellom Eggedal Turlag og LHL Sigdal skal tilrettelegge en sti for rullestolbrukere i nedre del av terrenget tilknyttet Madonnastien i Trillemarka i Eggedal Vestfjell. I tilknytning til stien som skal tilrettelegges skal det også opparbeides en rasteplass ved Svarttjern med steinbord og benker med mulighet for grilling. Når stien er ferdig vil vi ha en rundløype som kobler sammen stier. Dette vil bidra til at flere kommer seg ut i naturen og i fysisk aktivitet, og at rullestolbrukere/bevegelseshemmede kan legge ut på tur fra Utvollane parkering og helt fram til Svarttjern, 

På turen kan du nyte landskapet over naturreservatet Trillemarka- Rollagsfjell. Utsikten er gedigen i alle retninger og i vest ser vi Gaustadtoppen. Madonna ser vi konturene av mot himmelen der hun sitter på sin sokkel på Bjønneskortanatten 1021 meter over havet og skuer utover Trillemarka og de sju blåner. At denne steinsatte stien har gjort turmålet til en turistmagnet med flere tusen besøkende i året, ja massesuggesjon virker ennå.

Forholdsvis tørt og varmt, så Bella var ute i de fleste forholdsvis flytende stedene.

Det var mye myrer der, men det virket ikke som det var multemyrer. Langt gras på alle sammen.

Det var noen få andre ute og gikk, men parkeringa virket rimelig tom. 4-5 andre biler bare.

Ulempen med trappetrinn er at en må løfte beina mer enn om man bare går på sti, så jeg snublet og var nede på alle fire ganske tidlig på turen. Slett ikke noe optimalt turunderlag etter min smak.

I et så lettgått terreng er det helt unødvendig å lage fortau.

Er nok ikke disse stolpene som blir prioritert om de kommer til neste år.

Det er litt som geocaching, det er gøy en liten stund.

Høstens turer blir ikke planlagt etter stolpekartet.

Det blir ganske mye slitasje i terrenget når en plasserer stolper utenfor stien.

Det er noen små hufs i terrenget, så du må ned til noen bekker før du kan gå videre oppover. Mange av disse bekkene var tørre.

Vi støkte opp noen ryper, men alle valgte ikke å ta vingene fatt.

Den trodde nok den var usynlig i og med at den satt helt rolig når vi sto og så på den. Det er noe eget å komme over dyr der de egentlig hører hjemme.

Jeg var så opptatt med å ta bilder av denne at jeg ikke fikk med meg at det var en stolpe der, så det var bare å gå tilbake etterpå. For når jeg først har gått forbi den så må jeg jo ha den med meg.

Men vi kunne ikke bli stående å se på denne rypa resten av dagen. Nei da hadde det blitt mørkt før vi var nede igjen til bilen.

Når en nærmer seg toppen så nærmer man seg også utsikt 360 grader rundt.

Sola kom og gikk som det passet den, men jeg gikk i t-skjorte hele veien. Blås litt når vi nærmet oss statuen, men ingen kald vind. 

Tror Bella nyter fjelltur med utsikt også jeg. Hun står som regel å myser rundt når vi kommer fram.

Så var vi oppe og tre madonnaer foreviget.

To store skilt var det på toppen som viste hva de forskjellige fjelltoppene i det fjerne het. Noen navn var helt ukjente for meg.

Vi måtte gå stien litt tilbake før den skilte seg og gikk nedover lia, slik at vi fikk med oss hele runden med stolper.

Nye vann å bade i tenker Bella.

Bella kunne nok stått der adskillig lenger enn jeg gadd å vente

Trivelig på tur når man går med utsikt begge veier.

Det ble mer og mer sol utover dagen, ganske steikende varmt der det ikke var litt vinddrag.

Noen av stolpene leitet vi litt etter, for de var plassert et stykke fra stien uten at det var noe spesielt å se der. Hadde det nå enda vært utsikt, eller noe som kunne være litt unikt. Så tankegangen bak fikk vi ikke helt forståelsen for.

Etterhvert ble det en bråkete dag i fjellet, om de laget vei eller hyttetomt er litt usikkert, men det hørtes ut som helikopter. Vi så ingen på himmelen så det viste seg å være hoppetusse de holdt på med nede i lia.

En av de siste stolpene var plassert ved en gapahuk som lå riktig så idyllisk til i vannkanten.

Sti av subus helt bort til parkeringen, slik at en kan komme fram med rullestol.

Takk for turen

Madonnastatuen i Eggedal

Drar man til skogs og har kamera klart, er svinrask til å parkere bilen midt i veien og hoppe ut... da klarer man å få slike blinkskudd. Det var en hel flokk av dem som vaset i veien, men innen jeg var ute av bilen så var det bare et par stykker som ikke hadde fått gjemt seg i grøfta.

Så tok de vingene fatt når jeg ble for nærgående.

På vei til Madonnaen i Eggedal så kjører en forbi et skikkelig kråkeslott. Jeg spurte Patran om hun kunne tenke seg å bo i tårnværelset om vi laget sånn mur rundt vårt hus også... Jeg fikk litt assosiasjoner til Mattis og Borkaborgen i Ronja Røverdatter. Skikkelig gjennomført var det. 

Helt ned til der veien tok av fra hovedveien. Der hadde de bygget bro i stein og hadde skikkelig port som i gamledager. Når en har noen venner som er flinkere til å google enn meg, så er det utrolig hva man finner ut.

Svein Dynge i Vestbygda i Eggedal har gjennom mange år bygd opp noe så sjeldent som en borg med autentiske elementer og detaljer fra historiske borger rundt om i Europa. Dette "ville" prosjektet bunner i en voldsom interesse og entusiasme for Europeisk historie. Entusiasmen fikk vi oppleve gjennom en interessant og lærerik omvisning rundt og inne i borgen. Denne fantastiske attraksjon er foreløpig lite kjent etter som den ennå ikke er helt ferdig, men Svein og samboer Elin planlegger å tilby bruk av borgen som eksklusivt selskapslokale. 

Jeg var litt overrasket når vi kom opp på parkeringen, at det var helt fult av biler der. Det var jo flere turmål en kunne ha, men med en bomavgift på 70 kroner, så er det vel kanskje mange andre flotte turområder for en billigere penge.

Madonnastatuen 1020 MOH står statuen på Bjørneskortenatten ute i villmarka, like utenfor naturreservatet i Trillemarka.. Statuen ble satt opp i 2009 etter et ønske fra Anne Margrethe Bugge som skjenket en stor skaueiendom til Sigdal kommune. Statuen er hugget i lys granitt av Turid Angell Eng. I 2016 ble stien steinsatt av 4 sherpaer fra Nepal med 200 tonn stein fra Dovre, som ble fraktet inn med helikopter. Utsikt vestover til Storvatn, Buvatn og Gaustadtoppen. I sør kan man se Skodøl og Nedalsfjellet, og mot øst Sølandsfjellet. Madonnastatuen skulle være et symbol for fred i området.

Den ble avduket og velsignet 20.juni 2009. Ingen andre steder i hele Norden er det statue av Madonna ute i naturen. I katolske land er det derimot vanlig med Madonna-statuer både i parker og i naturen. Sogneprest Janusz Fura fra St. Laurentius-menigheten i Drammen velsignet statuen. Med seg hadde han en stor delegasjon norskvietnamesere som talte nesten 40 personer. Også prostiprest Svein Ludvig Larsen fra Den norske kirke holdt preken.

Vi fant fort ut at har fikk vi jammen trappetrening de luxe. Sherpaene hadde ikke laget flat sti, men trapper.

Stien snor seg gjennom terrenget. Siden Patran ble med på tur i dag så hadde vi med oss alle hundene på tur. Tessy og Ronja går stadig bedre sammen, men jeg stoler ikke på dem når de er litt oppjaget for å ut på tur. Da er det kjekt å ha litt avstand, særlig nå som det er løpetid i emninga.

Skal man ta turen må man være rimelig glad i trapper.

Langs stien var det varder i utallige former og oppbygginger.

En kritt hvit stein som er plassert på toppen, ved første øyeblikk så trodde jeg at ikke all snøen hadde smeltet ennå.

Flott utsikt til alle kanter når vi om oss oppover i lia. Det var en jamn stigning hele tiden.

Passe varmt turvær for både tobeinte og firbeinte i dag. Foretrekker skyer framfor steikende sol. I og med at det skal bøtte ned i morgen, så er det nok greit for beina med en hviledag før neste fjelltur.

Kroppen min bærer i alle fall preg av en sommer med 30+ på gradestokken, men den fjellgeita jeg hadde med på tur spratt oppover lia som det skulle vært flatmark og har ligget i langtrening siden påske.

Ikke noe problem å ha med firbeinte på tur der, da det er nok av vann å avkjøle seg i.

Vi hadde en sein start i dag da Patran hadde vært på overnattingsbesøk, fordelen var at de aller fleste var på vei hjem igjen.

Jeg og gjengen min ved Madonnastatuen.

Litt rart å bare ha fire hunder, det er det mange år siden jeg hadde. Utenom en liten stund før jeg hentet Hailey da. Etter noen kilometer oppover så er alle litt takknemlige for å hvile rumpa bitte litt. Men så mye trapper nedover var vel ikke helt innafor det heller. Merker ikke noe i beina nå, men det kan jo komme i morgen når jeg får sovet litt på det. Årevis siden jeg har vært støl også, så denne sommeren her har vært noe for seg selv om jeg skulle bli det. Men 20 dager ferie skulle gjøre underverker på formen før høsten kommer.

Det er nok ikke ofte en får være her aleine, det var bare et par som satt og spiste litt lenger bort når vi var der. På vei nedigjen møtte vi en håndfull eller to som var på vei opp, så det virker som det er et jamt sig hele dagen. Så er fellesferien over til og med.

På vei nedigjen ble det litt avkjøling på de firbeinte.

Patran hadde ikke lyst til å avkjøle seg i denne pytten.

Hailey og Ronja storkoste seg.

Det gikk egentlig bedre hjemover enn det jeg hadde fryktet. Trappene var ikke fult så slitsomme å gå som jeg trodde på veien oppover.

Tilbake til bilen så var parkeringen halvfull av biler samt fire fem biler folk dreiv å pakket inn i for å dra hjem.

Vel tilbake på parkeringen etter snaue to timer. Turen inn tok 51 minutter, en liten fotoshoot på toppen av Bjørneskortenatten med Madonnaen og barnet, før vi returnerte samme veien som vi kom.

Eggedal Borgerstue er et lite, familiedrevet hotell med en intim atmosfære. Stedet er opprinnelig en gammel skysstasjon med en lang og spennende historie. I dag drives stedet som overnattings- og serveringssted, og har vært drevet av familien Koren Bøle i 45 år. Vi legger vekt på å gi våre gjester personlig service og god hjemmelaget mat – gjerne tradisjonskost fra Sigdal og Eggedal. Vår Storgårdscafé er åpen mandag til lørdag kl. 10.00 – 21.00. Søndager er det åpent kl. 13.00 – 20.00. Hver søndag kan du dessuten få vår populære Søndagsbuffet fra kl. 13.00 – 18.00.

Vi fant ut at dette var et passende sted å innta dagens middag. Det er vel en times kjøring fra Eggedal og hjem, så da fristet det lite å begynne å lage middag, særlig når jeg har ferie.

Mitt valg ble kjøttkaker med ertestuing, tyttebær og brun saus.