Lurt av en Halling. Eller kanskje ikke lurt akkurat. Men gått på ski midt i mai har jeg aldri gjort. Ikke har jeg vel koset meg så mye på ski før heller. Det er vel bare å slå fast at Hallinger er godt turfølge. Når Inger Synøve frister med skitur, så blir jeg med. Klart da må jo Pink bli med også for å få ut litt energi.
Jeg husker ikke akkurat hvem sin ide det var, eller om det var snakk om tur på beina føler vi endte med skitur. Hvor vi skulle gå ble ikke bestemt før lørdag morgen. Vi gikk for den flateste varianten til Hallingnatten.
Jeg kan avsløre med en gang at til Hallingmatten kom vi ikke. Jeg har ikke vært på Fekjan siden jeg bodde hjemme og var med på multetur. Det vil si at det ikke akkurat var i går.
Pink liker dårlig å gå til slutt, da er det endel kjefting. Men etterhvert så fant vi en flott rytme på det etterhvert ganske bløte sporet.
Pink har vært på tur noen ganger med Findus og Tølle og de har akseptert hverandre som greie nok turkompiser. De sitter bak i bilen ved siden av hverandre i hvert sitt bur med bare en netting i mellom. Det er ikke et kny mellom dem, så da kan det brått bli mange turer til.
Jeg har funnet nok et sted jeg skal tilbake til til sommeren. Det kommer til å bli en aktiv sommer og høst.
Vi hadde ikke gått så langt før det ble mindre skau og utsikten åpnet seg, Glimt av snaufjellet som bader i sol mellom trærne.
Ikke nykjørte løyper, men hvor kan man regne med det 13. mai? På formiddagen var løypene forholdsvis harde, men vi regnet med at det kom til å bli ganske bløtt når vi skulle hjem igjen. I og med at Pink skulle på campingtur når vi kom igjen på ettermiddagen, så måtte vi begrense oss bitte litt angående tidsforbruken.
Når man er på flott tur så er det viktig med litt dokumentasjon. Særlig når man blogger, og når to bloggere er på tur så blir det mange bilder.
Noen som setter like stor pris på snøen fremdeles er hundene. De storkoser seg når de får rulle seg rundt i snøen.
Jeg for min del satte ikke fult så mye pris på nærkontakt med tung våt snø. Men når det butta litt, ja da var det bare å gå ned for telling.
Det var overraskende få bare solhellinger innover, så vi satte oss egentlig ned i første bare hellinga vi fant. Det var glovarmt i sola og det var egentlig bare å nyte dagen.
Vi fant vel ut på turen at vi var litt livsnytere begge to. Hadde vi hatt valget så hadde vi vel ikke jobbet, men vært på tur ved hver anledning i flott vær. Ingen av oss har det store forbruket av penger, for en tur i naturen er forholdsvis gratis.
Pink er trivelig turselskap, siden ingen av mine hunder har veldig sansen for skitur.
Kakao hører med på tur med Hallinger. Da er det kos som står i høysetet, og jeg har vel bikket litt over i den dumpa jeg også. Når jeg var på tur før så hadde jeg aldri med meg mat, kanskje til nød med meg drikke. Drikke er lurt har jeg fått erfare, så det er med uansett nå egentlig. Men mat har jeg sjelden med meg på tur aleine. Jeg setter meg sjelden ned for pause heller aleine.
Men så mye kos det blei på denne turen, det tror jeg ikke vi har hatt tidligere.
Til og med Pink var smal i øya og sov en god stund.
Sånn lunsjutsikt er det ikke hver dag. Jeg nyter stillheten i fjellet, men denne dagen var det noe buldring når snøen datt ned i elva som stadig kom med mer og mer smeltevann. Plutselig braket det skikkelig så både jeg og Inger Synøve skvatt, hundene hadde fult kor og vi var vel overbevist om at det skjedde noe stort.
Vi ble sittende å se ned på denne bekken eller elva for å se snøklumpene seile nedover og vannet brøyte seg fram der det var snø når vi satte oss ned.
Når klokka nærmet seg to begynte vi å pakke sammen for å ake ned mot bilen igjen.
Snøen hadde mistet endel av holdet sitt, så hundene tråkket litt igjennom på vei tilbake til bilen.
Det ble noen fotostopp på veien tilbake også.
Noen myrer flommet simpelthen over. Tipper det blir en veldig våt vår i fjellet.
Pink fikk virkelig opp farta på vei tilbake til bilen. Helt tydelig at hun storkoset seg på tur.
Helt nydelig å avslutte en så flott dag med nanbrød, kyllingfile, salat og creme fresh på verandaen. Jeg kan også avsløre at det ble en bitte liten dubb etter middagen i kveldssola. Tusen takk for turen Hallinger, jeg tar gjerne turen igjen, Vi har jo allerede en plan for 17, mai.
