På onsdag ble det tur til Lemostangen med Kjersti og Frida. Man må stokke om litt på planer innimellom for å få til mer trivelige ting. Så ble det kos med Sofie på torsdagen isteden. Jeg tok med meg Varga på jobb for vi skulle møtes på Vik kvart på fire.
Etter den verste gjensynsdansen, så gikk vi nedover veien mot Tyrifjorden. Alltid greit å parkere ved Bygger'n. Var ikke så mange bilene der selv om det ikke var stengt ennå.
Vi hadde ikke gått langt nedover veien før den første blåveisen dukket opp.
Blåveisene har mange forskjellige farger. Det har visstnok med hva som finnes i jorda der den gror, mener jeg å ha lest et sted.
Posering var det ikke så enkelt uten at endel blåveiser måtte bøte med livet. Det virket som hun siktet seg inn på blomstene og tråkket på dem med vilje. Men jeg fikk da ett bilde i det minste som ble rimelig bra.
Det var overraskende tørt på stien ned til stranda.
Isen var gått i oppløsning, så det var sløsjh titalls meter ut i fjorden. Vannstanden var ganske normal ennå, men nå har elva begynt å stige, så da går det ikke lang tid før fjorden blir stor også.
Frida tok badet på strak labb. Om isbitene fløyt rundt på overflaten gjorde ingen verdens ting.
Varga derimot var slett ikke like overbevist om at bading var en god ide akkurat da.
Med litt fantasi så er ikke dette bare litt is, men en krokodille som ligger der.
Det var godt og varmt, men det blås endel. Jo lenger ut mot tuppen av Lemostangen vi kom, jo mer blås det. Jeg gikk bare i ullgender, men det var ikke kaldt.
Frida fikk lokket Varga med seg utover, men noe svømming ble det ikke. Det holder jeg med henne i, for det var ikke akkurat badetemperatur ennå.
Isen samlet seg i store hauger på land.
Det er litt gøy når det er så fint at Kjersti knipser løs på ismotivene hun også.
Jentene fikk løpe løse og leike litt. Det er veldig åpent der, så vi hadde full oversikt om det kom noen, på to eller fire bein.
Når de fikk komme løs så leika de skikkelig. Varga stortrives med andre hunder, særlig når hun får lurt dem med på leiking.
Det virket som Frida satte stor pris på turselskapet også.
Vi lot dem holde på en stund før vi gikk langs stranda og satte kursen videre mot tuppen av odden.
Det er et nydelig sted langs Tyrifjorden
Litt klining må til når Kjersti prøvde å få til noen bra bilder.
Sånn så det ut fra ene kanten...
... sånn så det ut fra andre kanten.
Posering hadde de ikke tid til så veldig lenge.
Regner med at når Varga har skjønt gleden med vann så blir hun som Frida.
Varga ventet på land og gir Frida en varm velkomst på hver runde.
Kom igjen da Frida, kan vi ikke leike på land isteden?
Men det var ikke Frida veldig interessert i
Vannspruten sto rundt henne
Minner om sommer!
Men noe svømming ble det ikke på Varga
Hadde det vært opp til hundene så hadde vi blitt på stranda der resten av dagen.
Nei, vi fikk gå hele runden når vi først var i siget.
Det er bare å konstatere at noe skøytetur rakk vi ikke denne vinteren.
Frida benytter enhver anledning til å svømme
Tror hun syntes det ble alt for lite bading på turen
Skal vi gå videre allerede???
Varga prøvde seg som en reddende engel, men hvem som trengte det er jeg lettere usikker på.
Hun angret bitte litt når bølgene kom
Ikke helt fornøyd det fjeset der.
Snart er all isen borte
Frida er litt flinkere til poseringer enn det Varga er ennå
Det er pent ytterst på Lemostangen
Fange bølgene i rett øyeblikk er ikke så enkelt
Stas med Kjersti som har godbit
Flommen i fjor hadde tatt igloen noen hadde laget av steiner
Noen hadde prøvd seg på "korthus"
Men det står nok ikke lenger enn til vårflommen
Nesten som havet, må prøve å få til noen turer til havet i sommer.
Vi fortsatte på stien som gikk i skaukanten tilbake mot bilen.
Overraskende tørt på denne stien også.
Så nærmet vi oss veien igjen og det ble mye blåveis
Stor variasjon i blåfargen
Det er bare å nyte våren, før det blir for mye pollen
Takk for turen, brått blir det ny tur
