Vi hadde ingen eksakte planer for denne dagen, og været var kurant. Så vi slapp bilkjøring fra morgenen av. Det ble en gåtur fra hotellet vårt og ut til fyret vi hadde spist middag på kvelden før.
Det er spredt bebyggelse i gata ned til hotellet. Fortau og sykkelstier var det mange steder, så de har nok hatt en pågang av sykkelturister de siste årene.
Mange av disse husene hadde et bilde ute i gata som viste hvordan huset hadde sett ut tidligere. Så dette var nok en del med veldig gammel bebyggelse.
Fyrtårn er en viktig del av kysten, så ikke alle båtene havner opp på land.
Rundt hotellet var det et yrende fugleliv, her er en Småspove.
Tjeld hakket også i fjæra etter mat.
Rundt på hele øya har de prøvd å pynte opp med små kunstverk.
Jeg hadde håpet på ett eneste solnedgangsbilde mens vi var der, men det var for mye forlangt tydeligvis.
På stranda nedenfor fyret, der fant vi alle ærfuglungene som vi hadde savnet dagen før. Her vrimlet det av dem. Ivrige etter å dykke etter mat.
Virkelig god kamuflasje mellom fjæresteinene blant tang og tare.
Det var ikke bare en for å si det sånn.
Hannene holdt seg ute i fjæresteinene og ikke inne langs land ved sandstranda som ungene gjorde. Kanskje det var samme flokken vi hadde sett dagen før. Jeg er ikke sikker på hvor stort område de har som de regner som sitt.
Det tok ikke mange dagene der før jeg sluttet å håpe på solskinn, det holdt liksom å håpe på oppholdsvær.
Vi så ofte store båter på havet
Båten som lå på land ved fyrtårnet var en bitte liten fiskeskøyte
Utenfor var det en lett ansamling av båt og fiskeutstyr
Dekoren rundt om bar preg av runer. Jeg har ikke mye oversikt over hva de betyr, de har liksom aldri interessert meg.
Under hele oppholdet så vi kun to katter, en ved fyret og en i Reykjavik en kveld vi hentet oss litt Take away. En håndfull hunder, men det var ikke veldig mange av dem heller.
Patran er litt interessert i skjell, men de var det ikke mange av. Selv etter leiting etter dem så var det ikke mange som var skylt på land.
Fuglene holdt seg i sine flokker virket det som. Tjelden menget seg lite med ærfuglene.
Felles for dem alle var at de brått tok seg en runde i lufta, før de landet på samme stedet igjen.
Flotte dyr når de svever av sted bortover havflaten.
Det var mye merkelig å finne på denne stranda. Kanskje derfor den var så populær for fuglene? Vi gikk tilbake til hotellet for å hente bilen. Det var begrenset hva det var å se på i nærheten.
Island er det 6. sikreste landet å kjøre bil i i Europa eller EØS land. I Norge er det færrest trafikkdrepte i 2021. Men alle veier hadde stort sett 90 som fartsgrense og overraskende mange bilstans i veikanten. Vi så flere biler hver dag som ble hentet av bergingsbil, eller de sto langs veien i påvente av beregning. Det sto til og med en oppe på ei trafikkøy.
Stedet er knyttet til folk-fortellingen om søskenbarna Krýsa og Herdís . De gamle kvinnene, som kunne bruke hekseri, hadde en heftig diskusjon om grensene til sine respektive land. Den ene ønsket å trollbinde slik at all fisken i en innsjø i nærheten skulle være hårete, den andre hadde til hensikt å få opp en storm og la alle fiskere dø. Men dette skjedde ikke. I stedet endte striden med at de begge døde. Folkehistorien sier at de ble gravlagt side ved side og stedet for gravene er fortsatt kjent for lokalbefolkningen.
Vi parkerte og la i vei for å komme oss opp til toppen av denne vulkanen. Det var ikke fryktelig lang tur, så et passelig sjansespill om det skulle komme ei regnskur.
Blomstene gror rett opp av lavasteinene.
Vi er blitt vant til slikt landskap nå. Topper og krater som strekker seg langt av gårde. Delvis dekket av mose.
På veien opp passerte vi noen mindre krater.
Det var satt opp noen sperrebånd enkelte steder, for det var ikke noe hold i steinene der.
Vi fylte opp lommene med noen steiner. Her fantes de i alle varianter av lavastein. Fra de blanke glaserte til de sprø og porøse som delte seg bare du så hardt på dem.
Når øya er så flat så har en mye utsikt bare man klatrer noen meter oppover i terrenget.
Om du trodde hele Island hadde telefondekning så tar du feil. Her var telefonen død, så det var helt greit å være bitte litt forsiktig når man beveget seg rundt.
Vi kikket over mot kanten og steinene forsvant ned i avgrunnen.
Det var ikke mulig å se bunnen fra der det var lovlig å bevege seg.
Kraterkanten er ikke breie saken om man skulle balansert rundt på vulkantoppen.
Det som overrasket egentlig var alle de små steinene. Det var få store flak eller store runde steiner som jeg hadde forestilt meg nær toppen.
Det er lett å se innvirkningen det har hatt på landskapet.
Det er noe eget ved å se det med egne øyne, plukke steiner å kjenne på med egne hender. Det er en opplevelse å ha vært der.
Så var det bare å følge stien tilbake til bilen.
Jeg har ikke tall på hvor mange sånne observasjonsposter vi har passert på øya
Det var ikke alle veier som Patran ville vi skulle kjøre som var like framkommelige. Har vi ikke 4wd da? svarte hun når jeg nevnte at dette kanskje ikke var helt optimalt.
Vi så mye rart når vi var innom for en matbit iløpet av uka. Vi spiste ikke på samme stedet to ganger, nei man måtte jo utforske stedet når man er på ferie. Som du skjønner drar ikke jeg til syden for å ligge ved bassengkanten ei uke, før flyet går hjemover igjen.