Sånn liten stolpejakt etter jobb

Skulle vi tatt de stolpene på Sokna på torsdag kanskje? Ja, så det var noen på Kløftefoss også. Ja det er lurt, da har vi en plan. Jeg og Hilde var fornøyd med å komme oss på en liten luftetur etter jobb. Litt stolper er bra og vi var veldig enige om at vi var glade vi var ferdige med geocaching og den stressfaktoren det var. Alltid følge med om det kom nye og stresse av gårde for å kanskje få logget den først.

Under frokosten på torsdag tikket det inn ei melding fra Hilde om at nå var kartene på Noresund og Krødsherad publisert også. Jo vi kunne jo ta de da isteden for Kløftefoss, i og med at de var nærmere. Vi møttes på Skolen på Sokna for å ta lysløypa der, før vi samkjørte til Noresund. Greit å plukke med seg fra en kant.

Etter å ha plukket stolpene på Noresund ble det en stopp på Krøder'n kro for å spise litt og kanskje få i seg litt drikke. Vi hadde ikke tenkt på å ta med oss vannflaske, vi skulle jo bare tusle etter noen stolper etter jobb.

Etter påfyll på energitanken satte vi kursen mot Krøderen for å plukke de stolpene der også før vi skulle hjem igjen.

Vi bega oss ut i nok ei lysløype. Der var det ikke lenge siden det hadde vært snø, for bakken var til tider litt i overkant klinete. Det hjalp jo ikke at det hadde kjørt hogstmaskin i enden. Men vi fant alle stolpene og kunne sette kursen mot bilen igjen. Det gikk kanskje en sti på andre siden av vannet så vi ikke hadde behøvd å gå fram og tilbake, men når det var så bløtt valgte vi å gå tilbake for å ta den neste stolpen. Vi hadde jo bare joggesko på oss.

Hundene begynte å bli litt lei etterhvert. Det ble jo kjøring mellom hvert kart da de ikke ligger så tett heller.

Det var noen idylliske plasser på turen, men det ble få bilder denne gangen.

Med en idyllisk solnedgang over Krøder'n når vi skulle tilbake til bilen som vi hadde parkert på butikken, ble vi enige om å ta kartet på Kløftefoss også før vi ga oss. Det er jo ingen som satt hjemme og ventet på noen av oss.

Så en liten runde etter jobben ble en runde fra halv fem fra Sokna til halv elleve når vi var tilbake til Sokna. 50 stolper rikere. Garmin klokka stoppet på litt i overkant av 30 000 skritt. 

Det begynner å dra seg til litt nå. På landsbasis ligger jeg på plass 4 156 av alle som har scannet stolper.

Lyarberget 402moh

 Når en er ferdig med månedsoppgjør så blir det tur på Sokna. Jeg og Wenche Lill har snakket litt om at vi skulle gå denne runden når det var snø, vi måtte bare vente til det ble bart. Nå som vi er midt i juni så er det i allefall bart.

Da Bella har fått løpetid ble det bare Hailey som var med på kveldsturen med Virre. Jeg trengte tannkrem og brød på butikken, så da tok jeg turen til Sokna for å gå en tur med Wenche Lill før jeg dro dit.

Vi gikk først opp Lundesgårdalleen, for å gå over jordet til Blystad. Vi kunne gått opp til gamlehjemmet og gått den runden også, men det ble nå sånn her på tirsdag.

En ting som er sikkert er at når jeg tar over hjemme her, da blir det allee opp bakken her.

Når vi passerte gården så var det et føll som ikke var mange dagene gammel.

Over Blystadjorden var det nyslått gras og vi satte kurs mot den røde loven som var utgangspunktet for stistart.

Halvveis over jordet hadde Hailey andre planer. Det var jo vann i en bekk må du vite. Virre var lettere usikker på om det var lurt å bade der, men lot seg slett ikke friste.

Vi forserte både grind og en bikube, før vi fulgte stien videre. Til tider lurte vi på om vi var på stien eller ei. Rart det der, det er ikke så enkelt å følge merket sti.

Disse to var veldig enige i hva som burde utforskes litt ekstra.

Det ble litt fram og tilbake i skauen da stien plutselig forduftet

Men etter en stund kom vi dit vi skulle og jammen klarte vi ikke å lage en runde av det så vi kom oss hjem igjen også.

Vi kom inn på veien som kom fra Ree og fortsatte den til vi kom til nytt veiskilt med stedsangivelse.

Vi kunne få til både Pipenatten og Brøgåsen. Begge steder har jeg vært tidligere, men Lyarberget var et nytt sted for oss begge, så da satte vi kursen dit. Det er ikke så lange avstander, men om en skal lage en runde blir det brått noen kilometer avlikevel.

Noen steder var det litt dårlig vei, noen ganger sti og andre ganger rett og slett litt intuisjon som fikk oss videre i retning målet.

Til tider ønsket vi oss noen flere slike der stien var veldig utydelig. Det var ikke mange som hadde gått denne runden i år så det ut til.

Fordelen med oppoverbakker er at en forhåpentligvis får bitte litt utsikt etterhvert.

Vi så ned til Soknabruket, denne gangen fra en annen kant enn når vi så dit fra Kjærringhaugen. Det er mange topper rundt en 400 meter på Sokna. Dette gjør at Sokna ligger i bunnet av et dalføre med javn høyde rundt seg.

Vi nærmer oss sakte, men sikkert dagens turmål, men har fremdeles et hav av valgmuligheter.

Hailey bruker enhver anledning til å bade. Så når vi kom til myra så flatet hun rett og slett ut.

Det er nydelig i skauen når det ikke er mygg. Men det var et par innpåslitne småfluer som forfulgte oss. Skjønner at svette kropper var tiltrekkende på dem.

Overraskende flott terreng å gå i. Åpen skau og store åpne flater.

På selve Lyarberget var det ikke mye utsikt, men vi valgte å følge skilting til Krogsrud for å få en runde ut av det.

Vi valset rett opp i en jerpefamilie, så mamman kavet seg nedover i lyngen for at ungene skulle få kavet seg andre veien. Virre var lettere oppgitt over at Wenche Lill ikke hadde med hagla.

Vi kom ned på veien som endte ved basestasjonen til ICE-net etter det jeg fant ut etter litt googling. Der var det ennå merker etter høstens herjinger av vindværet.

Det var ikke ryddet mer enn en bil kunne passere.

Vi valgte å følge veien ned igjen til Sokna sentrum.

Veien følger parallelt med nye veien til Ørgenvika.

Bru over veien så vi skal komme oss på riktig side.

Noen grøftekanter er betydelig finere enn andre.

Etter Krogsrud så er det kjedelig asfalt vei tilbake til bilen.

Jeg synes det er utrolig trivelig å være på tur når en går forbi både hester og kuer langs veien.

Sokna sentrum i sikte

Et avkjølende bad for Hailey i Verkenselva, før vi dro hjem igjen etter snøtt tre timer på tur. Brått er det ny tur vi får til i nye trakter på ukjente stier. Lenge til neste månedsavslutning.

Blystadrunden

 

Jeg og Bella fortsetter nedstengningen av kommunen ute på vift vi da. Ut på tur er det ikke noe forbud mot. Man må faktisk ha litt frisk luft om dagen etter en lang dag inne på jobb. Når man kan slå det sammen med litt sosial omgang så er det en vinn vinn situasjon. 

Silje og Jäger har vi vært på tur med tidligere også, men det er en god stund siden sist. Nesten et helt år fant vi ut etterhvert. Beinet til Silje er bedre, så nå satser vi på en ny runde rundt på Sokna neste uke også. I går ble det Blystadrunden "feil vei".

Det blir liksom det når man pleier å gå den en vei når vi går sammen med Virre, som vi går oftere tur med. Men Silje bor i andre enden av runden, så da er det mer naturlig å gå andre veien. Vi møtte ei med en elghund når vi var nesten halvveis. Vi stoppet og slo av en prat med de også. Hun ble litt engstelig når hun så Bella komme, men hun ble godtatt av elghunden med en gang. Hvem liker ikke Bella? 

Holken var forsvunnet og det var en mykere slushvariant, eller som her helt bar asfalt. Det fine med denne runden er at der er både landlig over jorder og gjennom Sokna sentrum for sosialiseringen sin del.

Biler, fotgjengere og stort sett en og annen hund.

Når vi kom opp til kirka så var det store smeltedammer på gangstien, så da ble det drikkestopp.

Jäger ville gjerne leike, men det fikk vente til vi var tilbake til bilen. Han ble nok skikkelig sliten i går kveld, for jeg fikk en snapp av Silje av en som lå strøken og skikkelig koset seg i sofaen.

Silje liker også å ta bilder, så det ble litt mimring om flotte bilder vi hadde tatt og at vi ikke hadde med kamera på turen nå. For sola som skinte på fjelltoppen i det fjerne kommer slett ikke til sin rett med en skarve mobil. Kanskje jeg får lurt med meg Silje på fototur når det blir bart i terrenget...

Kveldshimmelen over Furumoen

Så slapp jeg Bella så de kunne leie en halvtimes tid før vi dro hjem igjen. Takk for turen!