Onsdag var planen cachetur til Dokka, for ryktet sier at det er utrolig mange flotte og forseggjorte cacher der. Siden Åse også har fri på dagtid så ble fristelsen stor for å ikke gjøre en innsats for å se med egne øyne,
Etter å ha tatt noen earth cacher så får en bare lyst til å plukke flere. Med alle spørsmålene så må en virkelig studere omgivelsene, for å få med seg alle detaljene det spørres om.
Geocacher kommer i alle størrelser og utforminger, enkelte bokser hadde både innlagt lys og musikk. En blir jo litt paff når en lukker opp døra og så setter den rockemusikken igang med skikkelig lysshow i tillegg.
Jeg har stor sans for forseggjorte cacher som er gjennomført ned på detaljnivå.
Jo større boksen er jo større er de sporbare sakene som etterlates der.
En annen cache hadde et hjelpemiddel som en måtte bruke for å finne loggen, slik at en kunne signere. Det holdt nemlig ikke å finne boksen. Når en er på et slikt sted så begynner fantasien min å spinne litt. Jeg har veldig lyst til å lage en skikkelig stor og forseggjort cache som jeg kan sanke mange blåe sløyfer på. Den må ligge ganske sentralt for å få mye besøk, for langturcacherene er i fåtall har jeg erfart.
Jeg vil ikke gi noe nærmere beskrivelse av hvor eller hva eller hvordan med cachene. Jeg gir deg bare utfordringen med å dra til Dokka og få opplevelsen selv.
På noen av dem lønner det seg å ha cachet en stund så du kan noen av knepene for å finne loggen. Andre er veldig innlysende for hvordan du skal få signert loggen.
Men store detaljerte cacher trenger mye planlegging og forberedelser for å bli vellykkede.
Det var rart å se på kartet når vi kom hjem for å se hvor vi hadde vært om dagen, vi hadde gått forbi mange cacher og vi hadde slett ikke vært på store området. Vi må definitivt ta en tur til Dokka igjen for å logge oss til flere smilefjes.
Må være litt prestasjonsangst når en skal legge ut nye cacher i nærområdet, for en blir jo bitte litt skuffa når det er en helt ordinær boks som dukker opp.
På turen fant vi et cachebibliotek hvor du kunne ha med en byttebok isteden for byttegjenstand.
Kirker er stort sett bankers når en skal plukke cacher i fortløpende kommuner langs reiseruta. Dagens mest optimale funn var vel en som var forseggjort på en enkel måte. Godt at Åse var med som kartleser, for caching alene med bilkjøring er slett ikke optimalt. Jammen var det godt vi hadde tatt med gardintrapp i tilfelle på denne runden vår. Når en er jente og ikke to meter på strømpelesten så er det stor mulighet for at den trengs når en skal på en skikkelig runde.
Planen var egentlig å plukke en i hver kommune på vei hjem, men så var det en rask og forståelig konvolutt på kartet som fristet. Etter terrengratingen så regnet vi med at det var en bratt skrent nede ved fjorden, så den kunne være anvendbar. Vi la i vei med alle mulige hjelpemidler, samt gardintrappa på skuldra fra parkeringen etter å ha logget kirke cachen. 400 meter er jo ikke langt... Godt var det at Åse sjekket kartet på telefonen, for det gikk en kjørbar vei adskillig nærmere enn det vi hadde registrert ved første øyekast. Erfaringsmessig så hadde det blitt bushing strake veien gjennom skauen. Men med ny vei oppdaget så droppet vi gps kurs og tok bilen mange hundre meter nærmere målet.
Etter ny kompasskurs og lest tidligere logger, en slump oppfinnsomhet, list og bitte litt muskler så kunne vi logge denne! Godt fornøyd med dagens fangst dro vi hjem i kveldinga...
Det ble 4 sporbare på turen, så jeg må finne flere store cacher så jeg får lagt dem fra meg igjen.
