USS Gerald R. Ford

Når verdens største hangarskip kommer til Oslo, ja da må man planlegge litt for å kanskje kunne få til å ta noen bilder av den. Jeg fulgte med på trackingen av skipet på nettet, etterhvert som innseilingen i Oslofjorden startet. Etter lunsj på onsdag så hadde den passert Nesoddtangen og la seg til ro inne i fjorden. Da var det bare å saumfare kartet for å finne en egnet parkering. I følge nettavisene var det helt kaos alle steder, så da var det bare å finne hr Yr også for å se etter en dag med solnedgang, en dag seinere i uka. 

  Jeg og Patran endte opp med å parkere ved Ljan kirke er en langkirke fra 1932. Derfra gikk det en sti i retning både jernbane, E18 og havet. Det er ikke alle parkeringer i Oslo som er gratis, men jeg hadde tro på ei kirke i et byggefelt var bankers. Vi sto i kø en god stund, og politiet sto i avkjøringene og nektet folk å kjøre inn om de ikke kunne bevise at de bodde på Malmøya, Ulvøya eller Ormøya. Folk er late og vil jo kjøre helt til bryggekanten på et sted som omtrent ikke har plass til egne innbyggere engang.

USS Gerald R. Ford er et amerikansk atomdrevet hangarskip. Det er det første i en klasse nye amerikanske hangarskip, og det første hangarskipet utstyrt med elektromagnetiske katapulter. Norge og USA har et langvarig og nært forsvarssamarbeid. Det er i norsk interesse at allierte øver og opererer sammen med oss i våre områder. USS Gerald R. Ford besøker Oslo før fartøyet skal seile videre i Norge og norske nærområder.

Forsvaret av Norge bygger på NATOs kollektive sikkerhet og forholdet til nære allierte, i tillegg til nasjonal forsvarsevne. Det tette forsvarssamarbeidet med USA har vært viktig for Norge i mer enn 70 år. Besøket er et viktig signal for det nære bilaterale forholdet og øker troverdigheten av kollektivt forsvar og avskrekking.

USS Gerald R. Ford, som er oppkalt etter den tidligere president Gerald Rudolph Ford jr. begynte sjøprøver med den amerikanske marinen i april 2017, og ble formelt levert 22. juli samme år. Det var etter forsinkelser erklært innledende operativt i desember 2021. Skipet har betegnelsen CVN-78.

Jeg har vært såpass mye i Oslo at jeg vet hvor det blir brukbare solnedganger om sola er på himmelen uten for mye skyet. Derfor hastet det ikke å dra innover til byen før godt etter middagen var spist. 

Skipet er det første i Gerald R. Ford-klassen, som er planlagt å bestå av ti nye hangarskip som skal bygges frem til 2058. Klassen er konstruert og utstyrt for å kunne operere effektivt med en mindre besetning enn Nimitz-klassen, har nye atomreaktorer og har blant annet erstattet mye hydraulisk utstyr med elektrisk utstyr. Den første gang et fly lettet ved hjelp av en elektromagnetisk katapult, var 28. juli 2017 da en F/A-18F Super Hornet tok av fra USS Gerald R. Ford.

Som du kanskje skjønner så tok jeg bitte litt mer enn ett bilde. Men du skal få slippe å få alle sammen. Men det ble en drøss med flotte solnedgangsbilder av båten.

Det var nok av sikkerhetsbåter rundt skipet.

Det var en litt rar følelse å se på et krigsskip som er utrustet for kamp med jagerflyene linet opp på dekk. 

Det var ikke bare ett fly heller liksom,

Kan minne litt om en oljerigg.

USS «Gerald R. Ford» er det største krigsskipet som noen gang er bygget. NTB har samlet flere tall som viser hvor store dimensjoner det er snakk om:Skipet er 333 meter langt. Bredden er på 41 meter ved vannlinjen, mens flydekket er 78 meter bredt. Toppfarten til skipet er på over 30 knop.USS Gerald R. Ford er utstyrt med to atomreaktorer som driver fire propeller. Skipet har et mannskap på omkring 4500 og har kapasitet for opptil 90 fly og helikoptre.

Etter en times tid begynte sola å nærme seg horisonten.

De fire propellene i bronse veier 30 tonn hver og er 6,4 meter i diameter.

Ifølge de offisielle tallene har skipet plass til over 75 luftfartøy om bord, mens andre kilder opererer med opp mot 90 fly og helikoptre. Under dekk finner man en gigantisk hangar hvor flyene kan stues tett i tett.

Skipet har også 11 våpenheiser, et søppelforbrenningsanlegg.

For mannskapet har de egen frisør, tannklinikk, sykestue, butikker og en Starbucks-kafé.

Prislappen på skipet, som ble påbegynt i 2009 og døpt i 2013, var på 13,3 milliarder dollar – noe som med dagens kurs tilsvarer 145 milliarder kroner.

Himmelen i brann

Om jeg hadde fått en mulighet til å være med dette skipet en tur i Atlanterhavet i litt ruskevær så hadde jeg slått til helt uten tvil. Om jeg hadde vært ung nå, så hadde jeg gått for en jobb ombord. Kanskje jeg har set "TopGun" litt for mange ganger...

Så var det tilbake til bilen og dra hjem. Om en stund skal skipet videre nordover.

Stolpejakt i Hønefoss

 

Jeg ble litt inspirert av Ingrid her om dagen. Hun har allerede sjekket flere stolper enn jeg gjorde i hele fjor. Så i helga ble det stolpejakt i Hønefoss på meg og hundene. Stolper i bynære strøk er ikke så kjekt som de som står litt mer turvennlig til. Men stolper besøkt er stolper på statistikken. Sjekk ut Stolpejakten og se om du har en stolpe i nærmiljøet ditt.

Det fine med en runde i sentrale strøk er sosialiseringen av hundene, samt at du får se mange forseggjorte hager. Det er kanskje et must det om man bor i villastrøk? Jeg har ikke så strøken hage, men jeg klippet nå plenen for første gang i år i helga. 

Høye ambisjoner i helga om å ta begge sentrumskartene, så da parkerte jeg der de to tangerte hverandre. Litt dårlig sjekk av kartet underveis, så måtte gå samme gatene et par ganger for å få med meg alle stolpene.

Stien opp på Sankthanshaugen er blitt opprustet siden sist jeg gikk der.

Kvister var blitt fjernet og benker rustet opp for nye hviler av trøtte bein. Det er i oppoverbaker man ser hvor spreke folk er. Det er ikke så bratt her, men mange stoppet flere anger for å hvile. 

Du skal ikke mer enn halvveis før du ser ned på gamle Hønefoss skole.

Svarte stolper gir mange poeng. Jeg er ikke så opphengt i poengene, jeg synes det er morsommere med antall stolper. Det er det som forteller noe om innsatsen du har lagt ned.

Selv med stolpejakt midt i byen, så er det frodige stier å følge til tider. Noe asfalt blir det, men mange naturopplevelser av like vel.

Det er egentlig mye halvgammel bebyggelse i Hønefoss

En liten avstikker til Nordere Park tok vi selv om det ikke er noen stolpe der. Må jo nesten ta bilde av Oppgangssaga når en først er i Hønefoss med kamera.

Den gamle jernbanebrua som går over Begna. Jeg så etter gjessene jeg så 17. mai, men hverken unger eller voksne var å se noen steder.

I våre dager skal alt bygges i stål og betong

Stolpen ved benken var borte, så jeg må ta meg en runde seinere for å se om den har dukket opp igjen.

Vi passerte mange nydelige hager, utrolig mange blomster som står i full flor allerede.

Ingen nye gater å gå, stolpene sto så si på samme stedene som i fjor.

Lengst mulig unna bilen ble vi overrasket av ei regnskur.

Da var det helt greit at vi skulle opp denne stien her. Buskene skjermet for det meste, så jeg ble egentlig bare litt klam på skuldrene.

Vi endte opp ved en Gapahuk, det hadde jeg i og for seg regnet med. Det er stort sett der man ender på stier i byen ved siden en skole eller barnehage.

Det er blokker som er inn å bo i nå ser det ut til. Alle nybygg i Hønefoss er blokk eller rekkehus, eller såkalt kjedet enebolig som høres så mye mer fansy ut.

Da var vi ferdige med Hengsle, så tok vi fatt på Hovsenga.

Overraskende mange som har frukttrær i hagen sin.

Her har de virkelig pusset opp uteområdet siden jeg var her sist.

Her var jeg litt spent på hvordan det var blitt, for her hadde jeg ikke vært siden området ble avstengt etter et stort ras.

Flotte stier å følge ut på halvøya.

Når stien nærmet seg elva så ble det litt utsikt. Her ser man også at det er lite vann.

Stort grillområde hvor hvermansen kan tenne opp grillen og kose seg.

Vi fikk et gløtt bort dit raset hadde gått

Mye kline, så hundene måtte vente med å få seg et velfortjent bad.

På grunn av raset går den nye stien gjennom skauen og ikke følger strandkanten rundt som den forrige.

Terrenget ble ikke så framkommelig etter flodbølga som fulgte med raset

Toppen kan man skimte mellom trærne

Greit med zoom på kamera så en slipper å gå så nære

Så vi fortsatte likegodt innover i jungelen

Så kommer en ut på ennå en grillplass som ligger helt nede i elvekanten

Der er det stein på bunnen, så da kunne de avkjøle seg og drikke

Videre følger stien elva tilbake til villastrøket

Noen kvinender hadde slått seg ned på en sandbanke ute i elva.

Flott jernbanebru

For å få med alle stolpene  på kartet måtte vi gå en annen rute tilbake til bilen

Her var det like mange forseggjorte hager som på Hengsle

Hvorfor er ikke alle lastebiler sånn lenger? Nei slike ser man bare på amerikanske filmer nå.

Da var alle stolpene scannet og vi satte kursen mot bilen på parkeringen igjen. Takk for følget, kanskje du har lyst til å starte opp med stolpejakt også? Jeg fikk bedret statistikken min ganske bra på denne runden.