Hovseterhøgda etter jobb

 

Vi er stadig på vift etter jobb jeg og Åse. På torsdag kveld ble det bestemt at vi skulle ta en tur fredag isteden for uka etter. Er dagen ledig, så trenger ikke jeg lange tiden  på å bli med på tur. Før mobiltelefoner måtte du bare gjette hva du skulle gjøre. Planer var nødvendige for å sette sammen ethvert organisert arrangement, og alle gjorde bare det de fant ut var best etter det. Nå kan vi bare ringe på mobiltelefonene våre for å sjekke inn. Vil du at jeg skal ta med noe?

Varga ble med på jobb på fredag og da kom det mer og mer mørke skyer når vi var på en runde i lunsjen. 

Åse plukket oss opp på jobben og vi satte kursen mot Søndre Vælsvannet. Veien var litt klinete oppover, men stort sett helt isfri.  Stranda var bar, men veldig bløt. Isen valgte vi å ikke teste. 

Det var overraskende mye snø opp veien. Vi ble enige om å se ann bæreevnen før vi vurderte å gå rundt Vælsvannet isteden. Der gikk vi i høst.

Varga storkoser seg når hun får være med på tur aleine.

Et lite stykke opp i bakken var det et skilt som viste der stien tok av opp mot Hovseterhøgda. Da vi hadde klatret over grøfta så var det forholdsvis bart oppover i skauen. Appen viste snøtt 2 kilometer før vi kunne sjekke inn på fjelltoppjakta Hovseterhøgda.

Vi mistet stadig stien, for det var endel store snøflekker. Men har man et halvtøye på telefonen innimellom, så holder man seg sånn nogenlunde på stien. Vi måtte ganske langt inn før det var røde merker på trærne.

Storfugl møkk og elg møkk var det store mengder av hele veien.

Nesene på jentene pekte stadig rett i været.

Det var ikke lange stykket vi skulle oppover stien før vi fikk utsikt over Søndreog Nordre Vælsvannet.

Det viste seg å bli bratt både oppover og nedover før vi var framme.

Men bare retningen er riktig så er det ikke så farlig med terrenget.

Ei gedigen buske hadde dundret i bakken.

Så kom vi endelig til litt snø igjen, så Varga fikk vasket seg litt.

Hakkespetten hadde gjort en iherdig innsats i noen av trærne.

Oppe på Varden var det noen som hadde laget seg bålplass. 

Brått dukket det opp en mengde skilt om hvor det forskjellige var.

Vi fant der den gamle Hovsetera hadde stått. Her var det turkasse som ingen hadde skrevet i siden 2021. Bak kassa kan en se den gamle muren som setra hadde stått.

Kanskje det er mer fristende å sette seg ned her om sommeren.

Oppe på en kolle lå innsjekkingspunktet ved ei hytte som virkelig hadde utsikt helt ut til Tyrifjorden. Buttentjern skytebane ligger også ganske nære i luftlinje. Så når de startet å skyte der, fikk hundene litt skuddtrening også. Ingen av dem reagerte på det. De konstaterte at det smalt, og fortsatte med sitt etterpå.

Åse driver litt service for små hunder som ikke når opp til merkebånd som flagrer i vinden. Klart det skulle vært sjekket ut.

Mobiltelefon er vel ikke det beste å ta bilder med på avstand, men Tyrifjorden kan skimtes.

Hadde det vært sol så hadde det vært enklere å få fram utsikten også. Men de mørke skyene lovet dårlig med blå himmel. Når jeg var nesten hjemme igjen så kom det ei regnskur, som ikke var meldt. Så potensielt kunne vi blitt skikkelig våte oppe i skauen der.

Det var godt å komme tilbake til bilen for å tørke opp litt. Jeg hadde fått skikkelig våte tursko etter å ha fylt dem med snø noen ganger iløpet av turen. Det var godt å komme hjem, lage seg litt middag og ligge en time i badekaret. Det var fredagen sin det og for en start på helga.

A to Z April Challenge

 Kontrollerte utfordringer er det gøy å være med på. En liste over andre som er med på dette her gir kanskje en liten inspirasjon til noe du selv kan finne på. En må melde seg opp før 5. april, så jeg kom over denne bloggen i tide. Teamtemaet deres i år er bloggfellesskapet, takknemlighet eller å være takknemlig for bloggingen i fellesskapet. Klart når dette er noe som har pågått siden 2016, så har det vokst seg større og større for hvert år. Jeg har sett dette tidligere, men i år er første gangen jeg har kommet over det så det er tidsnok å melde seg på. Siden denne er på engelsk opprinnelig, vil den ikke bli alfabetisk i norsk betydning.

Appreciation #AtoZChallenge2025 så jeg hopper altså direkte til bokstaven T for takknemlighet. Jeg burde kanskje hoppe over det mest banale som at jeg har hus, jobb, bil, unger, dyr, barnebarn, frihet til å gjøre hva jeg vil, penger til å dra dit jeg ønsker å dra, tid til å dra dit jeg vil. Men det er vel det som betyr aller mest. 

Beautiful #AtoZChallenge2025 som står for vakker. Det er mye vakkert, og jeg har vel en liten svakhet for naturen og alt den bringer med seg. Jeg tar mange bilder og er på tur på mange vakre steder. Å kunne ta et vakkert bilde og forevige det til en annen årstid er noe eget. Ha fantasi til å gjøre om det hverdagslige til en unik detalj, kan også være vakkert.

Communicate with Comments #AtoZChallenge Kommunisere med kommentarer er noe jeg gjør ofte. Jeg synes det er veldig hyggelig å få kommentarer på det jeg legger ut selv, så da må man også være hyggelig å kommentere hos andre. Når man har gjort det en stund så faller det seg naturlig å legge igjen en liten kommentar når man har tittet innom og tatt en del av andres hverdag og det de holder på med.

Minibudeia sjekker bestanden

 Når jeg plukker opp Sofie i barnehagen på onsdager så er det like spennende å se hva hun har for slags planer for oss. På onsdag skulle vi sjekke dyra. Ja så var det bare å sette kursen mot fjøset.

Det er ikke særlig tvil om at kuene setter like stor pris på besøk som hun setter pris på å få besøke dem.

Hun trenger ikke med når vi er i fjøset. Kunne sluppet henne av og plukket henne opp igjen etter en times tid tror jeg.

Ja som du ser så er ikke jeg noe interessant for disse kuene.

En tir opp på verandaen der en har oversikt over alle sammen. Der er det en kalvebinge som det stort sett ligger noen å sover.

De har jammen vokst siden sist vi var der.

Det er veldig nysgjerrige dyr, så når de hører skravla på Sofie så kommer de gjerne tuslende.

Kalvene har sin egen automat med kraftfor

Selv om kuene er de grommeste, så må hun en tur innom for å sjekke sauene også.

Sist vi var der så fant hun ut at hun klarte å lukke opp døra inn til sauene.

Inne i fjøset lå søyene og koset seg. Drøvtygging i vente på lammingen som det ennå er noen uker unna.

Denne gangen var det flere av dem som kom for å få klppet seg litt.

Nysgjerrige damer de der.

Fasinerende skue

 

Noen kvelder får man tilfeldig vis se at himmelen ser ut som et maleri. Jeg har et varsel på telefonen som sier i fra når det er mulighet for nordlys, men det er ikke ofte man ser det veldig godt. Det er stort sett sterkest midt på natta, av en eller annen grunn. HER kan du gå inn på nettet for å se hvor du kan se hvordan det er hos deg. Snurr rundt på jordkloden og klikk der du bor.

Hvert ellevte år gjennomgår sola en periode med høy aktivitet, kalt solmaksimum. Vi er nå på vei mot et nytt solmaksimum, som vil nå høydepunktet tidlig i 2025. Den forrige slike toppen var ikke så kraftig, så det er derfor rundt 22 år siden vi hadde en periode med så høy aktivitet som nå. Fenomenet nordlys har fascinert folk siden tidenes morgen og påpeker at det er funnet 30.000 år gamle hulemalerier som illustrerer nordlys.

Det er en syklus for nordlysaktivitet, som styrer hvor ofte og hvor kraftig nordlyset er. 2025, 2026 og 2027 vil bli veldig gode år for å se nordlys også i sør. Nordlys vil skje oftere og være kraftigere i år og de neste to årene. Ofte kan nordlys ses enda bedre gjennom kamera, som jo er mer sensitivt for lys enn oss mennesker.

Dette nordlyset vi ser nå om kveldene er ikke forårsaket av en solstorm, men av et koronahull. Et koronahull er et mørkt område på sola som sender ut kraftig og rask solvind mot jorden og det kan føre til kraftig nordlys.

Koronahull er mørke, noe kjøligere områder i den ellers 1–2 million grader varme solkoronaen. All bevegelse i den ioniserte gassen i Solens korona styres av magnetiske felter. Disse feltene består av både lukkede bueformede strukturer og av feltlinjer som åpent strekker seg ut i det interplanetariske rommet og muliggjør partikkelstrømmer ut fra Solen.

Den tyske fysikeren Walter Grotrian observerte emisjonslinjer som ikke var kjent fra laboratoriestudier i strålingsspektret fra koronaen. Disse ble dermed antatt å stamme fra et spesielt solart grunnstoff og ble kalt «coronium». Den svenske fysikeren Bengt Edlén viste i 1939 at de ukjente emisjonslinjene fra koronaen stammet fra høyt ioniserte atomer i en tynn gass med temperatur fra én til tre millioner grader kelvin. Den høye temperaturen var en overraskende oppdagelse siden selve soloverflaten bare holder omkring 5800 kelvin.

Astrofysikeren Ludwig Biermann noterte seg i 1951 at halene til kometer alltid pekte vekk fra solen og han antok at det måtte skyldes radielle strømmer av partikler fra solen. Den norske vitenskapsmannen Kristian Birkeland hevdet allerede i 1916 at partikkelstrømmer fra solen var kilden til geomagnetiske stormer og nordlys.

Når solvind fra koronahull, med hastigheter omkring 800 km/s, treffer de magnetiske feltene som omgir og beskytter Jorden, blir disse utsatt for dynamisk og magnetisk trykk som umiddelbart fører til kraftige elektriske strømmer (Birkelandstrømmer) og til geomagnetiske forstyrrelser.

Kristian Birkeland var professor i fysikk ved universitetet i Kristiania fra 1898. Han ble berømt for sin forskning om nordlyset og sine kosmogoniske teorier. Blant hans mange originale og banebrytende oppfinnelser var også Birkeland–Eyde-metoden for fremstilling av salpeter.

For å underbygge sin teori samlet Birkeland statistiske opplysninger om nordlys, solflekker og magnetiske forstyrrelser i atmosfæren, og foretok observasjoner i arktiske områder. En forberedende ekspedisjon til Finnmark vinteren 1897 ble mislykket fordi han manglet kjennskap til de klimatiske forholdene, og deltakerne holdt på å omkomme under en snøstorm mellom Alta og Kautokeino.

1898 fikk han bevilget 15 000 kr av Stortinget for å bygge to små observatorier i stein på fjelltoppene Haldde og Talvik i Alta, i en høyde av 900 m o.h. Der oppholdt han seg vinteren 1899–1900 sammen med bl.a. Sem Sæland, som i 1899 var blitt hans assistent. Resultatene viste at det trengtes observasjoner av nordlys sammen med magnetfeltforstyrrelser fra et større område. Birkeland fikk opprettet observasjonsposter på Island, Svalbard, Novaja Zemlja og Haldde.

Selv rettet Birkeland sin interesse mot problemer av kosmogonisk art. Han forsøkte å forklare solflekkenes elleveårsperioder, studerte zodiakallyset, presenterte teorier om planetenes dannelse, Saturns ringer og stjernetåkenes opprinnelse, alt med bakgrunn i sine studier av katodestråler i magnetfelt. En del av hans teorier er senere bekreftet, men mange av de fenomenene som opptok ham, er ennå ikke fullt ut forstått.

Ladede partikler fra solen dras inn i atmosfæren ved hjelp av jordens magnetiske felt. De ladede partiklene kolliderer med nitrogen og oksygenatomer og danner et lysspekter av farger. Hvilke farger som oppstår kommer ann på hvilke type atom som er involvert i kollisjonen, og i hvilken høyde. Nordlyset eksisterer hele dagen, men vi kan bare se det når det er mørkt. Det har høyest aktivitet i februar og mars eller september til november.

Rødt lys oppstår over 240 kilometer i lufthøyde. Grønt lys i 160 kilometers høyde. Lillalys i 95 kilometers lufthøyde. Under 95 kilometer blir lyset blått. Aurora er det latinske ordet for daggry og refererer til den romerske gudinnen Aurora. Borealis er det greske navnet for nordavind. Dette navnet var i bruk helt tilbake til 1600-tallet og grunnen til at vi kaller det nordlys i dag.

For vikingene betød nordlyset at guden deres, Odin, hadde sendt valkyriene – mektige, kvinnelige dødsvetter – for å hente sjelene til avdøde krigere. Vikingene trodde at lyset kom fra refleksjonene fra valkyriens rustning. Om nordlyset meldte sin ankomst, endte det med stor feiring. Det lå stor ære i å dø i kamp, og det var en enda større ære i å bli hentet av valkyriene for å bli en del av Odins personlige hær. Det var kun de aller beste krigerne som ble håndplukket av Odin og fikk muligheten til å bli med tilbake til riket hans Åsgard. 

Samene trodde ikke at nordlyset var noe gledens tegn. For dem var himmelfenomenet mer som et spøkelsesaktig slør hvor lyset var de dødes sjeler. Disse sjelene skulle man la være i fred. Du måtte ikke se, snakke, vinke, plystre eller synge, for om lyset fikk ferten av deg, kunne det ta tak i deg og løfte deg opp i himmelen. I mer makabre sagn ble det også sagt at nordlyset kunne kappe av deg hodet om du ikke var forsiktig. At lyset var døde sjeler, ble også trodd andre steder. I Grønland trodde befolkningen at det var barn som ikke overlevde fødselen, og den amerikanske urbefolkningen mente at det var avdøde slektninger og dyr som var drept under jakt.