Julegateåpning på Hensmoen

 

Jeg ogHelle går som regel en runde i lunsjen. I sommer fant vi et tre i veikanten langs grusveien som går parallelt med Storetjern, som hadde julebelysning. Nå i høst hadde noen kappet ned småtrærne langs veikanten. 

Men vi fant igjen treet med belysningen, jammen virket de fremdeles når vi tok de med på jobben for å bytte batteriene. 

Det har vært litt ruskevær i det siste, med både vind og småregn. Så i dag når vi skulle ut på tur hadde det jammen blåst ned ei stor furu, rett over stien. I ruskevær går ikke vi tur, da er det bare Helle som tar en liten luftetur så Milo får tisset litt. Hundene mine er hjemme, så da kan jeg fremdeles sitte inne og titte ut av vinduet isteden.

I dag ble en ny runde på furumoen der og lysene ble satt opp i et tre langs stien som går på tvers fra grusveien ved bikubene og ned til Storetjern. 

Tidlig i dag tidlig hadde vi hengt opp en fotovegg som ble laget til jubileet på jobben. Isteden for at den skulle bli stuet bort spikret vi inn noen spikre og strakk den opp på en blank vegg på kontoret til Helle. Så fikk vi alle ansatte til å signere. Den kan jo potensielt bli verdt veldig mye om 100 år på Vilomixmuseet som noen sa.

Mens vi holdt på med det, så fant vi ut at Helle var den som rakk høyest opp. Så da ble hun valgt til at arbeide som skulle foregå i høyden resten av dagen.

Milo var ikke særlig begeistret over å måtte vente mens vi knotet på over å få surret på lyslenka høyest mulig på ei tynn gran. 

Men når vi skulle plassere krakken tilbake på plass ved buska den sto ved. Ja da så vi brått ei lita gran på andre siden av stien som egnet seg mye bedre. 

Der er det noen som har laget en krakk, så nå har de juletre de kan titte på når de sitter på krakken. Så det er ikke bare i sentrum lysene glitrer. Der er nemlig vinterlysene tent, men ikke julegrana på torget ennå. I dag ble det julegate/julesti åpning på Hensmoen.

Etter utført oppdrag så satte vi kursen videre på stien for å komme ned til Storetjern og tilbake på jobb. 

Vi pleier egentlig å gå denne runden andre veien, da kan vi også velge å gå en annen sti i et kryss så vi ikke kommer ned langs vannet.

Det er veldig idyllisk langs Storetjern

I enden av tjernet var det en stor flokk med ender som hadde samlet seg.

Så var det tilbake på jobb og gjøre en skikkelig innsats før jeg skulle plukke opp Sofie og Ludvig i barnehagen. Når jeg kjørte de hjem på kvelden så skulle jeg stoppe hos Wenche Lill, for en luftetur med hundene før jeg skulle hjem igjen.

Wenche Lill hadde investert til Halloween, så jeg ble skikkelig imponert. Slik pynt kunne ikke jeg hatt på trappa her. Da hadde nok Varga gjort en like stor innsats som meg.

Det var flere som hadde pyntet litt til Halloween allerede. Spørs om jeg må ta med meg unga en runde til helga da de skal overnatte hos meg.

Over sine bredder

Siden jeg jobber utenfor byen så er det ikke alt jeg kan få ordnet på veien hjem. Men i dag måtte jeg ha kattesand. De har på coop extra som jeg kjører forbi, men jeg synes ikke den har så bra kvalitet som den du får kjøpt på Plantasjen eller Felleskjøpet.

I dag ble det Felleskjøpet, for da kunne jeg kjøre gjennom byen og stoppe for å ta noen bilder av fossen midt i Hønefoss sentrum. Kamera lå jo i bilen etter i går.  Når det er dårlig vær så er kattene mye inne, så da er det ikke alltid de rekker å gå på do på morgenen. Regner det så går de ikke av verandaen, men smetter inn igjen før jeg drar på jobb. På slike dager skulle man vært katt.

I går var elva større enn i dag når jeg kjørte hjem fra jobb. Så det var nok greit at jeg hadde tatt noen bilder langs veien da. Dette er fossen på Veme, som ikke var på samme nivå som for endel år siden. Men større enn den var tidligere, når jeg tok bilder i helga. 

Ganske mye vann som fosser forbi her i minuttet.

Men det er ennå et par meter før vannet er opptil brua.

Det spruter knapt opp på kanten.

Fossen på Veme er ikke så lang som den hjemme hos meg, men det er noen høydemeter her også.

Man ser ikke hele fossen hos meg fra brua. men den bratteste delen ser man.

Rart trærne står så støtt med slik kraft i vannet.

Tipper Tyrifjorden stiger noen meter også når alt vannet når fram dit.

Så ble gårsdagen historie og vi kan gå over til dagens bilder fra fossen i Hønefoss som jeg tok i dag etter stoppen på Felleskjøpet.

På dagtid er ikke oppgangssaga lyssatt, så når været er grått og regnfullt så blir det ganske grå bilder. Men vannmassene kommer fram, dundrende nedover fossen.

Om du ikke fikk sett bildene jeg tok i mørket når det var rosa lys på den kan du kikke her.

Men gråværs bilder har også sin sjarm synes jeg.

Det var egentlig ganske guffent vær, men jeg tok meg en tur oppover gangveien til kraftverket. Se hvordan vannet blåser avgårde.

Hønefossen er flott når det er vann i den, synd det meste går gjennom turbinene det meste av tiden med vanlig vannstand.

Jeg visste det er en måler på toppen av fossen av hvor mye vann som strømmer gjennom flomluka.

Det bråker litt langs fossen, rart med det at vann kan være så høylytt.

109 kubikkmeter vann i sekundet gjennom luka. Ufattelig mengder med vann som forsvinner nedover.

På sommeren har fossen såkalt turistvann.

Det er ikke stor variasjon i vannstanden her når det er så stor plass for dem å ta unna nedover fossen over demningen.

På andre siden av fossen holder de på å rive bygningsmasse for å kunne bygge nytt høyhus.

Utsikt utover byen

Jeg satte kursen mot bilen igjen. Det ble ingen tur på hundene i ettermiddag, for vindvær og småregn trenger jeg ikke når jeg har avtalt tur i morgen kveld.

Tenk hvor flott det hadde vært om det brått ble skikkelig kaldt og fossen ble full av is.

Bare å nyte øyeblikkene framover. 

Langs bergensbanen

 

For å få til en tur før det ble mørkt i dag, så var det bare å komme seg ut med en gang en kom hjem fra jobb. Utrolig hvor raskt det blir mørkt når man har stilt klokka. Man trenger slett ikke holde på med slik klokkeflytting.

Så når man lurer litt på hvor omfattende denne ordningen er hadde jeg ikke noe formening om. Trodde vel kanskje det bare var Norge omtrent som satt fast ved denne ordningen. Men det viser seg at det er mye mer omfattende enn det.

Rundt 70 land har sommertid aktivt i 2026. Totalt over 140 land har brukt sommertid på et tidspunkt, men rundt halvparten (over 73 land) har sluttet med ordningen. Det er hovedsakelig land i Europa og Nord-Amerika, samt enkelte områder i andre deler av verden, som stiller klokka. Land nær ekvator bruker det sjelden. Island er et unntak i Europa som ikke bruker sommertid.

Det er lenge siden jeg hadde gått langs jernbanen, så etter langturen rundt om kirka på lørdag, ja så var det greit med halve lengden i dag. I går var det bare innevær, så da ble det ikke noe tur i det heletatt.

Det ble noen bilder av himmelen i dag. Skyene forandrer seg stadig når det nærmer seg kveld. Eller kveld og kveld. Nå blir det jo mørkt før klokka er 17. Akkurat nå er jeg glad for å starte tidlig på jobb, så jeg kan dra hjem klokka 15.

Elva har krabbet innover jordet i enden av sletta. Jeg hadde med kamera på jobb i dag, så på veien hjem stoppet jeg for å ta noen bilder av fosser. Det var ikke mye oversvømmelser på jordene langs veien, så det ble ikke så mange. Fotoapparatet ligger fremdeles i bilen fant jeg ut når jeg skulle begynne med dette innlegget. Så da ligger det godt der til i morgen tidlig. Bilen er jo låst.

Vi sneik oss opp på ei stabburstrapp og tok noen bilder.

Selfier kan vi nok med fordel trene litt mer på, jeg og Bella.

Varga & Bella

Når sola går ned blir himmelen rosa

Jeg begynte å kikke rundt etter månen, for jeg regnet med at den ville dukke opp før jeg kom hjem.

Brått dukket den opp over åskammen.

Det begynte å skumre på vei opp bakken hjemme.

Nyt kvelden, den er ennå ung...