Lærdalsøyri

Finnes knapt noe triveligere sted å fordrive tiden enn i Gamle Lærdalsøyri. Jeg har vært der flere ganger, men det er aller best når det er få eller ingen turister. Vi kunne ikke sjekke inn på hotellet før etter klokka fire, så med en lang biltur trengte hundene litt tur også. Det ble en lenger runde enn jeg har gått tidligere, med retur langs elva tilbake til bilen.

Bli med på en spennende tur gjennom de trivelige gatene i Gamle Lærdalsøyri. Den vesle, unike bygdebyen har en særdeles interessant historie som strekker seg tilbake til 1200-tallet. Og enda lengre, om man ser på arkeologiske funn fra vikingtiden. Lærdalsøyri er et tettsted og administrasjonssenteret i Lærdal kommune, indre Sogn, i Vestland fylke, med vel over 1000 innbyggere. 

Både og nå og historisk er Lærdalsøyri et handelssenter, med en historie tilbake til middelalderen, som et knutepunkt mellom øst og vest. Sentralt på Øyri ligger derfor et av de meste verdifulle bymiljøene vi har igjen i Norge, Gamle Lærdalsøyri, som er et vernet trehusmiljø fra 17- og 1800-tallet med i underkant av 170 bygninger i blant annet sveitserstil. En brann i 2014 krevde heldigvis ingen menneskeliv, men ødela 42 bygninger, herav 17 bolighus og en fredet bygning.

Med rik historie, mektig natur og et frodig kulturlandskap er Lærdal et knutepunkt mellom øst og vest som byr på mange store overraskelser. Lærdalsdalen er en av landets mest frodige og lengste dalfører. Og har i uminnelige tider knyttet Valdres og Hallingdal med havet via Sognefjorden. Lærdal ligger omtrentlig midt mellom Bergen og Oslo. Det er veiforbindelse over Valdres og over til Hallindal. Og mot vest til Bergen. Mot nord gjennom Sogn til Sunnfjord og Nordfjord, i nordøst til Årdal.

Et av Norges tørreste områder er den grøderike Lærdalsdalen. Hele dalføret Lærdal var bosatt og brukt av mennesker alt for 6000 år siden. Stedvis er dalen brukt helt siden tidlig steinalder. I Lærdalsfjella finner vi de første sporene etter mennesker i fjellområder i Norge. Det har i alle tider vært gode forhold for jordbruk med et godt klima og god morenejord.

 Fra fjellovergangene til Valdres og Hallingdal ned til fjordkanten ved Sognefjorden. Gjennom hele dalføret ligger gårdsbruk langs med elven Lærdalselvi som strekker seg 81 kilometer nedover dalen. Noen av gårdsbrukene har til og med egne gårdsutsalg. Men Sogn Frukt og Grønt er en butikk med felles utsalg for de fleste av bøndene.

Jonas Henrikson fra Røyrnes ved Lærdalsøyri i Sogn er trolig den nordmann som har gjort den mest spesielle militære karriere i utlandet. Han ble Preussens mest berømte soldat. Det skjedde ikke på grunn av sin kampvilje eller militære ferdigheter. Han var aldri i strid, men ble berømt fordi han var så høy. Etter hans død sikret kongen seg skjelettet, og «Ionas der Norweger» er i dag å finne på Institutt for rettsmedisin i Potsdam. Jonas Henrikson Røyrnes var født på den lille gården Røyrnes vest for Lærdalsøyri i Sogn i 1696. Levekårene var i gradvis bedring, og folketallet var i ferd med å ta seg opp etter at Svartedauden hadde utslettet store deler av befolkningen i Norge midt på 1300-tallet. Nå var levekårene var i gradvis utvikling og befolkningsøkningen var snart oppe på samme nivå som før den store pesten.

Podkast  om brannen i Gamle Lærdaløyra. Grundig belyst fra flere kanter.

Små trivelige hus som det sikkert ikke er så gøy å bo i når turistene virkelig gjør sitt inntog. 

Men alle har laget virkelig koselige og forseggjorte hager ut mot gågata, eller fortauet utenfor.

Lærdalsøyri er ikke bare små hus, det er store hus der også. I den nye delen finnes det lave blokker også.

Husene blir litt og litt mer moderne nedover i gata.

Når vi kom opp til kirka skrådde vi over mot elva.

Gammelt steingjerde som er overgrodd av blomster.

Ikke mye snø igjen i fjellet nå, så mange av bekkene blir mindre dag for dag om det ikke regner.

En veistubb forbi et jorde med kål og vipps var vi på vei tilbake mot bilen.

Var nok en populær tursti, for vi møtte flere som var på tur.

Brua som fører til fergeleiet over til Kaupanger og Sogndal.

Kurv fot varetransport over elva

Trivelig promenadesti med vann på begge sider av stien.

Så var ringen sluttet og vi fant bilen igjen for å sette kursen mot hotellet.

Takk for denne gang Lærdalsøyri, jeg kommer nok tilbake igjen

Lærdalsøyri

 

Tunellen fra Aurland til Lærdal er vanvittig lang. Den hadde tre opplyste partier, 1/3, 1/2 og 3/4 inn i tunellen. Jeg sier det igjen, det skulle ikke være lov å lage så lange tuneller. De er rett og slett dørgende kjedelige å kjøre gjennom.

Jeg og Bella var i Lærdalsøyri i fjor også. Jeg begynte å bli sulten innen vi var i Lærdal. I og med at jeg trengte bensin også, så ble det hamburger som jeg spiste på torget i Lærdalsøyri.

Disse ble litt småsnurte for at jeg ikke delte hamburgeren med dem, men de skulle få egen mat litt seinere på dagen.

Jeg synes Lærdalsøyri er et veldig sjarmerende sted, så er jeg på de kanter så kommer jeg fortsatt til å gå en liten runde i den gamle bydelen.

Det var ikke bare jeg som hadde funnet veien dit denne dagen. En helt vanlig mandag som de fleste norske var ferdig med ferien sin.

Det er vel ikke så store forskjellen på disse husene fra i fjor, men det er noe med vanen en har med å knipse bilder når en tusler rundt. Den er vond og vende.

De kan ikke bry seg særlig om turister som titter inn disse som bor her. Jeg vet ikke hvor komfortabel jeg hadde vært med at det var mange som så på hagen min og gjerne inn i stua gjennom vinduet. Privatlivet er nok ikke førsteprioritet om du bosetter deg i et av de gamle husene.

Lurte litt på om Bella kjente seg igjen, men hun er like jovial uansett hva jeg drar henne med på.

Hotell

Tenk å være her på vinteren... Da samfunnet er stille og rolig og dagliglivet går sin gang.

Brått ble det liksom tømt for turister, spørs om de hadde beveget seg inn i den nyere delen av Lærdalsøyri. 

Jeg var innom Bokkiosken denne gangen også og plukket med meg 3 bøker jeg hadde lyst til å lese. Kanskje jeg skulle tatt meg en tur innom kiosken på Krøderen igjen også. Der bør det være mange bøker siden jeg var der sist.

Koselig med grusveier isteden for asfalt.

Vi har ikke stor hage, men den skal gjerdes inn.

Mange som kan være stolt av hagen sin. Overflod av nydelige blomster.

Mens jeg gikk der vurderte jeg om jeg skulle spørre på hotellet om de hadde ledig rom, men så fant jeg ut at jeg likegodt kunne dra hjem. Det var spådd både regn og torden noen dager framover. Hr yr bommer sjelden den veien. 

I og med at jeg og Bella kjørte Hemsedal i fjor fant jeg ut at jeg skulle kjøre over Filefjell hjemover. Jeg har aldri kjørt der, men siden det var blitt ny tunell gjennom hele fjellet, så valgte jeg å kjøre gamleveien over.

Nå har jeg kjørt der og neste gang blir det helt klart Hemsedal. Hele Filefjell var fult av hytter også. Men turen nedover fra Vang i Valdres og ned til Fagernes var flott da, til tross for mye venting på grunn av veiarbeide. Veien blir nok bra den når de blir ferdig en gang til neste år.

Når jeg kom nedover Begnadalen så begynte det å bøtte ned, torden og lyn flerret over himmelen.

Lærdalsøyri

"I dag er det flere spennende butikker i de vakre, gamle sjøbuene og trehusene som utgjør Gamle Lærdalsøyri, innenfor antikviteter, interiør og lokalmat. Og ikke minst to koselige trehoteller: Historiske Lindstrøm Hotel og nostalgiske Sanden Pensjonat. Men jeg valgte meg Lærdal hotell. "Det unike mikroklimaet gjør Lærdal velegnet til å dyrke frukt, bær og grønnsaker, og en enkelt neve av deres velkjente bringebær eller kirsebær kan ta deg til himmels!" Var det reklamert med..."

Frokostluftinga søndag morgen gikk fra Lærdal hotell og litt borti gata der en finner Gamle Lærdalsøyri. Jeg vet ikke om du husker at det var en storbrann der, den kunne man ikke se mye til i dag når vi tok en runde der.

Siden det var ved åtte tiden på morgenen og ikke minst at det var søndag, så var vi der helt på egenhånd så det ut til. Jeg fikk ikke sjekket ut verken gallerier eller butikker der, så da får en vel bare ta reklamen på ordet.

Men det er ingen hindring å tusle litt rundt og titte om det ikke er noen andre våkne.

Det var gater på kryss og tvers der, så en kunne lage en runde av det.

Det bar preg av mange små hus med mange frukttrær.

Om du er i Lærdal eller bare reiser forbi, så anbefaler jeg at du tar en sveip innom Lærdalsøyri for å få litt nostalgi.

Og jammen hadde de ikke en egen gågate, som det kun var lov å kjøre i om du skulle til en av eiendommene.

Når vi passerte hotellet var jeg veldig glad for at jeg hadde valgt Lærdal hotell isteden for en av de nostalgiske hotellene i Gamle Lærdalsøyri. Jeg liker det litt mer moderne når jeg skal oppholde meg der lenge. Men den det er sikkert sjarmerende nok.

Her har det nok blitt fortalt mye slarv opp gjennom årene.

Legger nesten litt opp til at en skal titte inn gjennom vinduet når en lager til slikt.

Nok et hotell som kanskje hadde passet meg litt. Veldig trivelig hage da.

Litt lenger bort i gata fant jeg det jeg hadde lest om at fantes her.

Bak museet står en gammel telefonkiosk.

En bokkiosk. Slike skulle det vært flere steder. Et sted du kan sette igjen ei bok eller to og ta med deg ei bok eller to hjem igjen.

Utvalget i bokkiosken.

Så var klokka blitt så mye at det nærmet seg frokostservering på hotellet. Da ble det en gate bort og gå tilbake i retning av hotellet.

Mange hager med små detaljer. Om de er til hygge for turistene eller om det er for sin egen del er jeg ikke så sikker på.

Sanden pensjonat

I utkanten er det helt klart den eldste bebyggelsen.

På vei tilbake til hotellet tittet sola fram og skylaget sprakk opp.

Værslitte tømmerbuer

Tilbake til Lærdal hotell for å spise frokosten.