Nastadborgen i Eggedal

Eggedals største "hemmelighet". Hva skjuler det seg på innsiden av denne borgen? Nå slipper jeg å lure lenger. I løpet av sommeren har jeg hatt mange guidede omvisninger, dette var en av de bedre, så guidemessig. Innholdsmessig var det slett ikke så imponerende som det kunne vært med noen justeringer.

Dette er en borg du ser når du kjører veien til Madonnaen i Eggedal. Egentlig skulle jeg hatt en omvisning i borgen i fjor, men å få omvisning der skulle vise seg å bli vanskeligere enn jeg hadde trodd. I år var jeg og Wenche Lill på badetur da det ble snakk om denne borgen igjen. Wenche Lill skulle sjekke ut muligheter for en omvisning før de stengte for sesongen i år.

 Det viste seg at vi måtte tromme sammen en gjeng på 6 stykker for å få omvisning en lørdag.  Vi var to og mamman hennes visste vi hadde lyst, da var vi tre. Jeg og Inger Synøve hadde også snakket om å se på denne borgen.  Jeg tenkte at Kenneth og Ingrid sikkert hadde lyst til å se også. Så hadde Wenche Lill fått lurt med seg Bjørn Øyvind og mamman hennes hadde fått med ei venninne, så vi endte opp med å være 8 stykker og Sofie.

Nastadborgen er en gjenskaping av borg- og slottskulturen fra det 12. århundre til det 18. århundre. Borgen byr på en reise i europeisk historie, arkitektur, kunst og stilarter. Nastadborgens Venner skal ivareta borgen, området rundt, antikvitetene, kunstverkene og historien til byggherre, Svein Dynge.

Det skal også tilrettelegges for visninger og formidling av kunst, kultur og historie for å samle inn midler til bevaring av dette unike kulturminne. Borgen vil på sikt fungere som kurs- og selskapslokaler, samt tv- og filmlokasjon.

Nastadborgen er en gjenskaping av borg- og slottskulturen fra det 12. århundre til det 18. århundre. Borgen byr på en reise i europeisk historie, arkitektur, kunst og stilarter. Borgen er bygget opp av Svein Yngvar Dynge, men Fredrik IV regnes som Nastadborgens historiske grunnlegger.

Vi ble møtt utenfor borgen av han som bor på borgen i sommerhalvåret, de hadde ingen guider sånn på hell av sesongen, så vi var på en måte heldig som fikk han til å fortelle om dette prosjektet som har virkelig brenner for. Omvisningen gikk en runde utenfor borgen hvor vi fikk lov å fotografere og en omvisning inne som vi ikke fikk lov å ta bilder. Han skylte på forsikringsselskapet, men det er bare motoriserte kjøretøy du er pålagt å forsikre. Jeg hadde en mistanke, i og med at det ikke ligger noen bilder ute på nettet av hvordan det så ut inne.

Allerede fra parkeringsplassen var det mange detaljer å få med seg.

Omvisningen skulle ta en time, men han var litt i overkant entusiastisk, så det tok to timer. 

Borgen var finest på avstand synes jeg, for å være helt ærlig så var den ikke så imponerende når en kom helt innpå. Når vi kom inn i borgen ble jeg egentlig ganske skuffet.

Det var alt for mange år som skulle vises, alt for mange land som skulle representeres og det var ikke noen rød tråd i det som var inne der. Det var litt poselen, men veldig mange malerier av gamle kongelige og adelsfolk i middelalderen. Rammene var visstnok så gamle, men maleriene var det to "malervenner" som hadde laget til han. 

Det var endel detaljer, men mye som visstnok var fra forskjellige tidsepoker ute også. Jeg tror det hadde vært en bedre opplevelse om han hadde begrenset seg til en stil fra ett sted.

Inne var det innredet som et moderne hjem. Det var gipsplater, klikk parkett og en haug med spotter og lyspærer i alle lamper. Jeg hadde forventet en gjennomført stil. Steinvegger, steingolv og en antydning til parafinlamper. I det minste blafrende lyspærer, ikke klart hvitt lys. 

Minnesmerke over hans oldemor.

Han brukte også mye tid på å fortelle at alle håndverkerne som hadde vært involvert eller fortsatt var involvert gjorde ting etter hans tegninger. For han var ingeniør. Sikkert de som får stjerner i øynene og sluker alt rått etter et besøk der.

Borgen ligger fint til med Eggedal for sine føtter.

Svein Dynge foran inngangen til selve borgen. 

Madonnastatuen i Eggedal

Vil du være med på stolpejakt opp til madonnastatuen i Eggedal?

Etter sommerens varme og ustabile regnbyger så bestemte jeg og Ingun oss for å jakte noen stolper i Eggedal. Nærmere bestemt stien inn til Madonnastatuen. Jeg og Patran var der for 4 år siden. Jeg hadde egentlig ikke tenkt meg dit igjen, for så fint er det ikke der, men når Ingun trengte noen stolper over 900 moh, så ble jeg med. 

På vei opp til Madonnastatuen passerer du Nastadborgen. Høyt beliggende og med en fantastisk utsikt, finner du «den hemmelige borgen» i Eggedal. Bak borgens tykke murer kan du bli med på spennende omvisning og lære mer om Nastadborgens hemmeligheter! Alle visninger bookes og organiseres av Visit Sigdal, som setter sammen grupper på opp til 15 personer for 1 times guidet omvisning.

Visningsdager vil være onsdager, lørdager og søndager, kl 11, 13 og 15.

Sesong fra 15/6 - 14/9-2022.

Heldagsopplevelse, sommeren 2022 med selskapelig Borgmiddag:

Etter ønske fra Turistnæringen har de laget et nytt opplegg for å ta i mot fra 20 til 36 gjester, som ankommer i buss. Tilbudet er en heldagsopplevelse med lunch ved ankomst til Eggedal, og deretter omvisninger i Skredsvigs Hagan og Nastadborgen. Turen avsluttes i Nastadborgens borghall til selskapelig middag og gjestenes valgfritt program/hyggestund. Retur av bussen beregnes til ca kl 19.

Heldagsopplevelse kan bestilles for ukedagene : mandager, tirsdager og fredager.

Jeg er ikke så hektet på poeng og stolper, men jeg scanner de når jeg ser dem. Tur er jo hyggelig uansett.

1020 meter over havet på en fjelltopp i Eggedal finner vi statuen «Madonna med barnet». Stien dit er steinsatt av Sherpaer fra Nepal og er en opplevelse i seg selv. Madonnastatuen ble satt opp i 2009 etter et ønske fra Anne Margrethe Bugge, som i 1989 skjenket en stor skogeiendom til Sigdal kommune. Hun hadde et ønske om at det skulle settes opp en Madonna i området, som skulle være et symbol for fred. Hun døde i 1995, men hennes ønske ble ikke glemt. «Madonna med barnet» er hugget i lys granitt av Turid Angell Eng. Det ryktes at mange synes ideen om en Madonnastatue inne i villmarka var rimelig sprø.

I katolske land er det vanlig med Madonna-statuer både i parker og ute i naturen. Men ingen andre steder i hele Norden er det statue av Madonna ute i naturen, så da passet det jo fint her i Eggedal. Etter at Madonnastatuen kom opp ble det økt trafikk og den gamle stien var som en potetåker og noe måtte gjøres. En av de som tok tak var den pensjonerte legen Gunbjørn Aasand. Han ble også prosjektleder for restaureringen av stien i naturreservatet. I 2016 ble stien til Madonnaen steinsatt av sherpaer fra Nepal. For en jobb de har gjort, det er virkelig imponerende og turen var en sann fornøyelse. 

Over 200 tonn skifer er fraktet fra Dovre til Eggedal. Herfra er det fraktet inn i terrenget med helikopter hvor fire sherpaer har bygget denne stien.  Spør du meg så er det det glade vanvidd og en forferdelig sløsing med penger. For noen år siden ble landsbyen i Nepal rammet av jordskjelv og for pengene sherpaene tjener her er de med på å bygge opp landsbyen igjen. Siste etappe, som er en rundløype til Madonnastatuen. Til dette prosjektet som de har kalt «Alle mann til Svarttjern!» fikk de gjennom LHL Sigdal og Eggedal Turlag 390.000 kroner fra Extrastiftelen.

Prosjektet som er et samarbeid mellom Eggedal Turlag og LHL Sigdal skal tilrettelegge en sti for rullestolbrukere i nedre del av terrenget tilknyttet Madonnastien i Trillemarka i Eggedal Vestfjell. I tilknytning til stien som skal tilrettelegges skal det også opparbeides en rasteplass ved Svarttjern med steinbord og benker med mulighet for grilling. Når stien er ferdig vil vi ha en rundløype som kobler sammen stier. Dette vil bidra til at flere kommer seg ut i naturen og i fysisk aktivitet, og at rullestolbrukere/bevegelseshemmede kan legge ut på tur fra Utvollane parkering og helt fram til Svarttjern, 

På turen kan du nyte landskapet over naturreservatet Trillemarka- Rollagsfjell. Utsikten er gedigen i alle retninger og i vest ser vi Gaustadtoppen. Madonna ser vi konturene av mot himmelen der hun sitter på sin sokkel på Bjønneskortanatten 1021 meter over havet og skuer utover Trillemarka og de sju blåner. At denne steinsatte stien har gjort turmålet til en turistmagnet med flere tusen besøkende i året, ja massesuggesjon virker ennå.

Forholdsvis tørt og varmt, så Bella var ute i de fleste forholdsvis flytende stedene.

Det var mye myrer der, men det virket ikke som det var multemyrer. Langt gras på alle sammen.

Det var noen få andre ute og gikk, men parkeringa virket rimelig tom. 4-5 andre biler bare.

Ulempen med trappetrinn er at en må løfte beina mer enn om man bare går på sti, så jeg snublet og var nede på alle fire ganske tidlig på turen. Slett ikke noe optimalt turunderlag etter min smak.

I et så lettgått terreng er det helt unødvendig å lage fortau.

Er nok ikke disse stolpene som blir prioritert om de kommer til neste år.

Det er litt som geocaching, det er gøy en liten stund.

Høstens turer blir ikke planlagt etter stolpekartet.

Det blir ganske mye slitasje i terrenget når en plasserer stolper utenfor stien.

Det er noen små hufs i terrenget, så du må ned til noen bekker før du kan gå videre oppover. Mange av disse bekkene var tørre.

Vi støkte opp noen ryper, men alle valgte ikke å ta vingene fatt.

Den trodde nok den var usynlig i og med at den satt helt rolig når vi sto og så på den. Det er noe eget å komme over dyr der de egentlig hører hjemme.

Jeg var så opptatt med å ta bilder av denne at jeg ikke fikk med meg at det var en stolpe der, så det var bare å gå tilbake etterpå. For når jeg først har gått forbi den så må jeg jo ha den med meg.

Men vi kunne ikke bli stående å se på denne rypa resten av dagen. Nei da hadde det blitt mørkt før vi var nede igjen til bilen.

Når en nærmer seg toppen så nærmer man seg også utsikt 360 grader rundt.

Sola kom og gikk som det passet den, men jeg gikk i t-skjorte hele veien. Blås litt når vi nærmet oss statuen, men ingen kald vind. 

Tror Bella nyter fjelltur med utsikt også jeg. Hun står som regel å myser rundt når vi kommer fram.

Så var vi oppe og tre madonnaer foreviget.

To store skilt var det på toppen som viste hva de forskjellige fjelltoppene i det fjerne het. Noen navn var helt ukjente for meg.

Vi måtte gå stien litt tilbake før den skilte seg og gikk nedover lia, slik at vi fikk med oss hele runden med stolper.

Nye vann å bade i tenker Bella.

Bella kunne nok stått der adskillig lenger enn jeg gadd å vente

Trivelig på tur når man går med utsikt begge veier.

Det ble mer og mer sol utover dagen, ganske steikende varmt der det ikke var litt vinddrag.

Noen av stolpene leitet vi litt etter, for de var plassert et stykke fra stien uten at det var noe spesielt å se der. Hadde det nå enda vært utsikt, eller noe som kunne være litt unikt. Så tankegangen bak fikk vi ikke helt forståelsen for.

Etterhvert ble det en bråkete dag i fjellet, om de laget vei eller hyttetomt er litt usikkert, men det hørtes ut som helikopter. Vi så ingen på himmelen så det viste seg å være hoppetusse de holdt på med nede i lia.

En av de siste stolpene var plassert ved en gapahuk som lå riktig så idyllisk til i vannkanten.

Sti av subus helt bort til parkeringen, slik at en kan komme fram med rullestol.

Takk for turen