En runde i nabolaget

 

Det ble ikke bare slit i påsken. En dag gikk vi bare en runde innenfor saga på Hovlandsmoen. Vi har gått der en gang tidligere, men da var det bare meg og hundene. Nå ble Patran med også. Litt tusletur etter turen dagen før trengtes. Turen ble litt tyngre enn beregnet da det ble endel myr.

Patran hadde vært på joggetur, når vi var på langtur. Jeg kjente det var helt greit med flatt terreng.

Om man ikke har det så travelt i naturen er det veldig mange detaljer man kan få med seg.

Posering på tur er ikke Vargas sterke side.

Innerst på tomta til saga har bassenget smeltet fram etter vinteren.

Det er stier på kryss og tvers der, så vi valgte noen andre denne dagen enn sist jeg gikk der. Det ble en kortere runde.

Denne gangen valgte vi den breie stien som gikk rett over veien.

Når vi kom fram til elva svingte stien og vi var inne på den stien jeg gikk sist. Med slik furuskog har man oversikt i mange retninger hele tiden. Vi møtte ingen her denne gangen heller.

Gleder meg til båndtvangen er over her, til høsten.

Vi kom ut å grusveien igjen og vi kunne gå til bilen.

Når vi kom hjem tok jeg en runde  i hagen og det meste spirer og gror. Det ser ut til at både rips, solbær og stikkelsbærkjerrene jeg kjøpte i høst har klart seg. Til og med kirsebærtreet kommer med blader. Tror jeg skal gi både epletre og plommetre en ny sjanse i vår. Nå er det snart på tide å slå plenen, jeg har ikke tenkt å vente til den er kjempelang som jeg pleier å gjøre. 

På veien hjem var det en trane som gikk på et jorde og spiste. Det var litt rart, for man ser stort sett to stykker eller flere.

Traner er nydelige og ikke minst store fugler. 

Traner er territorielle fugler som vanligvis returnerer til samme plass år etter år for å hekke. Vårtrekket foregår i april, og eggleggingen i mai så tidlig som snøsmeltingen tillater det. Tranene har en eller to unger, som forlater reiret like etter klekking.

Det er stort sett på våren vi ser dem herover.

Glimt fra høsten

 

Hva er vel mer typisk om høsten enn gule blader på bjørka? Det må isåfall være regnvær og vind. Men det har vært overraskende mye sol de siste ukene. Da er det bare å ta med seg kamera når man går en tur med hundene etter jobben.

Hver time uten regn er energipåfyll. Det kan regne når jeg er på jobb, så kan sola skinne ellers. Men ulempen er kveldsmørket som kommer utrolig raskt nå. Når vi får stilt klokka vekk fra sommertid, så er det ikke lang tid man har på å gå tur etter jobb. 

Rognebæra henger fremdeles på, så her her nok ikke sidensvansen vært ennå. Håper de kommer når jeg er hjemme så jeg kan få et bilde av dem.

Med en så varm høst vi har hatt i år så blomstrer prestekragene igjen. De er ikke så mange som tidligere i sommer, men det kommer nok av at pappa har slått graset i grøftekanten når de var ferdig blomstret sist.

Rødkløveren ville ikke være dårligere, så de lyste opp noen av dem også.

Sola nærmet seg raskt horisonten mens vi vaset rundt ned på jordet. Det er kjekt med en runde eller to der, for da kan jeg tusle litt med det vonde kneet og hundene kan løpe og få ut litt energi. Jeg har lagt meg på en tuslestrategi med kneet denne uka. Det ble ikke bedre av å holdes helt i ro, det ble ikke verre av alle milene i ferieuka. Så da hjelper det kanskje med den gyldne middelveien.

Jeg håpet at vi rakk solnedgangen ved elva før det var for seint. 

Når jeg blir pensjonist skal jeg på fototurer, kanskje med overnatting ute også...

Solnedgang på land er ikke helt det samme som solnedgang ved vann.

Det ble ikke noe bading på hundene denne kvelden

Varga er litt oppmerksom på riksveien som går på andre siden av elva.

Så var sola borte nede ved elva.

Høstfargene har kommet veldig raskt til tross for at det er mange varmegrader ennå. Det har kun vært litt hvitrimet på taket to morgner. Ikke noe på plenen ennå.

Selv om sola ble borte, så ble det ikke bart med en gang. Jeg rakk til og med inn før det ble mørkt denne gangen.

Det er en god stund siden jeg har hatt en runde med macrofotografering nå, men det er egentlig veldig gøy når man får til bildene som man har tenkt dem.

Elva virker ganske rein igjen og vannstanden nærmer seg normal

Varga er godt fornøyd med å løpe som hun vil. Hun skulle aller helst vært alle steder samtidig.

Bella er en utrolig flott hund både utseende og ikke minst mentalt.

Snart på tide å samle sammen hagekrakkene under bjørka også. Hagemøblene på verandaen er samlet sammen og stablet under tak allerede.

Det er på ikke ofte jeg ser traner annet enn på våren. Tror ikke jeg har sett det tidligere egentlig. Men i år er det mange dammer som har dannet seg midt i åkrene. Kan være det er det som tiltrekker dem.

Det var to stykker som gikk der å vabbet.

Litt fjærstell hadde de også tid til.

Så var det maten som var i fokus igjen.

Så senker kvelden seg og vi går litt til ro innendørs...

Opp Geitekleiva til Grøterudberget

I ei gruppe på Facebook kom jeg over en tur i Ådalen som jeg ikke hadde hørt om. Jeg sendte melding til Åse og brått hadde vi avtalt tur. Hr Yr er ikke til å stole på, så fra kvelden til dagen etter hadde han ombestemt seg tre ganger. Siden det ikke var så lange biten å gå, ble vi enige om tur, uansett hva Hr Yr sa.

Det sitter like langt inne for både meg og Åse å gå på tur i regnjakke og gummistøvler, så det sto pent igjen hjemme. Jeg plukket opp Åse i to tiden på ettermiddagen så kjørte vi opp til Buttingsrud Camping. Der går det en grusvei rett oppover i lia. Hadde været vært mer stabilt så hadde vi parkert der. Men i og med at det skulle være tett mellom de utrygge regnbygene, så kjørte vi opp til snuplassen.

Fra snuplassen gikk det brei fin vei videre oppover mot toppen. Godt merket med både gul og rød strek på buskene. Jeg hadde bare sett noen bilder med utsikt og fått med meg turstarten, så var jeg egentlig godt fornøyd for tur. Åse hadde gjort hjemmeleksa si litt bedre enn meg. Hun hadde til og med sjekket ut Norgeskart.no for merkede stier.

Etterhvert ble det litt mer sti isteden dor vei. 

Det er brattere enn det ser ut som på bildene.

Det hadde vært opphold fra vi parkerte, men brått bøttet det ned. Ble litt våt på skuldrene og etterhvert fra knea og ned. 

Et stykke opp i bakken deler stien seg i gul til høyre og rød til venstre.. Vi valgte rød løype for å gå gul tilbake for å få en runde.

Som du sikkert har fått med deg, så er ikke følging av merket sti min sterke side. Brått fulgte vi gul merking sånn helt uten videre. Det var Åse som kommenterte  det, så vi ble enige om å følge den gule ruta og gå den røde tilbake.

Stien gikk bort mot Kleivtjern før den svingte under Grøterudberget .

Ved Kleivtjern så vi trane. Det var tilfeldig at jeg fikk se den, for den låt ikke i det heletatt.

Jeg tror ikke den egentlig merket oss, for det var samme tempoet.

Multeblomstene sto hvite i myrkanten sammen med mye myrull.

Multeblomstene begynte å bli avblomstret allerede. All blomstring  ser ut til å være over i løpet av øyeblikk uansett hva der er som blomstrer.

Brått var vi oppe på Geitekleiva med utsikt utover Sperillen og regnskura som nærmet seg i det  fjerne.

Helt greit å holde avstand til kanten, Hvit mose på berg er glatt og ingen av oss hadde planer om et bad i Sperillen denne dagen.

Utsikt er til for å nytes, men Åse hadde fått med seg at det skulle være både en geocache og ei postkasse på toppen ved utsikten. Slike turkasser pleier å være veldig synlige. Men vi så ingen... 

Da var det bare å dobbeltsjekke med geocacheappen. Kassa og cachen henger stort sett sammen. 

Den gule merkingen fortsatte til høyre og cachen skulle være til venstre... En sjekk på Norgeskart viste at den stien trolig fortsatte nedover lia til Enger.

Hverken jeg eller Åse er nevneverdig opphengt i sti når vi er på tur, så vi valgte korteste vei og gikk etter kompasset mot cachen.

Vi fulgte toppen av åsen bortover i retningen vi skulle. Det var ikke så tett skau som vi fryktet når vi startet.

Etter noen meter i forholdsvis tett skau hadde noen brått tynnet ut, så det ble mer åpent. Men når det er åpent i synshøyde, så er det desto mer tett der man skal gå.

Brått fant vi både turkasse, geocache og nytt utsiktspunkt.

Fin tur opp fra Buttingsrud camping, sikkert greit å lee seg litt når man ligger i campingvogn hele sommeren.

Vi unngikk regnskura som vi så i enden av fjorden, Men det var forholds vått i lyngen etter forrige regnskur. 

Så var det samme stien tilbake til bilen. Den rødmerkede stien var ikke på mange meterne før vi havnet inn på den gule stien som vi hadde vært på tidligere på dagen på vei til Grøterudberget.

Runden ble på 4 kilometer før vi var tilbake til bilen. Takk for turen Åse, snart er vi på ny tur.