Gressenke dag en

Merethe jobbet på formiddagen, så da ble det sopptur i havna hjemme for å få luftet hundene. Kantarellene begynner å bli temmelig store, men jeg lot de stå så de skal få litt tid til å frø seg. Nå som det er siste dagen i måneden er det på tide med en ny oppsummering av cachingen. Juli har vært en laber måned, men jeg får vel ta igjen litt nå som det er bare jeg som er hjemme framover.

Når Merethe skulle tilbake til Gjelleråsen for nytt studieår, og jeg i tillegg hadde sendt Leif og Patran til Danmark... Ja hva gjør en enslig mor da? Jo cacher tilbake hjemover. Jeg fant ut at jeg skulle ta fire fylker, da måtte jeg bare en liten svipptur over fylkesgrensa til Oslo før jeg kunne sette snuta hjemmover. Jeg parkerte ved bensinstasjonen og gikk nedover for å lufte Tessy og Lady i samme slengen. De satte pris på en ekstra tur i ukjent terreng før cachen enkelt ble hentet fram og signert. 

Nytt fylke og nye cacher, jeg tok "gamleveien" isteden for rv4 for å være sikker på å få funn i Akershus i og med at jeg har plukket endel langs veien her tidligere. Videre herfra bar det oppover i industrifeltet og helt på toppen til høydebassenget.  Når jeg først hadde tatt dette veivalget, så var det bare å fortsette å plukke et par stykker til. Men jeg måtte passe på å komme meg hjem før midnatt for å klare alle fire fylkene i dag. På Markerud tok det litt tid for å få logget, da det krydde av "unger" som jaktet på Pokemon og ikke cacher. 

Jeg bevilget meg en liten avstikker ned til Tvillingbruene, men valgte å snu etterpå for å nærme meg hjemlige trakter. Siden det ikke var særlig med ferietrafikk så gikk det fint å krysse veien for å komme fram til Sanuhogsten. Der var det mengder med bringebær, så det ble litt lenger stopp enn for signering.  Harestuvatnet hadde jeg egentlig ikke tenkt å stoppe ved i dag, men klokka nærmet seg solnedgang og jeg håpet på å få til et solnedgangsbilde før det var for seint. Jeg fant både cache og fikk tatt noen bilder av solnedgangen. 

Når jeg først var så godt igang så plukket jeg noen for å få med meg Jevnaker kommune også. Har tatt endel av de langs veien tidligere, regnet med at de i byggefeltet var enklere å ta litt seinere på kvelden enn midt på dagen i helga. På stadion på Jevnaker har jeg vært tilskuer til kamper når sønnen spilte, men det begynner å bli noen år siden nå.

Glimt fra naturen

Klar til avgang...

Hagen er i kontinuerlig endring gjennom sommeren. Når det er færre og færre som slutter å blomstre og noen får "bær" da nærmer høsten seg.

Nå starter noen gressenkedager på meg. Merethe skal hjem til studenttilværelsen etter middag, Patran og Leif har dratt til Danmark på formiddagen, så da er det vel bare å få tiden til å gå så en ikke bare sitter å tenker.

12.september er neste dato på sykehuset, det virker som det blir samme som sist... ingen ro før dagen er over. Ikke trøtt om kvelden og har ikke lyst til å stå opp om morgenen. Sover dårlig og drømmer mange helt svada drømmer.  En måned vel så det, så blir det forhåpentlig vis litt normalt igjen. 

Tror nok det blir rimelig mye caching, for det kan kombineres med hundelufting og fotografering. Og fotografering medfører at dere får se mye av det jeg driver med...

Om det blir så mye spennende vet jeg ikke, men mye naturbilder er sikkert.

Driver en med makro fotografering så trenger en ikke dra langt for å få nye motiver, man kan bare jobbe seg grøftekanten bortover.

Flittig pollensamler

Bringebær

Trodde du jeg var på tur uten hunder i dag? Nei da... Ha en flott søndag!

Gøy på trampolina

Dronninga av trampolina

Det er ikke den enkleste saken i verden å hoppe på trampoline aleine her.

Når først en har hoppet opp, så er det ikke lenge før det kommer flere også.

Malin var veldig gira på trampolinehopping, men nå har hun blitt for gammel til å hoppe opp på egenhånd. Så da er det Lady og Tessy som styrer gamet.

Det aller beste er om de klarer å få Merethe til å snuble lik at hun faller ned på duken.

Men etter mange års erfaring så er ikke Merethe den enkleste å velte over ende på trampolina.

Redigering på høyt nivå

Ikke bare vas til tross for at det er ferie. Har da fått gjort både husarbeide og tørket bil. Etter en runde med hageslangen og litt googling, så fant Leif ut hvor vannet kom inn i det minste. Og da er mye av saken løst. Så slapp jeg ennå flere verkstedregninger. Dyr nok den som jeg fikk etter å ha byttet hjullager.

Planen min med at kamera mitt kunne tørke litt så ville det virke igjen slo ikke til. Så nå bruker jeg Patran sitt kamera med min linse. Godt Merethe er hjemme på ferie fortsatt, så det blir litt hjelp til manuelle innstillinger. Men ikke alt er like enkelt å få til. 

Får  man det ikke til på fotoapparatet så får man eksperimentere litt med bilderedigeringsprogrammet på datan isteden. Det blir igrunn ganske bra bilder om en lager de i gråtoner også. 

Tessy

I går ble Leif med så vi fikk tømt hybelen til Merethe for de store tingene. Så nå er det bare å ønske lykke til i ny leilighet på Gjelleråsen. Der er det ikke lov med hund, så Tessy blir boende her et årstid til.

Kan kanskje være like greit så Merethe får konsentrert seg om skoleoppgave og praksisjobbing. Det er iallefall  ei som har satt stor pris på at Merethe har vært hjemme i sommerferien, selv om hun har jobbet endel i Hole. To vakter til nå, så drar hun tilbake til hybellivet og skolen igjen.

Spørs om jeg får komme igang igjen med litt geocaching, det er ikke mange boksene jeg har plukket i juli, så den statistikken blir ikke mye å skryte av. Kanskje jeg skulle gjøre en liten innsats når jeg kjører Merethe tilbake på søndag... Skal jeg sette noe som helst rekord,så må jeg innom seks kommuner eller fire fylker, eller plukke mer enn 31 stykker. Vet ikke helt hva som er enklest jeg...

Lady

Røsslyng er en sterkt forgreinet lyngplante med korte, tettbladete sidekvister. Plantene kan bli opptil 50 år gamle. De vintergrønne bladene er små, nåleformede og sitter korsvis motsatt i fire rader. Det sitter tallrike små blomster på hvert årsskudd. Det mest synlige i blomstene er de rødfiolette begerbladene. Kronen er fribladet og med samme farge. Røsslyng blomstrer i Norge fra slutten av juli, og i august og september. Frukten består av en tørr kapsel med mange frø.

Godt man har noen hunder som stiller villig opp som modeller når en trenger noe å ta bilde av for å trene.

Lady

Gammel dame

Kveldsstemning

Mye man kan få til ved hjelp av litt redigering, men alt er trening for å få ting til som man vil. Er nok bare å spare seg til nytt kamera og trolig ny linse også. Men en får gjøre det beste ut av helga, nyte siste fridagene før det er jobb igjen på mandag!

Olsok

Slik været er i dag, vil det hovedsakelig være frem til vinternettene 14. oktober. Fint vær gir godt høstvær.

Olsok eller Olavsdagen er feiringen av Olav den helliges dødsdag, 29. juli. Olsok var den viktigste norske kirkefesten i middelalderen. Det norrøne navnet var Olafsvaka,der vaka betydde 'nattlig gudstjeneste før store kirkelige høytider'. Det betydde at hovedmarkeringen av olsok fant sted kvelden før 29. juli. Siden 1930 har olsok vært offisiell flaggdag.

På primstavene er olsok nesten alltid merket med en øks. Dagen var en viktig merkedag for været og kornhøsten. I Hordalandventet man et skifte i været etter olsok. De mente at våt olsok varslet våt høst, mens fin olsok varslet godt høstvær. I Salten het det at hvis det var kaldt på olsokdag, kom kornet til å fryse. "Som været var olsok, ville det bli på vinternettene," het det på Sunnmøre.

Olafsvaka, som den opprinnelig het, er midnattsmessen før Olavsdagen. Olsok er altså minnedagen for kong Olav Haraldsson som 35 år gammel falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Kort tid etterpå ble han kåret til helgen av den katolske kirke og bisatt over høyalteret i Klemenskirken i Trondheim. Nidaros ble gjennom hele middelalderen sentrum for den viktigste norske og nordiske kirkefesten i året og valfartsmål for store pilegrimsskarer fra inn- og utland. Reformasjonen på 1500-tallet avskaffet både olsokmessene og pilegrimsferdene, men uten at olavskulten og arven etter Hellig-Olav dermed forsvant blant folket.

Tradisjonen om helgenkongen levde videre i skikker, folketro og en rik legende- og sagndiktning uten kirkens medvirkning. Og mye av dette samlet seg naturlig nok om minnedagen hans og bidro til at den fortsatt ble markert og feiret. Særlig var dette tilfelle på Vestlandet.

Fridag og dans på stølen

I sine folkeminnesamlinger fra hardangerbygdene har Halldor O. Opedal en rekke eksempler på at olsok nær sagt på hele 1800-tallet ble feiret med en spesiell stølsfest (olsokveitsle, olsokleik). Da dro «heimefolki» til seters for å danse og more seg med budeiene og spise rømmegrøt (olsokgraut) og dravle.

I Eidfjord tok olsokleikene slutt omkring 1865, mens i Granvin ble sammenkomstene flyttet fra bygda og opp til fjellstølene i 1880-årene. Olsok var lenge «halvhelg» og fridag for tjenestefolket i flere bygder. Slike olsokfester har trolig vært vanlig i mange norske stølsområder; de minner mye om St. Hans-feiringen, og enkelte steder brente de også bål. På Sunnmøre ble «Olsoke» gjerne regnet som rette midtsommer.

Fest og øl hørte alltid sammen, det gjaldt også olsokfeiringen. Men i likhet med juleølet hadde olsokølet, minnedrikken for Hellig-Olav, en ekstra iboende kraft. Ifølge folketroen var dette ølet særlig skikket som offer til de underjordiske for å sikre seg deres velsignelse og hjelp til dyrking og åkerstell.

Magnus Landstad har et godt eksempel på denne sammenkoblingen i sine Mytiske sagn fra Telemarken, der det fortelles om gårdskona Torgunn på Åkre i Hjartdal at hun hadde den skikken «at hun til hver Olafsok brygget en Tønde Malt. Dette Øl blev fyldt paa en stor Tønde og henlagt i en Vedkjelder hen i Jordet og skulde udelukkende offres de Underjordiske. Denne Thorgunns Ølkjelder er endnu til og kaldes den Dag i dag Ølhullet. Men til Gjengjæld herfor fik Bjørgulf [mannen hennes] opskaaret al sin Ager, og der var ingen i Hjartdals Gjeld den gang som havde saamegen opdyrket Ager som han.»

Langt sterkere gjorde innflytelsen fra helgenkongen seg gjeldende i den landsomfattende kildekulten som i århundrer var knyttet til navnet hans. Ifølge Snorre kom det opp en fager kilde på sandmelen ved Nidelva der kong Olav hadde ligget, «og folk fikk bot for sykdommer av det vannet. Det ble stelt pent omkring den og vannet har alltid siden vært nøye varetatt.»

Av de 34 helligkildene biskop Anton Chr. Bang registrerte fra etterreformatorisk tid, er de fleste viet St. Olav, og valfartene til disse og andre helbredende kilder holdt stedvis stand mot kirkelige og verdslige myndigheter langt inn på 1800-tallet. «Ennå den dag i dag kommer folk med flaske som de fyller med kildens vann», skrev konservator Finn Krafft så sent som i 1949 om Olavskilden ved Vatnås kirke i Sigdal.

Etter å ha brukt kildene ofret de besøkende gjerne forskjellige ting til dem: mynter, sølvgjenstander, klær, små trekors og etterlatte krykker og staver. Der det lå et lite kapell eller en lovekirke ved kilden, gikk offeret dit. Høysesong for kildevalfart var midtsommers, da naturens krefter var sterkest, men også syftesok (2. juli) og olsok.

Størst betydning for folk flest har nok olsokdagen hatt som en av årets viktigste merkedager for vær og avlinger. «Mærkerne vidne om, hvor høit i sin Tid denne Dag, der var viet Landets Skytshelgen, blev agtet», skrev folkloristen Johan Th. Storaker i boka Tiden i den norske folketro (1921). På primstavene var dagen merket med Hellig Olavs øks.

Blant værtegnene fremstår disse som mest vanlige: Skinner sola så mye olsokdagen at en kan sale en hest, blir det godt år. Er Olavsdagen våt, skal bonden høste med gråt. Olsokdagen varsler været til vinternettene. Fullmåne på olsokdag varsler streng vinter. På denne tiden ventet man en flom, Olsokflommen. Da går den første fisken opp i elver og bekker for å gyte, og ålen lot seg fange i teiner. Da skulle slåtten være ferdig, og de nye potetene så utvokste at folk kunne ete dem.

Hovsenga naturreservat

Hovsenga naturreservat utgjør en 337 dekar stor halvøy i utkanten og nord for Hønefoss by. Det er Randselva som omkranser Hovsenga. 

Hele Hovsenga ble tidligere benyttet som beitemarker for Hov gård. Hov Gård var en av Ringerikes eldste storgårder. Opprinnelig var gården bygd i laftet tømmer, men ble senere bygd om til Sveitserstil.

Det har vært gjort forsøk med kviger på området i håp om å kunne gjenåpne tidligere beitemark. Men da dette kun har vært en kort periode om sommeren, har andre redskaper vært nødvendige for å holde vegetasjonen nede. Som en del av verneplanen skal svært store og gamle trær bevares i området. Men Hovsenga er mye brukt og det tillates en viss grad av slitasje som følge av ferdsel og friluftsliv.

Infotavler er satt opp ved strategiske steder ved infart. Det skal lages plan for tilrettelegging på Hovsenga når det gjelder rydding, merking og tilrettelegging. I forhold til den opprinnelige Hovsenga slik den var på 1950-60-tallet, er området svært mye forandret. Deler av området fremstår nærmest som en park med oppsatte benker, gangbruer, griller og søppelspann. Mye av vegetasjonen er fjernet, det er kjørt på fyllmasse og foretatt nyplanting.

Mounty var heldig å fikk en tur etter jobben.