Jentetur til Oslo

Ingun plukket meg opp i 12-tiden på lørdag. Vi skulle kose oss litt i byen før det var konsert i konserthuset på kvelden. Det ble parkering like ved konserthuset, slik at det var litt praktisk når vi skulle hjem om kvelden.

Det begynte å bli en stund siden frokost, så vi fant oss en bakgårdsrestaurant. Veldig italiensk i så måte. Det ble Cesarsalat og vann. Fant veldig raskt ut at det bare var å kaste jakka.

I Oslo er det mange skulpturer av folk, av mer eler mindre kjente personligheter. Det er noe jeg savner ved Hønefoss. Det er skulpturer der også, men ingen kjente folk. Bare sånne random personer som ikke har eksistert.

Blomstringen var i full gang over hele byen. I det minste nede i gryta der vi tuslet rundt.

Pinseliljene var nesten avblomstret ved slottet.

Vi skrådde over slottsplassen før vi gikk ned til Stortinget.

På veien nedover Karl Johan passerte vi Nasjonalteateret.

Kanskje den mest kjente av alle "gutta på skauen" menna hadde tatt seg en sykkeltur til Oslo, Gunnar Sønsteby.

Det er tomt nedover når alle bodene fra Jul i Vinterland er borte.

Litt imponerende utforming på Stortinget. Neste mål for dagen var å finne noen stolper i det minste. Vi skjønte raskt at vi ikke kom til å rekke alle stolpene på kartet om vi skulle rekke å spise samt komme tidsnok til konserten på kvelden.

Vi måtte ned til operaen for første stolpe. Litt knoting for å finne fram, da det var overraskende mange folk som satt å tagg, hadde paroler, gikk i demonstrasjonstog, samt alle disse andre som gikk i mellom alt det andre. Men etter litt trengsel så kom vi da nedover mot havet.

Noen trikker så vi, men slett ikke veldig mange.

Nede ved Operaen kunne vi scanne dagens første stolpe og vi var i gang med en runde ned ved havna.

Bygget er mer imponerende utvendig enn innvendig vil jeg si. 

På menyen sto det varm sjokolade... smaken var god, men å kalle den varm, det var å overdrive.

Når man er i storbyen så må man passe på når man er i nærheten av en do.

Byggeprosjektene langs kaia var ennå ikke ferdige, så det var noen gjerder vi støtte på som vi rett og slett bare måtte snu for å komme videre. 

Det skal ikke stå på å skaffe se en ny leilighet om du har litt penger til overs.

Jeg ville ikke bodd der om jeg hadde fått betalt for det.

Etter en runde i Bjørvika var planen å gå en tur på festningen. Problemet var at vi begge trodde festningen lå et litt annet sted enn den faktisk ligger. Vi hadde begge vært der tidligere, men altså ikke helt bitt oss merke til hvor den var. Vi ville begge i retning Sjursøya av en eller annen grunn.

En titt på klokka viste at vi burde se oss om etter et sted å spise middag, skulle vi rekke det før vi måtte finne konserthuset.

Vi fortsatte langs kaia og brått kjente jeg meg igjen. Der var jammen festningen ditt. Da valgte vi å gå gjennom festningsområde for å komme til Rådhusplassen.

Det er en imponerende bygningsmasse på området. Ikke alt er åpent for publikum.

Murbygg omgitt av grønne plener.

Forsvarsmuseet stengte akkurat når vi kom opp på plassen.

Det var mye brostein der, og ikke helt javnt heller. Så det ble et par ganger hvor man snublet litt. Burde nok heller tittet ned enn rundt seg.

De var litt mer opptatt av detaljer når de laget bygninger i gamledager.

De hadde begynt å gjøre istand til frigjøringsmarkeringen mange steder der. Det var plassert ut partytelt med hundrevis av stoler under på forskjellige områder.

Over veien og inn på nytt område

Området er veldig stort når du ikke er kjent og vi hadde litt problemer med å finne ut igjen, slik at vi kom ut på riktig side av området. Vi hadde ikke tenkt å måtte gå rundt etterpå, når en kan gå igjennom.

Etter hvert så nærmet vi oss en utgang.

Vi var utenfor militært område og hadde rådhuset i sikte.

Middagen ble inntatt på en takterrasse mellom Akershus festning og Rådhuset. Kullt hadde QR bestilling, men drikke måtte du ned i baren for å bestille.

All maten var tilberedt på grill. Knallgode poteter med hvitløksdipp. Tjukk hamburger er ikke jeg så veldig fan av, men den gikk ned. Man blir skikkelig sulten av å vase gatelangs i storbyen.

Straka vegen forbi rådhuset og inn til Konserthuset et kvarter før det startet.

Tror jeg må kjøpe meg noen trær som blomstrer på våren.

Det var ikke kø i døra engang.

Lav sol i hovedstaden

Halvannen time seinere etter en god blanding av gamle slagere og sanger som var skrevet til det nye albumet hennes..

Hvem skulle trodd dama var 71 år?

Nasjonalteateret

En ting til som jeg kan sjekke ut av listen over ting jeg skal gjøre i år. Jeg har lenge hatt lyst til å se noe på Nasjonalteateret, men jeg har ikke blitt fristet til å se noen tunge seriøse stykker. Det har endt opp med at jeg ikke har funnet noe fristende å se på. Men ved juletider så så jeg at Else Kåss Furuset skulle sette opp et stykke. Jeg er ingen stor fan av henne, men "Kondolerer" var bra.

Patran trengte øvelseskjøring så etter jobb satte vi kursen mot Oslo. Når en skal kose seg litt så må man spise litt middag. Ellers blir en fryktelig sulten innen en er hjemme igjen. Vi parkerte på Konserthuset, der er det gangavstand til det meste sentralt i Oslo, ikke er det dårlig med parkeringsplasser heller som regel. Vi gikk bort til Hard Rock Cafe, siden den ligger rett over veien for Nasjonalteateret.

Det var knallgod mat der og store porsjoner, så vi ble skikkelig mette. Har du ikke vært der er det absolutt verdt et besøk for å spise litt.

En liten tur innom her ble det også, før vi tok en runde opp til Slottet for å slå ihjel litt tid.

Det var folketomt oppe på slottsplassen på kvelden, ikke var det noe lys i vinduene på slottet heller. Vinduene så ut til å være blendet i den ene etasjen, så kanskje det var bursdags forberedelser der.

Da vi kom opp på selve slottsplassen viste det seg at garden hadde vaktskifte. Litt stilig når de kom marsjerende i mørket og byttet ved slottsinngangen, før de fortsatte bort til porten ved Dronningparken for å bytte vakt der også.

Tenk å kunne stått på verandaen der en gang... eller jeg kan lage sånn hjemme. Jeg mangler bare noen søyler og et par buer... Ikke noe i veien for å ha et par planer vel?

Jeg må få meg en handy håndverker som har litt kroner å spytte inn til et lite fasadelift  på huset mitt...

Da Nationaltheatret åpnet 1. september 1899, overtok det rollen som Norges nasjonale teater etter Christiania Teater. Christiania Teater ble revet samme år og ga plass til Norges Bank.

Det var sterke krefter som ønsket at det nye teatret skulle få plass i Studenterlunden. Universitetet protesterte, de syntes ikke det passet seg at et teater skulle ligge mellom slott, universitet og storting. Først i 1888, da Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson hadde nådd stor internasjonal  anerkjennelse, kom tillatelsen til å legge det nye Nationaltheatret i Studenterlunden – på den betingelse at taket ikke ble høyere enn universitetets og at inngangen ikke skulle peke mot dem.

Nationaltheatret er tegnet av arkitekt Henrik Bull, som vant arkitektkonkurransen i 1891. Bygningens fasader er i gult maskintegl og granitt og står som det ble bygget den dag i dag. Mange av Norges fremste kunstnere gjennom tidene ¬– malere, billedhuggere, tegnere og formgivere – har sammen med fremragende håndverkere skapt dette unike bygget. Da teateret åpnet for snart 120 år siden, var det kun én scene med 1268 sitteplasser. I dag er det fire scener inne i det samme bygget, hvis man regner med Bakscenen.

Bjørn Bjørnson var Nationaltheatrets første teatersjef. Han var sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, og det sies at like før åpningen i 1899 møtte han Henrik Ibsen på sin daglige spasertur mot Grand Café utenfor teatret. «Har du bestemt deg for åpningsforestilling?» spurte Ibsen. «Jeg har tenkt å sette opp noe av min far,» svarte Bjørnson. «Men jeg er fire år eldre enn din far», repliserte Ibsen. «Er det ikke rimelig at du setter opp noe av meg først?» Bjørn Bjørnson fikk et dilemma – og løste det ved å ha tre åpningsforestillinger: den første av Holberg, den andre av Ibsen og den tredje av Bjørnson.

Vi gikk inn til hovedscenen for å finne plassene våre på tredje rad.

Det er vel ikke til å komme fra at det var i gamledager de kunne bygge hus og hadde sans for detaljer og finesser.

I Gratulerer undersøker komiker Else Kåss Furuseth om det er mulig å være god nok akkurat som du er, selv om du er ganske ræva. Monologen, også denne i regi av Arvid Ones, er oppfølgeren til braksuksessen Kondolerer, en komedie om selvmord, en hyllest til livet etter å ha mistet mor og bror i selvmord.

* *

Stykke var ikke noe å skryte av synes jeg. Jeg kan ikke skjønne at det har fått terningkast fem flere steder. Det var veldig rotete og alt for mye fram og tilbake i tid. Men nå har jeg vært på Nasjonalteateret.