Trollstien ved Trollsvannet

Etter gårdbesøket så reiste vi på Semsgrillen for å spise litt. Utrolig god mat og store porsjoner. Er jeg sulten på de kanter igjen så er dette et klart valg for gjentagelse. Vi fant parkeringa og la i vei over demningen. Liljekonvallen sto i kø flere steder langs stien som ble på rundt 4 kilometer totalt. 

Sofie gikk veldig mye av stien selv, så det ble litt tusletempo. Men alle skal ha det hyggelig på tur. Jeg må si jeg ble litt skuffet over denne trollstien, den har mye igjen for å kunne måle seg med trollstien vi gikk i Halden i fjor rundt Ormtjern.

Stien ligger på UT,no om du vil ha kart å gå etter. Parker på den store p-plassen i sørenden av Trollsvannet. Her kan du gå over demningen og følge trollstien som snor seg rundt enden av vannet slik at du kommer på vestsiden. Her går det en godt merket sti noe kupert langs vannet. Underveis er det satt ut store utskjærte troll-skulpturer i tre - og en gapahuk til rast ca. halvveis. 

Hvis du ikke vil ta samme vei tilbake så går det en grusvei ut igjen på østsiden av vannet Den egner seg godt for både sykkel og barnevogn. Hvis du vil gå lenger er det en lang rekke andre merkede stier i området som gjør det lett å legge opp en lengre rundtur.

Stien var tydelig og godt merket. Du kan ikke ta feil der liksom.

Broer må trampes på for å sjekke om det var troll der.

Stien var dårlig egnet for barnevogn om man skulle gå rundt vannet. Men Ingrid hadde med bæresjal for å kunne ha med Ludvig også.

Første trollet dukket opp og onkel Sigurd var god å ha når det var snakk om slik nærkontakt.

Det var ingen skumle troll langs stien, men de var kun fire stykker. Kan hende de har planer om å sette ut fler, men det var mange steinrøyser langs stien som de kunne laget til troll med noen enkle malingsstrøk.

Liljekonvallen kjenner en lukta av før man ser dem.

Vi plukket ingen, da dette er en forholdsvis giftig blomst.

Høydemeterne var ganske konsentrerte, så da var det godt å ta en pitstopp på skuldrene til Kenneth. Små snupper blir servet med både vann og ellers det som trengs.

Vi fant gapahuken med utkikkspunkt. Nå så vi ned på den røde hytta som stien kom ned igjen på den veien vi startet på.

I gapahuken ble det mating av Ludvig og ny bleie. Da sov han hele veien tilbake til bilen omtrent. Patran koser seg med tanteungene.

Sofie hadde ikke helt roa til å sitte for å hvile beina litt, hun hadde jo tross alt sitti på nakken til pappa'n noen minutter.

Fra gapahuken bar det nedover like bratt som vi akkurat hadde klatret oppover.

Trollet ble sjekket for kariuser og baktuser,

Siden hodet var formet som en stol, så måtte det prøvesittes.

Familiefoto...

Sofie forklarer Ingrid hvor det er trygt å gå for å komme over det bløte partiet.

Stien var skikkelig steinrøys noen steder. Virket som det hadde gått ras er for mange år siden, så har noen justert steinene slik at stien ble forholdsvis flat her.

Denne sto litt vekk fra stien.

Sofie skulle bære med seg stein, som pappa kunne kaste i vannet.... Godt hun har trua på hva Kenneth kan klare.

Vel nede ble det en liten hvil ved et rastebord, før vi tok fatt på den siste kilometeren til bilen. Denne gikk på grusvei langs vannkanten.

Ludvig sov seg gjennom det meste.

Sofie hadde litt energi til overs

Sommeren er her, men badevannet var iskald mente Sofie

Bilen nærmet seg meter for meter

Så løp vi til bilen til stor fryd for Sofie.

Man får leve i trua om at man er sprek bestemor så lenge man kan.

Sti for øye

 

Selv om vi hadde gått og småtråkket hele dagen, så var det godt med en liten gåtur etter at vi hadde stoppet langs motorveien på vei hjemover for spise kyllingkebab i pitabrød. Sigurd bor rett ved Sti for øyet, men hadde aldri vært der. 

Jeg hadde av en eller annen grunn fått det for meg at det skulle være gjemt 20 frosker langs stien, men ingen av de andre skjønte hvor jeg hadde det tallet fra. Det står jo ingen steder.

Det ble litt eksponeringsterapi Kristi Himmelfartsdag, da det kom og gikk med duskregn hele dagen egentlig.

STI FOR ØYE er en kjærlighetsærklæring til vestfoldskogen. Et kunstprosjekt som i tett samarbeid med naturen påvirker alle som besøker stien til å la sansene få fritt spillerom. Stien er anlagt utenfor allfarvei, på Fossnes i Stokke kommune, Vestfold fylke. Den er lagt av landskapsarkitekt Rainer Stange som på ekte indianervis lar stien bukte seg fram i pakt med naturens egen magi.

På Karljohansvern haddeSofie fått kompass og Kenneth hadde nappet med seg et turkart ved starten av stien. Da var det ikke noe problem å finne fram hvor vi skulle.

STI FOR ØYE er tilgjengelig hele døgnet året rundt. Lysdesigner Erik Selmer sørger for at stien, naturen og kunsten er lyssatt på en spennende og eventyrlig måte. Belysningen blir automatisk slått på hver kveld ved mørkets frembrudd og slått av kl. 24.12.

Stiens dekke er rød rombeporfyr, ”den røde løperen”, som knapt finnes noe annet sted enn i Stokke. Skogen på begge sider av stien har Norges rikeste forekomst av lauvtrearter. Hver vår dekker tepper av hvitveis skogbunnen. Blåveisen danner store øyer i isødet. Fuglelivet er artsrikt og symfonisk. Hver høst tegner kantareller sine klaser av gull mot urskogens bunn.

Til stor glede og entusiasme, så fikk vi øye på den første frosken.

En prosjektgruppe på seks personer; Bjarne Sætre, Kirsti Fønhus, Grethe Hald, Elfi Sverdrup, Morten Juvet, Triztan Vindthorn. De valgte ut 12 kunstnere fra 8 europeiske land til å skape sine fortellinger om skogens egenart. 

De hjelper publikum til å oppdage det store artsmangfoldet i en helt vanlig skog i Vestfold. Naturen fremhever kunsten og kunsten synliggjør naturens mange underverk.

Pr. idag, 13 år etter ideen ble unfanget, har vi nesten nådd våre mål. 10 kunstverk står ferdig langs stien og to, Salamanderdammen og Poesioasen, er under arbeid. Stien er nesten to kilometer lang og snor seg fram mot Himmeltrappen. Derfra har vandrerne fritt utsyn mot Slottsfjellet i Tønsberg.

April 2014 ble Stiftelsen STI FOR ØYE etablert. Med landskapsarkitekt og professor Rainer Stange som styreleder, smykkekunstner og sanger Elfi Sverdrup som nestleder, Øyvind Storm Bjerke, Hans August Bruer Hansen, Helga Solbakken, Iver Anton Kristiansen, Per Caspersen og Sigbjørn Aamelfot som styremedlemmer og vararepresentanter. Daglig leder, direktør og kurator Grethe Meyer Iversen.

STI FOR ØYE ble påbegynt i 2001. Stien som for lengst er tatt i bruk, ble offisielt åpnet 30. september 2010.

Sofie listet seg fra til villsvinet

Oppe på ei knaus lusket det ei gaupe.

Sofie fikk hjelp av onkel Sigurd opp steinrøysa til gaupa

Kunstverkene var veldig fint laget til

Det er fint med slike kunstverk som tåler at unger kan gå bort til dem, ta på dem og kanskje sitte på dem.

Naturens eget kunstverk.

Jeg tror vi endte opp med å finne 15 frosker på denne runden vår.

Tre ulver på rekke og rad

Hadde nok ikke vært all verden med mattilgang på disse modellene her.

Vi fant himmeltrappa med utsikten helt til Slottsfjellet i Tønnsberg

Til tross for en grå ettermiddag, så var utsikten der

Alle breskene var fulle av hagtornrust.Hagtornrust er en sykdom på hagtorn forårsaket av rustsoppen hagtornrust, Gymnosporangium clavariiforme. Rustsoppen er vertvekslende mellom hagtorn eller pære (aecidiestadium) og einer (teleutosporestadium). Angrep på hagtorn fører til oppsvulmede blad, bladstilker, blomster og skudd, på pære skjer det på unge frukter. På einer skjer det en oppsvulming av angrepne stammer og grener, og i fuktig vær i mai/juni tyter det ut gule, valseformete geléaktige teleutosporehoper på barken. Sykdommen kan være skjemmende på hagtorn, og gi noe redusert tilvekst. I praksis lar den seg ikke bekjempe.

Liljekonvallen sto på starten av blomstringen

Vi møtte på et par svartkjølsnegel.

Det er ingen skog  uten blåbær!

Hus som ramler nedover en skråning

Flott laget til 

Vi kom til en håndfull forseggjorte fuglekasser

På disse kanter nærmer man seg det vi kaller bibelbeltet. Jesus står igjen og silhuetten forsvinner  i det fjerne.

Men fortvil ikke, har du pappaskills så kan du fylle alle sko...

Nede ved parkeringen så jeg treklemming i praksis for første gang. Det har blitt bevist at klemmer trær, eller generelt å være rundt dem, har ekstraordinære fordeler for vår fysiske, mentale, emosjonelle og energiske helse. Denne eldgamle praksisen, også kjent som dendroterapi (trehelbredelse) eller skogbad (i Japan), blir stadig mer populært som et enkelt og gratis måte å bekjempe stress på av det moderne liv. Men fordelene med å klemme trær går langt utover stressmestring, som indirekte påvirker generell forbedring av psykofysisk tilstand. Å klemme et tre er en fantastisk måte å øke energien din (etter det grunnleggende trinnet jording), energirensing, spirituelle opplevelser og utvidelse av bevisstheten.