Siste kvelden jeg hadde sjekkerunde ble Sofie med på kveldsstellet. Da startet vi hos kopplammene, så de skulle få både høy og kraftfor. Når de hører jeg lukker bildøra utenfor fjøset så starter brekingen. Der er det høyt forventningspress på gjengen.
Sofie setter seg på huk og strekker fram den lille hånda si for å få kontakt med lamungene.
Det er endel av dem som vil ha kos, men slett ikke alle. Det varierer veldig fra år til år hvor mye kos kopplammene vil ha.
Siden dette var siste kvelden så ble det en liten håndfull med kraftfor på de som går bak låven. Riste litt på bøtta der så kommer dem løpende.
Til og med lamungene har skjønt kraftforbøtteristing.
Tipper bonden og bondekona ser at lamungene har vokst mens de var på ferie.
Sofie er tålmodigheten sjøl og det gir stort sett uttelling.
Når disse hadde fått sitt, så skulle vi se på de som går i skauen også.
Langs jordekanten oppover vokser det løvetann.
Sauene hadde nok hørt skravlinga vår, for de kom brekende.
Sofie småpratet til søya og søya kom ut av skauen.
Lammene forsynte seg grådig de også.
Vi plukket med oss noen bringebærkvister til de som gikk bak låven, det satte de stor pris på.
Kuene i utmark gikk jammen langs veien denne ettermiddagen også, så da ble det en tur innover skauen.
**
Kalvene er nysgjerrige, men ei mor følger med på hva de foretar seg.
Det var en god del rauting på kuene denne ettermiddagen, kalvene gikk mest å vaset i bakkant. Kuene så helst at de fulgte med når flokken beveget seg innover i marka igjen.
Men kalvene hadde all verdens av tid.
Det er forholdsvis mye fluer rundt dem
Kjekt med fotoapparat når en er på utmarkssjekking, da får en sjekket ganske nøye uten å være for nære dem.
Fine og blanke i pelsen og gode og runde i magen. De spiser ganske kontinuerlig har jeg inntrykket av.
Sofie er flink og holder seg godt fast når hun henger ut av vinduet på bilen for å se mest mulig.
Kuene spiste seg rundt bilen
* *
Lettere javn masing fra minibudeia denne ettermiddagen. Leggetiden var passert egentlig, men hun er jo så ivrig i å hjelpe til og forklare alt rundt seg.
Det så ut til at denne hadde kvittet seg med alt som hadde med merking å gjøre.
Etter en stund så kom de to kuene som hadde oppsamlings heatet med kalver
Da ble det slutt på det meste av rautinga
Man bruker det man har når man klør
Men for all del, det skal spises også.
Litt dessert må man unne seg
De har et stort område å bevege seg på, men de har sine favorittsteder ser det ut til.
En liten pust i bakken trengs når man er liten
Denne har virkelig vokst i sommer, snart halv størrelse av moren sin
Det er bare å nyte livet mens man er liten
På veien hjem var vi innom kirkegården og fylte opp vannbakken til værene.
Bedre attest kan man ikke ønske seg. Jeg takker for oppdraget og tilliten bonden og bondekona viser Latesombondekona og Minibudeia. 7 sommeren nå, så da er det nok noe i at en gjør en god jobb.
Ja du husker disse sauene som kun ligger inne i en tett granskau? Ja de som bare ligger og titter på meg, men sauer som ligger rolig i tette omgivelser, de er det ikke enkelt å få sjekket om det er noe galt med dem.
Jeg sjekker ikke de i utmark hver dag, men annen tredjehver dag. Disse sauene har holdt seg veldig rolig i varmen, så denne morgenen var det på tide å lokke de fram fra skyggen for å se om alle var der som skulle være der, og ikke minst at de kunne gå uten noen skader alle sammen.
Etter en sjekk i appen for å se om de hadde rikket seg av gårde, så fant jeg ut at nei disse lå på akkurat samme stedet. De går nok noe ut og inn fra skogholtet, for det har blitt skikkelig sti fra veien og inn i skauen der de lå.
Jeg ristet på bøtta og de kom stormende så småskauen knaket og kvister knakk. Utrolig hvilken påvirkning mat har på både folk og dyr.
Da var det bare å telle for meg. De kom på rekke og rad ut av skauen og alle sammen var i samme flokk og tok for seg av kraftforet som jeg hadde tømt i to striper på bakken.
De kom praktisk talt så støvføyka sto til alle kanter. Hos Nedre Veme Gård på Facebook kan du følge dagliglivet fra Bondekonas perspektiv gjennom året. Så tar jeg meg av dokumentasjonen når de er på ferie.
Det er synd å si de er hvite å fine etter å tilbringe timesvis i knusk tørr grusholdig jord. Men ei regnskur eller to fikser sikkert det i løpet av sommeren.
Sauene sjøl er storfornøyd med slik SPA behandling
Bonden og bondekona får rapport etterhvert som tilsynet går framover. Tror de setter pris på litt bildeoppdatering under frokosten eller om det er middagen på kvelden. Isteden for bare ei melding om noe skulle være galt.
Ulla vokser veldig raskt, nå har sauene midtskill på ryggen allerede. Det er ikke så lenge siden de ble klippet.
Så oppdaget det ene lammet den andre stripa med kraftfor
De små er like flinke som de store til å plukke med seg kraftforet mellom grastustene
Skjønner meg ikke på de som ikke trives med dyr jeg
Alle oppegående og ingen haltet, så da fikk de spise resten i fred. Kopplammene hadde fått frokosten sin så nå gjensto det bare å sjekke de søyene som sto igjen på beite ved fjøset.
Virker som de kun er ute av fjøset på natta eller tidlig morgen. For når jeg har vært innom med frokost til kopplammene når jeg skulle på jobb, gikk de stort sett ute og beitet. Når jeg er innom på ettermiddagen ligger de inne i fjøset i skyggen. Jeg satte opp porten litt i andre enden, så det skulle bli litt gjennomlufting der. Det er ganske tett inne hos dem seint på dagen. Det ble mye bedre luft dagen etter. Så jeg har latt porten stå åpen.
Hysj, hysj ikke si noe til bonden og bondekona, men de fikk et par håndfuller med kraftfor disse også.
Du ristet på bøtta, hvor er maten?
Hæ, hørte jeg kraftfor?
De få som er hjemme på gården kom fra flere kanter når de hørte skranglingen i bøtta.
De satte stor pris på litt smågodt, det var jo tross alt lørdag og da skal man kose seg litt ekstra.
Bondekona har stor tiltro til meg, som gir meg gartneroppdrag i tillegg. Det gikk ikke akkurat i min favør når jeg hadde samme oppdraget i fjor. Men jeg har nå husket å vanne ganske ofte denne sommeren. Og betalingen er å spise opp det jeg klarer å berge til de kommer tilbake fra ferie.
Sauene er bare halve jobben, så jeg kjørte ut i utmark og håpet at kuene holdt seg sånn nogenlunde der de hadde vært på morgenen når jeg sjekket telefonen. Om de ikke er for langt unna veien så kommer dem når jeg roper på dem. De vil både ha kos og er litt nysgjerrige, så da får en sjekket om det er noen som er skadet eller ellers virker greie og oppegående.
Det måtte ha kommet ei skikkelig regnskur der, for det var sølepytter i veien og skikkelig vått i graset. Kua som lå på Flismoen hadde noe grimete fjes, så hun hadde nok hatt litt veistøv på seg når det begynte å regne.
Jeg gikk ut av bilen og kikket meg rundt etter alle de andre. Litt rart om hun skulle ligge der helt aleine. Kuer er gjerne noen som beveger seg i flokk. Jeg begynte å snakke til dem og rope litt på dem. Da kom det noen ut av skauen rett ved siden av meg. Og det tok ikke lange tiden før jeg hørte rabalderet av knekte kvister og tunge dyr som beveger seg gjennom tett skau.
* *
Når man veit de er i nærheten, for det ser man på kartet. Så roper man og etter 3 sekunder kommer hele flokken. Da koser jeg meg. Skjønner at det kan komme overraskende på folk som er på bærtur i skauen, så kommer flokken med kuer, fordi de har tenkt å spise akkurat der. Ta hvilepausa si akkurat der.
Ikke sikkert jeg hadde vært like høy i hatten om jeg hadde møtt denne flokken uten at jeg har hatt jevnlig kontakt med dem gjennom vinteren.
Ikke la deg omringe eller noe sånt er vel en av Kuvett reglene. Jeg har alltid bilen innen rimelig rekkevidde når det er mange av dem. Det er ikke mye fjæring om 500 kilo skulle dumpe borti deg, sånn bare fordi de skvatt av ett eller annet. Jeg har også alltid telefonen i hånda, om man skulle være uheldig så er det greit å få ringt noen. Man skal aldri stole 100% på dyr.
Jeg er aldri redd, men ved å være føre var så er man trygg.
Det er alltids noen som ikke bryr seg om noen verdens ting.
Når de skjønte at jeg ikke hadde med noe kraftfor til dem, så begynte de å spise gras og lunte litt rundt meg isteden.
Jeg begynte å kikke etter Una, for hun kommer vanligvis stormende for å få kos når de står i fjøset.
Det var et par andre som kom, men ville ikke ha kos, de stoppet på et par meter avstand og bare strakte hals og snuste når jeg strakk fram hånda.
Det er flere som vil ha kos når de er i fjøset, men ute er de ikke så interessert. Følg Kuvettreglene, ikke gjør som meg om du IKKE kjenner kuene du møter på i utmark.
Man må ha litt øyne i nakken når man har så stor flokk rundt seg. Kommer du mellom ei ku og bilen så blir du nok litt mørbanket. Ikke mye fjæring på noen av dem.
Jeg hadde nesten gitt opp håpet om at Una skulle dukke opp.
Men sjansen for kos lar ikke Una gå fra seg.
* *
Når Una oppdager meg så er det bare å slutte med både filming og fotografering. Hun har krevd kos fra hun var bitte liten. Alle skulle hatt sin egen Una.
Se som hun koser seg. Jeg kunne sikkert stått der ennå om det var opp til henne.
Under haka og på kinnene er favorittstedene hennes
Jeg har aldri rein bil om sommeren, det sier vel sitt på hvor jeg stort sett ferdes...
Jeg fikk flyttet noen kuer så jeg kom meg inn i bilen igjen, men det er ikke så enkelt å få kjørt heller.
Jeg fikk snudd bilen og kunne kjøre hjemover. Jeg hadde ikke spist frokost, så jeg begynte å bli sulten.
Mer kukos blir det garantert seinere i sommer. Det er en stund før ferien er over.
Når veien ser slik ut, så veit du at det tar litt tid før du kan få deg frokost.
