Når en er ferdig med månedsoppgjør så blir det tur på Sokna. Jeg og Wenche Lill har snakket litt om at vi skulle gå denne runden når det var snø, vi måtte bare vente til det ble bart. Nå som vi er midt i juni så er det i allefall bart.
Da Bella har fått løpetid ble det bare Hailey som var med på kveldsturen med Virre. Jeg trengte tannkrem og brød på butikken, så da tok jeg turen til Sokna for å gå en tur med Wenche Lill før jeg dro dit.
Vi gikk først opp Lundesgårdalleen, for å gå over jordet til Blystad. Vi kunne gått opp til gamlehjemmet og gått den runden også, men det ble nå sånn her på tirsdag.
En ting som er sikkert er at når jeg tar over hjemme her, da blir det allee opp bakken her.
Når vi passerte gården så var det et føll som ikke var mange dagene gammel.
Over Blystadjorden var det nyslått gras og vi satte kurs mot den røde loven som var utgangspunktet for stistart.
Halvveis over jordet hadde Hailey andre planer. Det var jo vann i en bekk må du vite. Virre var lettere usikker på om det var lurt å bade der, men lot seg slett ikke friste.
Vi forserte både grind og en bikube, før vi fulgte stien videre. Til tider lurte vi på om vi var på stien eller ei. Rart det der, det er ikke så enkelt å følge merket sti.
Disse to var veldig enige i hva som burde utforskes litt ekstra.
Det ble litt fram og tilbake i skauen da stien plutselig forduftet
Men etter en stund kom vi dit vi skulle og jammen klarte vi ikke å lage en runde av det så vi kom oss hjem igjen også.
Vi kom inn på veien som kom fra Ree og fortsatte den til vi kom til nytt veiskilt med stedsangivelse.
Vi kunne få til både Pipenatten og Brøgåsen. Begge steder har jeg vært tidligere, men Lyarberget var et nytt sted for oss begge, så da satte vi kursen dit. Det er ikke så lange avstander, men om en skal lage en runde blir det brått noen kilometer avlikevel.
Noen steder var det litt dårlig vei, noen ganger sti og andre ganger rett og slett litt intuisjon som fikk oss videre i retning målet.
Til tider ønsket vi oss noen flere slike der stien var veldig utydelig. Det var ikke mange som hadde gått denne runden i år så det ut til.
Fordelen med oppoverbakker er at en forhåpentligvis får bitte litt utsikt etterhvert.
Vi så ned til Soknabruket, denne gangen fra en annen kant enn når vi så dit fra Kjærringhaugen. Det er mange topper rundt en 400 meter på Sokna. Dette gjør at Sokna ligger i bunnet av et dalføre med javn høyde rundt seg.
Vi nærmer oss sakte, men sikkert dagens turmål, men har fremdeles et hav av valgmuligheter.
Hailey bruker enhver anledning til å bade. Så når vi kom til myra så flatet hun rett og slett ut.
Det er nydelig i skauen når det ikke er mygg. Men det var et par innpåslitne småfluer som forfulgte oss. Skjønner at svette kropper var tiltrekkende på dem.
Overraskende flott terreng å gå i. Åpen skau og store åpne flater.
På selve Lyarberget var det ikke mye utsikt, men vi valgte å følge skilting til Krogsrud for å få en runde ut av det.
Vi valset rett opp i en jerpefamilie, så mamman kavet seg nedover i lyngen for at ungene skulle få kavet seg andre veien. Virre var lettere oppgitt over at Wenche Lill ikke hadde med hagla.
Vi kom ned på veien som endte ved basestasjonen til ICE-net etter det jeg fant ut etter litt googling. Der var det ennå merker etter høstens herjinger av vindværet.
Det var ikke ryddet mer enn en bil kunne passere.
Vi valgte å følge veien ned igjen til Sokna sentrum.
Veien følger parallelt med nye veien til Ørgenvika.
Bru over veien så vi skal komme oss på riktig side.
Noen grøftekanter er betydelig finere enn andre.
Etter Krogsrud så er det kjedelig asfalt vei tilbake til bilen.
Jeg synes det er utrolig trivelig å være på tur når en går forbi både hester og kuer langs veien.
Sokna sentrum i sikte
Et avkjølende bad for Hailey i Verkenselva, før vi dro hjem igjen etter snøtt tre timer på tur. Brått er det ny tur vi får til i nye trakter på ukjente stier. Lenge til neste månedsavslutning.
