Lego kunstutstilling

Sankthansaften startet på Hadeland Glassverk med et besøk i bakeriet der. 

Der solgte de nemlig softice. Jeg, Kenneth og Sofie spiste hver vår, mens Ingrid gikk for saftis.

Sofie er like glad i is som meg og Kenneth, så hun hadde ingen problemer med å få i seg en stor softice på egenhånd.

På Hadeland glassverk er det mange gamle hus, da dette er en eldgammel bedrift, som atter en gang skal nedbemanne,

Når vi var ferdig med isen begynte vi å se oss om etter inngangen til utstillingen. Jeg tror jeg knapt har vært inne i noen av butikkene der tidligere. De gangene jeg har vært der har jeg hatt med hund for sosialiseringen sin skyld. Så denne gangen passet jeg på å titte litt rundt.

Om utstillingen var verdt sine 245 kroner vet jeg ikke, men det var fasinerende byggverk av legoklosser som ble vist fram. Det var mange og de var samlet i temaer.

Etter å ha turnert over 100 byer i 24 land og kommet inn på CNNs liste over "Må-se"-utstillinger, kommer Art of the Brick til Hadeland Glassverk. Utstillingen tar deg med inn i en livlig og fargerik verden. Kunstneren har brukt mer enn en million Legoklosser og har skapt over 100 verk som begeistrer både voksne og barn. Samlingen inkluderer mange skulpturer i tillegg til nyfortolkede versjoner av noen av verdens mest berømte kunstverk, som Michelangelos David, Van Goghs Starry Night og Da Vincis Mona Lisa. Ikke gå glipp av denne spennende utstillingen sett av over 10 millioner mennesker over hele verden!

Den dagen jeg blir rik skal jeg ha slike lamper i alle vinduene mine.

Det er jo ikke til å komme fra at man blir litt imponert av slike byggverk

Det var mange figurer, noen litt større enn andre. Ved hver figur sto det hvor mange klosser som hadde blitt brukt for akkurat den figuren der.

Til og med Sofie ble begeistret over det vi fikk se.

Jeg gir deg bare et lite utvalg av det vi fikk se.

De største satt fast i taket med vaiere.

Til og med Varga hadde han laget en skulptur av

Jeg må si jeg ble ganske imponert over mange av figurene han hadde laget.

Sofie var veldig flink til bare se og ikke røre. Alle figurene sto jo uten sikring, så hun kunne både plukket på og klatret på endel av det som var utstilt.

Det var ikke bare skulpturer, noen var laget som bilder. De var finest på litt avstand.

Ikke nok med imponerende bilder, han må jo ha hatt en imponerende tålmodighet også.

Det er ved slike anledninger du skjønner at det du var imponert over at du klarte å bygge med lego tidligere, det er jo ikke særlig imponerende etter å ha sett slike byggverk.

Han hadde til og med laget bruksanvisningen på et nesehorn, så det var bare å ta bilder steg for steg og prøve seg når man kom hjem.

 Som du ser så er det ikke akkurat miniatyr skulpturer.

Mens Ingrid og Sofie satt å bygde lego, tok jeg og Kenneth en runde for å se på litt glassblåsing og utstillingen av hjelpemidlene som blir brukt for å få glasset som de vil.

Man kjente varmen når man nærmet seg ovnen.

Tenk å ha noen som kontinuerlig står og ser på at du gjør jobben din.

Det er helt greit å ha gjort unna slike besøk før fellesferien og de store turisthordene gjør sin entre.

Det som ikke blir bra nok blir samlet i ei kasse og smeltet opp ved neste anledning,

Når jeg blir rik skal jeg ha slike lamper i taket.

Sofie kunne nok sittet der ennå om det hadde vært opp til henne.

Alt som var fint var svindyrt.

Kanskje man får noe brukt utstyr på Finn.no eller Wish... på nettet?

Jeg er vel kanskje ikke så godt forbilde for unger, for der det står ikke rør, ikke gjør eller noe annet man ikke skal... ja da klør jeg litt i fingrene til å gjøre akkurat det. Det var ikke lov å klatre på toget, men hun gjorde ikke det. Hun ble løftet opp...

Vi var der når det åpnet, så det var forholdsvis folketomt

Om det er kuer eller humler så er alle dyr like interessante for henne.

Spennende å se at de flyr fra blomst til blomst.

Gamle traktorer sto det flere steder, så foreldrene kunne få handle i fred

Alle dørene sto åpne, så når Sofie valser inn i en slik butikk så er det bare å følge etter

Hun tok en runde rund og kikket før hun gikk ut igjen. Skulle tydeligvis ikke handle der,

En snartur innom leikeplassen før vi satte kursen hjemover igjen.

Sankthansaften på Breivannet

 

Sankthansaften ble feiret på Breivannet med brus, boller, jordbær og årets første bad. Jeg spurte Wenche Lill om jeg kunne friste med bad og solnedgang på Breivannet om kvelden, og det kunne jeg. Så varmt som det har vært i det siste så var det god badetemperatur i vannet.

Sankthans er ikke på langtnær det det engang var. Jeg husker når jeg var liten og ja egentlig helt opp i ungdommen, så ble sankthans feiret. Da ble det party. Det var samling av mange rundt et bål. Ja ikke bare hvilket som helst bål, men et gedigent et. Det burde være større enn året før, minst.

Når det ble arrangert slike sammenkomster så var det levende musikk og folk danset. Endel var mer eller mindre beruset og innimellom var det litt slåsskamper. og det var greit. Folk slåss ikke for å skade den andre mest mulig, de ville gare at den andre skulle gi seg.

Noen mistet dama si og andre fikk seg ny dame i løpet av sankthansnatta. Det eneste som er likt nå som tidligere, er at natta er lang og lys. Klart vi må nyte det...

Når jentene hadde badet ble de på land for å tørke innen vi skulle dra hjem.

Når man har kjent hverandre i årevis, så er samtaletemaene et ganske bredt spekter av temaer. En liten oppsummering av venner og bekjente, familie og nyinnflyttede i bygda. Noen som har vært fast inventar som vi ikke har sett på "gudveithvorlangtid".  Mimring om gamledager og gamle venner.

Kjekt med gamle venner som vet det meste, man slipper å forklare og små hint blir plukket opp uten at alt behøver å tolkes. Mimring over ungenes oppvekst og valg i livet. Om vi ikke helt skjønner valgene deres, så er det helt greit. De er voksne og har sine liv. Og vi har etterhvert fått tilbake våre liv. Livet før småbarn og privatsjåførtilværelsen. 

Sommernatta senket seg og vi begynte så smått å pakke sammen. Ikke en mygg hele kvelden og det er ikke ofte når en befinner seg ved et tjern i skauen.

Når jeg kom hjem ble jeg sittende å nyte sommernatta på verandaen. Leste til det var for mørkt til å se bokstavene lenger. Det er jo tross alt et helt år til det blir en like lang lys natt igjen. 

St. John's Eve

Jeg må innrømme at det aldri har slått meg at denne Sankthansaften kunne hete noe annet enn Sankthans i andre land heller. Men for å slippe å skrive det samme år etter år, ja for når det er Sankthans så må man jo nesten nevne det, ikke sant? Men Hr Googel er kjekk å ha, det er utrolig hva man finner ut med den karen der.

St. John's Eve, som starter ved solnedgang 23. juni, er festen før feiring av døperen Sankt Johannes. Lukasevangeliet uttaler at Johannes ble født seks måneder før Jesus; derfor ble festen til døperen Johannes fast 24. juni, seks måneder før jul i henhold til den gamle romerske beregningen.

Noe annet som hører med til Sankthans er blomster, eller helst sju forskjellige som man skal ha under hodeputen. Akkurat i år er ikke det så nøye kjenner jeg. Jeg trenger ikke drømme om noen spesiell. Jeg sover bra aleine og nyter egentlig verandalivet etter jobb på sommeren. Er det varmt får hundene en tur i elva og det er det, eller en tur om kvelden når sola holder på å gå ned.

Jeg er ikke bortskjemt med turselskap, så det går helt greit å ta en runde på egenhånd med hundene.  Denne uka har det vært forholdsvis rolig i det minste. Ting ser ut til å komme til en varig løsning datamessig, så det er feriemodus med lave skuldre om et par uker. Det er et par stykker som har startet ferien sin allerede, så da er det glissent i gangene igjen. Endel har fremdeles hjemmekonntor, dem om det sier jeg. Da hadde ikke jeg fått gjort stort.

Det fine med å være bare meg er at om en blir litt småtrøtt på ettermiddagen, så er det bare å sige litt ned på sofaen på verandaen og ta seg en liten dubb uten at noen kommenterer at man sover "igjen". Man kan bare nyte dagene som siger avsted uten å måtte noen verdens ting. Det er jo ingen andre som gjør ting heller, så det en ikke gjør i dag, nei da gjør en det kanskje i morgen da... ja om det ikke er for varmt, eller det er noe annet som friste mer.

Jeg hadde ikke noe glad mandag innlegg i går, nei det blei liksom bare med denne bokanmeldelsen. Jeg begynte på en annen bok som kommer i morgen regner jeg med. Den var veldig bra, så en blir liksom bare sittende og lese for å finne ut hvordan det går. Krimbøker er litt forutsigende blitt, man tenker seg til hvem som er morderen ganske tidlig, for det er aldri den åpenbare. Etter å ha lest en god del krim i det siste, så var det helt greit å starte på ei bok som var mer dagligdags. Jeg liker sånne bøker som er skrevet i "jeg" form og som omhandler dagliglivet. Hvordan hvermansen kommer seg ut av hverdagskriser som man tilfeldigvis havner i, sånn  helt uplanlagt.

Bøker som minner litt om hverdagsblogger. Ja for bøker som er skrevet som dagbøker er de beste, da man venter på hva som skal skje dagen etter, på en måte. Hva slags bøker en liker å lese varierer litt på hvilket hummør en er i også. Noen ganger liker man finurlige bøker, andre ganger er det helt greit at det egentlig ikke skjer all verden. Jeg leser heller ei bok, enn å sette meg ned for å se på tv på kvelden. Tv blir det mest av på vinteren, på sommeren tilbringes tiden på verandaen.

Til helga blir det sjukebesøk her, da kommer Marius og Merethe hjem. Marius har brukket kragebeinet, så han trenger litt miljøforandring. Lange uker når man ikke får lov til noen ting annet enn å eksistere omtrent.