Viser innlegg med etiketten Påske krim. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Påske krim. Vis alle innlegg

fredag 31. mars 2023

I morgen er det påske

hestehov

Jeg måtte stoppe på vei hjem fra jobb i går for å ta bilde av Hestehovene som har dukket opp i Heradsbygda. Det går rykter om blåveis i Haug, så da er vel våren i anmarsj da?

hestehov

Hestehoven er en fin blomst, men det lukter ikke særlig godt av den. Men vårfølelse det gir den i alle fall. Det er ikke så ofte jeg plukker med meg vårblomstene, det blir alt for varmt for dem inne.

egg

Jeg har påskeferie! Ja for i dag er det sånn lille Palmefredag, i og med at Palmesøndag er liksompåske. Og jeg har fri hele neste uke, så i dag kan man praktisk talt si at det er påske. I allefall i morgen! Kvikklunsj, ski, appelsiner og selvsagt påskekrim. Noen ting kommer du ikke utenom i påsken.

påskepynt

Påskekrim er et særnorsk fenomen som stammer fra en reklamekampanje som Gyldendal forlag kjørte dagen før palmesøndag i 1923. De annonserte i aviser med boktittelen i stor skrift. Grunnen til at annonsen fikk så mye oppmerksomhet var fordi boken her «Bergentoget plyndret i natt». Folk trodde det var ekte og avisene ble nedringt av fortvilte mennesker. Året etter satset også Aschehoug forlag også på å gi ut kriminalromaner ved påsketider, og siden har det vært tradisjon.

kake

På onsdag hadde vi påsketrekning og kakespising på jobben. Greit å gjøre det litt hyggelig når det er mange som skal ha fri hele påsken. 

påskeegg

I går var det personalmøte og utdeling av påskeegg. Det var en pose påskekaffe også, men den dumpet jeg av hos Kenneth.

påskeegg

Regner med jeg spiser opp det jeg liker før påske, så kan Kenneth og Ingrid få resten av egget. Det blir jo bare stående om jeg ikke liker det. I går var Patran innom på middag, så hun har spist det hun liker også.

sokna

I går kveld ble det en runde med Wenche Lill rundt Blystad for å få litt variasjon. Når man går halve turen i sentralestrøk så treffer en stort sett på en eller annen man kjenner, så man får skravlet litt til.

roser

Etter turen var jeg innom på butikken på Sokna for å kjøpe inn det jeg trengte til første delen av påsken. Da ble det med noen roser også. Jeg synes det er trivelig med avskårne blomster på bordet til helga.




mandag 13. april 2020

Himmelgatan og skjebnen (del5/5)


Huldra likte de siste dagenes utvikling veldig godt. Det hadde ikke vært så mange mannfolk i Himmelgatan på det hun kunne huske. Jo mer hun sang på verandaen og jo høyere og klarere hun sang jo flere menn kom strømmende til huset hun bodde i innerst i gata. Endelig måtte hun da kunne få slippe løs fra fangenskapet i dette huset.

Mennene som kom inn ble lokket rett ned i den underjordiske tunnelen som førte til skogstjernet bak huset. I det tjernet bodde Nøkken og han skulle vurdere mennene hun klarte å lokke til seg. Huldra slapp nemlig ikke løs før hun hadde lokket til seg en verdig mann som kunne befri henne fra trolldommen Nøkken hadde kastet over livet hennes. Men Nøkken var kravstor og ville ikke godta at hun kunne dra med hvem som helst. Aller helst ville Nøkken ha Huldra for seg selv, men det var ikke Huldra enig i. Derfor hadde hun gått med på dette kompromisset om å godta en hvilken som helst annen mann som Nøkken plukket ut til henne.

Etterhvert som årene gikk så skjønte Huldra at hun aldri kom til å komme seg løs, for Nøkken så ikke på noen andre menn som likeverdige med seg selv. Huldra måtte stå og synge på verandaen og Nøkken fikk flust med selskap i det øde tjernet sitt...

Men Skjebnen oppførte seg ikke som de andre besøkende når han ankom tjernet som Nøkken hadde tilhold i. Han gikk ikke videre som han fikk beskjed om, han stoppet opp og begynte å snakke med Nøkken. Nøkken var ikke vant til slikt, han stusset over denne gamle mannen som ikke gjorde som han fikk beskjed om. Den gamle mannen som ikke gikk, men ga seg til å stå der mens de andre ble sendt videre. Når han ikke gikk etter gjentatte anmodninger om det, men heller begynte å føre en samtale med Nøkken. Nøkken ble lettere frustrert over slik obsternasighet som denne manne viste.

Skjebnen ventet helt til den lange rekken av menn var passert tjernet, da satte han seg på en stubbe i vannkanten. Han var ikke redd for at Nøkken skulle nappe han ut i tjernet og drukne han, han var så sikker i sin sak og trygg på seg selv at han ikke lot seg skremme. Først ville ikke Nøkken være med på noen samtale, men Skjebnen får det som han vil.

Etter litt om og men og fram og tilbake får Skjebnen overtalt Nøkken til å gå med på et lite forsøk. Dersom Skjebnen får møte Huldra og hun går med på å bli med han videre og holde seg til han resten av livet, da skal både Skjebnen og Huldra blir fri og forlate Himmelgatan. Men Skjebnen kan ikke informere Huldra om avtalen, da gjelds den ikke. Huldra må være med helt frivillig og ikke forlate Skjebnen i etterkant.

Gøyalt tidsfordriv tenkte Nøkken, ei ung fager møy som Huldra vil ikke være med denne gamle utslitte hasen av en mann. Men det Nøkken ikke visste var at Skjebnen kan være som han vil og vise seg som man helst vil eller ikke vil framstå. Så når Skjebnen kom fram til Huldra var det en ung vakker mann hun så, en mann som sjarmerte henne i senk med sin milde framtoning og lokkende tale. Det var ikke nei i Huldra sin munn og Skjebnen fikk sin fagre møy for resten av livet.

Skjebnen er litt sånn for oss alle, vi ser det vi vil se og vi følger de vi vil følge, om det er lurt eller ei... det finner vi stort sett ut i etterkant... 

søndag 12. april 2020

Himmelgatan og skjebnen (del4/5)


Det ble et fryktelig rabalder og oppstandelse når det ble oppdaget at tre beboere var forduftet fra sine senger på gamlehjemmet. Det var ikke noe antydning til hvor de kunne være i det hele tatt. De var som sunket i jorden alle sammen. Når de etterhvert fant ut at en rulator var borte så skjønte pleierene at mennene hadde tenkt seg ut på langtur. Ingen av dem hadde vært de mest iherdige turgåerne tidligere. Hva i all verden kunne få tre menn til bare å bli borte sånn helt uten videre. En liten rundspørring blant de andre beboerne førte ingen steder henn. Det var ingen av de andre som savnet dem, eller kunne fortelle når de sist hadde sett dem. Hverken alene eller sammen med noen av de andre.

Nei hva kunne man forvente egentlig. De kikket i avisene som lå på bordet i matsalen om de kunne få noen som helst ide om hva de hadde fått for seg. Men avisen inneholdt ikke noe tenkelig som disse tre kunne ha noe interesse av. De fant ut at det beste var nok å kontakte politiet, det var de som hadde kapasiteten til å dra ut for å leite. Politiet ville ha bilder av de tre, slik at de kunne kjenne dem igjen om de støtte på dem. Gamle folk ser rimelig like ut etter vage beskrivelser. Det viste seg å slett ikke være så enkelt som det høres ut som. Ingen av dem hadde bilde av seg selv på rommet sitt, ingen hadde nære slektninger som noen visste om. De gamle sender ikke akkurat selfis til hverandre heller. Så da måtte det bli en lettere generell beskrivelse.

Siden de tre ikke hadde vært der så lenge heller så hadde det ikke vært noen felles samlinger slik at det var blitt tatt noen bilder heller. Politiet møtte mannsterke opp med både hunder og ekstra hjelp fra rødekors og hundeklubber med søkshunder, sivilforsvaret og andre helt frivillige som ville hjelpe til. De delte seg opp i grupper og gikk i alle retninger som det var gater og veier. Alle parker og stier ble gjennomsøkt uten at de fant det minste tegn til noen gamle menn.

En søksgruppe av politimenn nærmet seg etterhvert Himmelgatan. De kunne ikke huske å ha patruljert noe særlig der gjennom årene. Det var et veldig stille og rolig område av byen, så det var nok å gjøre for dem andre steder. De tittet seg litt rundt og ble enige om å gå veien til enden før de snudde for å undersøke neste gate. Innerst i veien så de et stort herskapelig hus med en stor veranda. Ut av den åpne døra hørte de en klokkeklar sang som var som en magnet på jernspon. Politimennene ble sugd mot huset og klarte ikke å snu, men fortsatte inn den åpne døra...

lørdag 11. april 2020

Himmelgatan og skjebnen (del3/5)


Skjebnen og Påskeharen tittet stadig oftere opp mot himmelen mens de ventet på at Amor skulle komme tilbake for å rapporterer hvordan ståa var i Himmelgatan. Men det varte og det rakk, de ventet og ventet uten at de så så snurten av han i det hele tatt. De begynte å bli litt engstelige, for pleieren hadde spurt etter han en gang allerede. Det er jo begrenset hvor mange ganger de kunne si at Amor var på do før de begynte å lure litt. Snart begynte det å mørkne og var han ikke tilbake til kveldsmaten så ville de ha et gedigent problem.

Men det ble kveldsmat og ingen Amor hadde dukket opp. Nå begynte Skjebnen og Påskeharen å vurdere om de skulle si i fra at han var borte og at de egentlig ikke ante hvor han var. Om de fortalte at han hadde tatt seg en flytur så var det ingen som ville tro dem. Amor gikk under navnet Hr Olsen på gamlehjemmet og han hadde aldri blafret med vingene sine der på huset. Amor likte best en anonym tilværelse etter alt han hadde gjort for en haug av folk tidligere. Jo man skal ha respekt for andres ønsker, man ønsker jo at andre skal respektere det en selv mener.

Merkelig nok ble det ingen flere spørsmål etter Amor og det var på tide å finne senga for å sove til kvelds. Men Skjebnen fikk ikke sove og Påskeharen fikk ikke sove og helt uten å ha avtalt det så møttes de på verandaen midt på natta. Der ble de enige om å si ifra etter frokost om at de kom til å ta seg en rusletur utenfor gamlehjemmet. De skulle til parken skulle de si. Etter den konklusjonen ble det noen timer søvn på dem, for man kunne ikke legge ut på langtur uten søvn og mat i magen. De turte ikke å be om å få med seg niste, men satset på å være tilbake til middagsserveringen.

De sto tidlig opp og fikk seg frokost, ble enige om å gå i den retningen de hadde sendt Amor kvelden før og håpet at han hadde holdt en stø kurs hele tiden. Påskeharen tok med seg rulatoren sin for da kunne de i det minste få litt fart i nedoverbakkene. Skjebnen var nå litt i tvil om akkurat det. De visste begge at Påskeharen ikke var den mest habile sjåføren, men alt for å spare tid. De krysset fingrene for å beholde helsa så la de ivei nedover gata.

Det var ikke mange hundre meterne de hadde kommet før første forholdsvise bratte nedoverbakke viste seg. Skjebnen stablet seg på rulatoren og Påskeharen kloret seg fast og håpet på det beste. De fikk en voldsom fart nedover bakken til tross for de bitte små hjulene. Skjebnen lukket øynene og håpet på det beste. Påskeharen fant ut at det ikke var så enkelt å svinge, eller få tak i bremsene da Skjebnen hadde plassert seg forholdsvis dumt til. Men på et mirakulært sett så kom de seg helskinnet ned første bakken uten å brekke lårhalsen eller armer.

Skjebnen var litt i tvil om de ville rekke tilbake til gamlehjemmet i rett tid, men Påskeharen trøste han med at nå var det tross alt tre gamle menn som var borte. Da ville de sende ut letemannskaper for å finne dem. De hadde sikkert biler slik at de slapp å gå tilbake til gamlehjemmet. Dermed kunne de gå dobbelt så langt som de opprinnelig hadde tenkt. Skjebnen smilte lettet og la i vei ennå lenger bort. Med ett kjente de igjen starten på Himmelgatan og tittet seg spent rundt.

Husene var litt mer falleferdige enn de forventet, det var jo ikke så lenge siden de hadde drevet med dette prosjektet... var det vel? Gamle menn husker ikke godt og årene går fort. Siden det ikke var noen gamle damer og minne dem på at det faktisk var 80 år siden de sist hadde vært der så fikk de nå leve i den troa at det var nesten "igår" de hadde hatt prosjektet.

Fremdeles var det bare damer å se rundt om i gata, damer i husene og damer på verandaen. Damer i alle aldre og i alle fasonger. Damer som var både handy og festpyntet. Men i all verden da sa Skjebnen, hvor har det blitt av mennene her? Vi hadde da menn her, hadde vi ikke? undret Påskeharen. Jo mente Skjebnen bestemt. Mange menn, men ikke fult så mange damer... tror jeg.

Vi får gå til enden av gata så får vi se hva vi finner. Vi kan heller spørre noen av dem på vei tilbake om de har sett en annen herremann her i går. De to gamle mennene tittet litt engstelige rundt seg når de gikk innover i Himmelgatan. Det virket ikke som damene så dem, eller enset dem i det hele tatt. Enkelte ble passert veldig nære, men noe blikkontakt var det ikke mulig å oppnå. Kanskje det ikke blir så enkelt å spørre noen om noe som helst mente Påskeharen da de hadde kommet et godt stykke innover i gata.

Med ett hørte de en klokkeklar lekker sang så fin som de aldri hadde hørt den tidligere. De kikket først på hverandre før de begynte å se rundt seg for å finne ut hvor denne sangen kom fra. Innerst i gata så de dette store huset med den unge jenta på verandaen som sto og sang av full hals for å få oppmerksomheten deres. De ble begge dratt mot huset og når de nærmet seg ble døra åpnet helt av seg selv. Det var ikke mulig å se hva som var på innsiden, da det bare var et stort svart hull som åpenbarte seg.


fredag 10. april 2020

Himmelgatan og skjebnen (del2/5)


Etter en lettere diskusjon mellom de tre herrene så ble de enige om at Amor skulle sjekke om vingene fortsatt fungerte. Om de gjorde det så var han den som var mest mobil av dem. Tross alt, gamle folk er ikke så raske over avstander lenger. De ville ikke vekke oppsikt på gamlehjemmet, så en ettermiddag etter middagen var servert og spist opp gikk de ut på verandaen alle tre.

Amor løsnet på skjorta og strekte ut vingene i fult spenn, blafret litt prøvende ut i lufta og tok sats. Til alles store overraskelse så så det ut til at det ikke var så strevsomt som de hadde sett for seg at det kom til å bli. Nå var det bare å starte planleggingen av utflukten. De to andre måtte jo tross alt dekke over at Amor ikke var ved sin vante plass sammen med de to andre i dagligstua. De måtte derfor endre vanene sine, slik at det ikke ble så godt lagt merke til om han var borte en time eller to. Skjebnen mente at det skulle være rikelig med tid på to timer, men Påskeharen var slett ikke særlig sikker på det.

Etter fire dager hvor trekløveret hadde samlet seg på verandaen etter middag, så fant de ut at det var trygt med en prøveflytur den femte dagen etter at middagen var servert og ryddet bort. Amor var lettere nervøs, og grudde seg egentlig litt både til flyturen og hva han kom til å finne ut om Himmelgatan når han kom fram. De to andre var skråsikre på retningen, men Amor var ikke fult så sikker i sin sak. Hadde det nå enda vært en av de andre som kunne flydd tenkte han, og angret på at han hadde latt seg overtale.

Tre spreke vingeslag seinere var han på høyde med taket på gamlehjemmet og fløy videre i den retningen Skjebnen var overbevist om at var riktig. Etter en halvtimes flytur kjente han at det var virkelig lenge siden han hadde brukt vingene sine og det skulle vært fryktelig godt med en bitte liten hvil. Han så seg om etter et sted der det var trygt å lande. Ikke sikkert det var så populært om han landet midt i en stim av folk. Da var det slett ikke sikkert han kom til å få tatt av igjen med det første.

Mens han kikket rundt for å finne et egnet sted så syntes han plutselig at han dro kjensel på et par av husene. Jammen hadde han ikke funnet Himmelgatan sånn helt av seg selv da gitt. Det var merkelig nok ikke et eneste menneske å se, så han bestemte seg for å fly en runde over denne gatestubben for å sjekke terrenget før han gikk inn for landing. Ved det store huset innerst i gaten visste han at det var en stor hage med mange frukttrær. Så med litt flaks fikk han landet og kanskje tatt seg et eple eller to før han gikk en runde. Han kjente at han helt klart måtte hvile vingene ganske lenge om de skulle holde hele veien tilbake til gamlehjemmet også.

Han hadde ikke før landet før han plutselig hørte vakker klar ungpike sang som seiv ut fra det ene vinduet i andre etasje. Med ett fikk han bange anelser om at det kanskje ikke var det beste landingsstedet han han hadde funnet. Etter å ha pakket sammen vingene og tatt på seg skjorta igjen så fikk han øye på ei ung vakker møy som sto på den ene verandaen og vrikket og vred på seg i sola. Brått fikk hun øye på han og da han så inn i de knall blå øynene hennes klarte han ikke å trekke til seg blikket eller flytte beina, Amor ble viljesvak og trodde et øyeblikk at han hadde stukket seg på sine egne piler, men de hadde han jo plassert trygt inne i et klesskap på rommet sitt på gamlehjemmet. Han ble mo i knærne og salig i blikket før han kjente at han satte det ene beinet foran det andre og gikk inn i huset. På toppen av trappa sto ungjenta og blafret med lange øyevipper og flommende korngult tykt hår. 

torsdag 9. april 2020

Himmelgatan og skjebnen (del1/5)


I en fredfylt gate langt nord i landet var det noen få mennesker som bodde. Det var både familier og enslige, men det spesielle ved denne gata var at ingen av de som bodde der var særlig lykkelige. Det var noe som manglet i livet deres liksom. De fleste var ikke bare enslige, men de var ensomme også. Selv familien var ensom. Det de som bodde der ikke visste var at de alle var del i et lite forsøksprosjekt som ble styrt av Skjebnen. "Skjebnen er en usynlige makt som råder for verdens og menneskelivets utvikling, og som mennesket ikke har noen innflytelse over." Står det så fint i leksikon. 

Nå i disse dager er leksikon en fin sak det refereres til på internet, mens det i gamle dager var tunge, svære uhåndterlige bøker som ble utdatert nesten før de hadde gått i trykken. Alle bokselgere som kjørte rundt hadde minst ett eksemplar av leksikon de skulle prakke på deg, så fikk du en annen bok du ikke trengte skikkelig billig, så du nesten måtte si ja. 

Det de som bodde i Himmelgatan var plassert der av Skjebnen en gang for lenge lenge siden. Det var en impulsiv idee egentlig som Skjebnen, Påskeharen og Amor hadde satt sammen i sin ungdom. Og som så mye annet så blir det som blir satt igang i ungdommen glemt og forhåpentligvis ikke minnet på i veldig stor grad. Himmelgatan havnet også i denne kategorien etterhvert som Skjebnen, Påskeharen og Amor ikke viste noen interesse for det de hadde satt igang lenger. 

Nesten samme grunn som man ikke skal kjøpe dyr til barn, de mister rett og slett mest sannsynlig interessen iløpet av veldig kort tid. Årene gikk og livet gikk sin gang i Himmelgatan, men med alt liv som ikke blir passet på og stelt med jevne mellom rom så går det ikke så greit. Noe vokser over evne og tar over alt det ikke skal, sånn som ugress. Noe bare visner og dør, sånn som planter du helst vil beholde og høste noe i gjengjeld. Så har du noe som rett og slett bare blir glemt. 

Livet er ofte styrt av tilfeldigheter, det viste seg at livet til Påskeharen, Amor og Skjebnen skulle føre de tre ut på tre forskjellige stier i det voksne livet sitt. De hadde et vagt minne om hverandre, men som alle andre var de mest opptatt av sitt eget liv og sine egne interesser. 

Skjebnen hadde en finger med i det meste, i det minste likte han å tro at han hadde det i alle fall. Han var ikke så systematisk, så det hendte han satte igang noe som ikke var så lurt og endte opp riktig ille for enkelte personer. Påskeharen var overlykkelig hvert år ved påsketider, da han kunne dele ut påskeegg og glede de små. Det var ikke fritt for at han gledet noen store også, men det var ikke de store så veldig villige til å innrømme. 

Amor var fryktelig opptatt i midten av februar da ALLE forlangt å møte en utvalgt som passet bare til seg og som oppfylte alle ønskene og kom med en mengde med sjokolade, blomster og smykker. Resten av året trente han på å skyte piler i hytt og pine slik at han fikk et litt bredere grunnlag å matche til neste februar.

Ettersom årene gikk og Skjebnen, Påskeharen og Amor ble gamle, glemske, utslitte og mer til så havnet de til slutt på samme gamlehjem. På gamlehjem skal de ha det koselig og samler de gamle til felles måltider. De tre herrer hadde ankommet rimelig likt til gamlehjemmet og tok over plasser etter tidligere beboere som av en eller annen årsak hadde falt fra og ikke trengte plassen ved matbordet lenger. Rart med det der, det med livets gang. På gamlehjemmet er de bare en som sitter i den stolen der til hvert måltid, ja de må ha faste plasser da enkelte ikke helt henger med lenger. Da er det greit for dem å havne ved siden av de faste til hvert måltid.

En tidlig vårdag i mars ble Skjebnen, Påskeharen og Amor plassert for å spise lunsj ved et lite rundt bord ved vinduet innerst i spisesalen på gamlehjemmet. De skottet mer eller mindre direkte på hverandre for å sjekke om de hadde sitti der forrige måltid. Alle tre kom til samme konklusjon, at nei, til denne lunsjen hadde de blitt plassert tre ukjente gamle menn ved sitt eget lille bord. Det var så typisk sånne vikarer som kom for å gjøre en god jobb. De hadde jo ingen anelse om hvordan ting skulle være for å være velfungerende. Men disse tre karene var slett ikke så slitne og mette av dage, så de tok det hele som en utfordring. Et lite lyspunkt i en heller trå hverdag som utspant seg på samme måte hver eneste dag. Kanskje en liten variasjon i helgene, men det var ikke mye avvik. 

De syntes det var noe kjent med hverandre ettersom de begynte å snakke sammen om løst og fast. Og til slutt så tok Påskeharen mot til seg og spurte hvor de hadde tilbragt ungdommen, for han syntes det var noe kjent. Innen middagen kom på bordet hadde de fått samlet trådene og minnene dukket opp, ja ikke som perler på en snor. Nei for så raskt tenker ikke gamle menn på gamlehjemmet. 

Til kveldsmaten spurte Amor om noen av de andre hadde vært tilbake til Himmelgatan etter at deres veier skiltes. Påskeharen og Skjebnen tenkte seg vel og lenge om før de sa "Himmelgatan?"  Det viste seg at Amor titt og fote hadde tenkt på denne gatestubben de hadde ordnet med i sin ungdom. Men alltid så hadde det dukket opp noen personer han måtte følge etter og passe på, så han kom seg aldri tilbake til Himmelgatan. Etter en intens grubling så demret det litt for de to andre og til frokosten neste dag så hadde Amor manet seg opp til å spørre de to andre om de ville være med utenfor for å sjekke opp hvordan de hadde klart seg i denne gata iløpet av alle årene. Hadde de dratt sin vei når ingen passet på, eller hadde det kommet mange nye til denne veistubben?

onsdag 8. april 2020

Påskekrim på skjærtorsdag


Siden påsken starter, så er det på tide å ta et tilbakeblikk på påskekrimmen jeg har hatt tidligere år. Det er egentlig bare i 20014 og i 2017 som det har vært over mange dager, så da var det vel på tide å kjøre en ny runde som starter skjærtorsdag til uka. Men for å komme litt i påskemodus så tenkte jeg at jeg skulle linke opp tidligere krim episoder her nå, så du kan kose deg litt med påskestemningen hos oss.


Først ut er 2014 hvor temaet var Jakten på påskeharen



I 2017 var jeg mer kreativ og påskekrimmen fikk hele 9 avsnitt og handlet om Sherlock Holmes og Miss Jane Marple, Jessica Fletcher og familien Påske





Om temaet blir mord, mysterier eller hva jeg havner ut med må du nok følge med utover i påsken for å se hva som skjer, men jeg er sjelden tom for fantasi og ofte tom for tålmodighet så vi får nå se hva det blir til. Men kjente jeg blei litt inspirert av Boktyven som jeg holder på å lese nå, den hadde en litt spesiell tvist som var litt fristende å bruke. 


fredag 23. mars 2018

God Påske!



Siste arbeidsdag er over, nå er det virkelig påskeferie i hele ti dager til endes. Jeg skal ikke gjøre det store ut av det, det blir en hjemmepåske, men det kan jo hende en får en ide eller to så det skjer noe. Med rumpa i sofaen i ti dager, det er liksom ikke helt meg.


Med påsken så kommer våren, og med våren kommer blomstene. Jeg har ikke kjøpt meg noe påskeliljer i år, men har jo tenkt å handle litt i morgen tidlig. Kanskje det havner en gulblomsterkvast med hjem da,



Hva forbinder du med påsken? Jeg veit ikke hva det kommer av, men jeg forbinder påske med solskinn. En påske uten solskinn er liksom ingen påske. Appelsiner og solo. Påskekrim og påskeegg med godteri. Bløtkokt egg til frokost. Skiturer og pølsegrilling. Sjokolade og brus. 



Når jeg var liten så var vi på hyttetur på fjellet i påsken, men jeg solgte hytta for en god del år siden. Hyttetur var ikke samme kosen lenger og når ting blir mer ett ork enn glede. Da er det på tide å se på hva som er vitsen med å ha hytte egentlig. 



Om jeg skal lage noen påskekrim i år er jeg ikke så sikker på, det er en god del jobb og en slump med fantasi for å få til noe givende og fengende. Du kan jo ta en liten titt på tidligere års påskekrimmer. 







Uansett så er det bare å nyte påsken!



mandag 17. april 2017

Påske krim del 9


Miss Marple kunne ikke slå seg til ro om kvelden, det er ikke veldig trivelig med en morder som går løs oppe eller nede i dalen. Soldat Kjøttmeis fra Mekanisert Infanterikompani 3 i Telemark bataljon banket på døren til Miss Marple for å kunne gå gjennom alle sakens fakta og vinkler og mangler på fakta en gang til. Det måtte være noe de hadde oversett, et viktig spor som alle andre trodde noen hadde vurdert ferdig...


Skiene til familien Påske! Ja der hadde det vært noe blod! Men familien Påske hadde jo akt i akebakken hele dagen... eller hadde de ikke det? Miss Marple ringte til Pappa Påske for å høre. Pappa Påske kunne fortelle at de hadde jo vært hjemme midt på dagen for å spise påskelunsj. Da hadde skiene ligget ved trappa. Hmm tenkte Miss Marple... hadde nabokona blitt drept allerede i lunsjen?


Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt tok Miss Marple seg fram øverst i dalen igjen for å sjekke ut nabolaget... det må da være noen som hadde sett noe? Det var det ikke helt øde der heller. Utstyrt med forkledning og litt niste, penn og papir for gode ideer og en stor porsjon tålmodighet gikk hun i skjul.


Før hun så mye som hadde åpnet nistepakka så hun en merkelig skikkelse som smøg seg huslangs på andre siden av veien. Det var tydelig at denne personen ikke ville bli oppdaget og avslørt på det den holdt på med. Miss Marple smøg seg fram fra skjulestedet for ikke å gå glipp av en eneste bitte liten detalj. Denne skikkelsen kunne hun ikke huske å ha sett tidligere, og alle hadde jo praktisk talt snakket med henne tidligere i uka når det brutale mordet hadde skjedd. Hvorfor hadde ikke denne skikkelsen vært noe interessert i å høre hva hun hadde funnet ut?


Miss Marple angret et bitte lite øyeblikk på gjemmestedet sitt, her var det neimen ikke enkelt å komme seg verken raskt eller lydløst fram igjen. Det var nok siste marsipanbiten i går kveld som hadde fylt ut sidebeina bitte litt...


Sixpencen hadde hun ikke tid til å ta på etter at den falt av i farten, her fikk det bære eller briste. Denne skikkelsen kunne ikke unnslippe, den måtte sjekkes ut eller inn av saken!


Var det ikke noen kjente i nærheten som kunne hjelpe henne da? Men hverken Dr Watson eller Jessica var å se noen steder. Luftskvadronen var selvsagt på jobb, så hun måtte bare innse at hun var helt på egenpote med en potensiell morder.


Hun satte avgårde i en vill fart, for skikkelsen hadde forlengst kommet ut av syne! Her var det ingen tid å miste...


Men når man ikke ser, så må man ta i bruk snuta!


Miss Marple var slett ikke sikker på hvordan en morder lukter, men her var det definitivt en fremmed lukt. 


Lukta holdt seg og det var store spor i snøen, så bare en konsentrerte seg skikkelig så ble det nok en fangst denne dagen var Miss Marple veldig sikker på.


Miss Marple måtte passe seg for ikke å gå for raskt fram, ja for det kunne jo hende skikkelsen hadde stoppet opp for å se om det var noen som fulgte etter han... det ville ikke Miss Marple bompe inn i uten å være litt oppmerksom...


Tankene jobbet på høygir og adrenalinet pumpet gjennom årene...


Isj at ikke Dr Watson var her for å sikre slike viktige spor! Miss Marple håpet at ingen andre kom tråkkende for å ødelegge de, eller at det ble mange varmegrader så de smeltet bort.


Problemet var bare at snuta tettet seg med all denne snøen, alle hjelpemidler lå jo igjen i sekken som fortsatt sto der hun hadde holdt seg skjult... nei da var det bare å gjøre det beste ut av det!


Sporene gikk rett inn i skaukanten! Miss Marple var modig da, men hvor lurt det var å fortsette denne jakten helt på egenhånd var hun slett ikke sikker på... om hun hadde rett i sine misstanker så var det tross alt en morder hun jaktet på.


Miss Marple brådtoppet... HVA var det som sto i skaukanten? Det var den skikkelsen hun hadde fulgt etter og hun trengte ikke akkurat å være noen Einstein for å skjønne at hun var oppdaget!


Det gikk kaldt nedover ryggen på Miss Marple...


Hun snudde rundt på høyre bakpote og satte avgårde samme veien som hun hadde kommet.


Morderen kastet seg etter Miss Marple, kastet øksa mot henne av all sin kraft...


Det gikk så snøen sprutet til alle kanter, Miss Marple løp som hun aldri før har løpt i hele sitt liv!


Det var det siste som noen gang ble sett av denne morderen i den dalen...


Miss Marple tok seg en velfortjent sydentur etter påske og vurderte å legge opp detektivkarrièren den nærmeste måneden eller to...