Når Sofie spør om vi kan dra for å se på kuene når jeg plukker henne opp i barnehagen, ja da gjør vi jo det. Brått er det høsten og de skal tilbake på jordet sitt, inn i fjøset igjen og drømme om lange sommerdager i skauen.
* *
De var forholdsvis langt inn i beiteområdet denne gangen, så vi var nesten i tvil om de hadde gått for langt inn i skauen når vi endelig fikk øye på dem.
Jeg hadde kamera i bilen, så da var det bare å knipse løs da.
Etterhvert så kom det ganske mange både kuer og kalver gående mot bilen. Nysgjerrige på hva som låt så langt inne i skauen.
Det var ikke så enkelt å ta bilder med Sofie på fanget, men vi går aldri ut av bilen når hun er med. Små unger er like utilregnelige som dyr. Brått får de en ide de synes er veldig lur.
Men når hun fikk knipse noen bilder av dem, så ble hun mer opptatt av å se om det kom flere mellom buskene,
Hun er blitt veldig flink til å få øye på dem mellom buskene. Så når Uno kom traskende, så ble han spottet før jeg hadde fått med meg at han kom.
Videoen jeg satte inn på toppen her, er egentlig filmet rett før vi dro for å snu i enden av veien. Videosnutten viser virkelig gleden Sofie har på disse turene våre i skauen, eller til andre steder det er dyr.
Opp denne veistubben her har jeg aldri vært tidligere, men her var det mye blåbær.
Noen av kuene var så nysgjerrige at de nesten ikke spiste mens vi sto der.
Svart og hvit ku i motlys er vel ikke akkurat noe yndlingsobjekt å fotografere, men de ble ikke så aller verst disse bildene.
Uno er veldig kosete, så han kom helt bort i vinduet til Sofie flere ganger. Da storkoser hun seg.
Skravla gikk hele tiden når hun koser seg
Når han var så nære, så sto kuene litt lenger bort, men fulgte godt med på det som skjedde.
Det er jo gøy å se at dyra setter like stor pris på Sofie som det hun gjør med dem.
Han håpet nok på å få klødd seg litt i nesa
Jeg tok noen bilder av de andre mens hun koset seg med kastraten.
Kuene gjør som kuer pleier, de spiser seg bortover. Nå hadde de ikke samme tempoet som de pleier å ha, så kanskje graset smakte bedre her?
Eller kanskje det var blåbæra som fristet mest.
Etterhvert spiste de seg rett over veien
Kalvene har vokst veldig mye i sommer.
Når de aller fleste i den flokken hadde gått over veien, så fortsatte di oppover i lia. Da kunne vi dra hjem igjen.
Kurumper mellom småskauen er ikke så mye å se på
Dette ble sikkert en av de siste gangene vi så dem i skauen i år. Snart er det elgjakt, så da er de nok tatt hjem,
Jeg fungerer like dårlig i nesten 30 varmegrader som jeg gjør i regnvær. Nå er vi over halvveis i denne sommeren og det har knapt vært en bra dag. Det har blitt alt for mye verandaliv med en liten avstikker for å bade. Ennå ei ferieuke er over med regnvær, torden eller knallvarmt.
Dyrene ligger mye rolig om man ser etter dem for tidlig på dagen. De foretrekker skygge når det er som varmest de også. Når Sofie er med så kikker vi etter dem litt tidligere enn når jeg er aleine med dem. Hun har jo egentlig litt leggetid å forholde seg til, men når hun var her et par netter så ble det litt seinere.
Det er ikke bare å gjøre som kua og snu ryggen til henne, hun vil så gjerne ha selskap når hun skal sove. Vi er like varme begge to når det er sengetid, så det føles som to varmovner som skal prøve å holde det kjølig.
Til og med den natta vi lå i telt var det utrolig klamt og varmt. Den første natta var det både regnskur og tordenvær, så da lå vi inne. Lufta ble ikke mindre klam av tordenværet. Hadde jeg hatt noe å binde opp hengekøya i, så hadde jeg tatt den på verandaen. Men så tett med stolper har jeg ikke.
Vi dro fra disse og opp i fjøset, da bøttet det plutselig ned med ei skikkelig regnskur og tordenen rullet over himmelen. Vi sto praktisk talt værfast inne hos lamungene. Jeg hadde akkurat løftet opp Sofie så hun skulle se hvordan regnet fosset ned utenfor. Da gnistret lynet i metallet der drageren er festet i taket på fjøset og det smalt med det samme. Sofie så ikke at det gnistret, men hun fikk virkelig med seg smellet.
Man må jo bare late som ingenting når man har med seg unger. Ikke noe vits i å lage de redde for noe. Når jeg var liten så slo det ned hos naboen og det huset begynte å brenne. Jeg var livredd torden vær i mange år. Så når tordnen rullet så var det å stappe hunder og unger inn i bilen og kjøre til været var over. Værst var det med tordenvær på natta.
* *
Om man vil endre adferd så er det kun en selv som får gjort noe med det. Kun en selv og eget tankesett, så kan en få til store endringer med litt tid. Du kan ikke endre andre om de ikke vil endre seg selv, så start med deg selv.
Jeg er ikke redd tordenvær lenger. Det er ikke slik at jeg jubler når det er meldt tordenvær, men jeg kan sitte på verandaen og se på lynet på himmelen. Det er ikke så ofte noen dør av lynnedslag. Man kan faktisk bli streifet av lynet uten å få de store skadene.
Noen velger å betale for psykolog for å stokke egne tanker og handlingsmønster, men det finnes hauger og lass med selvhjelpsbøker og sider på nettet som er helt gratis. Du må ville endre adferd selv og ikke bare si at ting ikke går og at ting ikke kan gjøres sånn. Da setter du automatisk en sperre på at du vil endre deg selv.
På samme måte kan du la vær at det andre sier og mener ikke går inn på deg. Ikke alle er som deg da, får jeg ofte slengt til meg. Nei, men om de hadde engasjert seg bitte litt i egen velferd så hadde de ikke vært noen ynkelige nek som alt går inn på heller. Du veit hva du liker og ikke liker, du veit hva som gir deg energi og hva som suger energien ut av deg. Hvorfor oppsøke det som ikke gir deg noe?
Man kan sikkert få seg til å like regnvær, men jeg kan vel ikke med hånda på hjerte se noe som helst positivt med å traske på tur i regnvær. Jeg har vært på så mye turer i regnvær, både i meldt og i overraskende regnskurer. Jo det er helt greit når man kommer til bilen og får skiftet, eller kommer hjem og får dusjet og litt fyr i ovnen. Men det er noe med regnvær hver jævla dag, som jeg hadde i ferien.
Det er noen med våte hunder i ei uke, våte hunder i nærmere 100 mil i løpet av uka, våte hunder på hotellrom eller i hytte. Tror ikke det er mange som foretrekker regnvær når man har fri fra jobb. Gleder meg til jeg blir pensjonist, da skal jeg leve etter været.
Uhorvelig med varmegrader egner seg heller ikke om man har hund. Det er begrenset med aktivitet en kan holde på med i 30 varmegrader.
Etter den skikkelige regnskura som kom sammen med tordenværet så er det ikke så tørt i skauen lenger. Bekkene har vokst og det er litt bløtt i lyngen igjen. Jammen godt det ikke tok fyr med lynnedslag. Det er nok av skaubranner som raser nedover i Europa i sommer.
Så kanskje en skulle gjøre som unga, legge seg ned i graset og sove seg gjennom det?
Kalven til naboen holder seg fremdeles til flokken jeg ser etter. Den er flasket opp og burde slett ikke vært sluppet på skauen på egenhånd. Godt disse kuene godtok den, ellers er det ikke sikkert den hadde overlevd på egenhånd uten noe som helst sporing på seg.
Det er så si alltid en i flokken som står oppreist. Tror ikke jeg har sett dem en eneste gang jeg som alle har liggi og småsovet.
Så er det alltids en eller annen som kommer ut av småskauen.
Kalvene ligger stort sett uansett når flokken er i ro.
Men så er det kjekt med en liten sup når mora er i nærheten.
Flokken holder seg stort sett samlet. Det betyr vel bare at de trives i hverandres selskap.
Det er så trivelig å ha med seg Sofie, for hun spør stort sett om vi kan reise å se på dyra. Om det er kuer eller sauer, så vil hun stort sett ha med seg begge deler.
Når jeg sjekket de som går i utmarksbeite med nofence tidligere i uka, så møtte jeg bare voksne kuer. Den ene etter den andre kom de på rekke og rad.
Kalvene har ikke nofence på seg, så de må man nesten bare regne med at holder følge med mødrene sine. Disse kuene satte stor pris på barnefri så det ut til.
På veien innover møtte jeg stadig kuer, men ikke en eneste kalv. Men i all verden da tenkte jeg. Nå må de jo snart dukke opp en kalv eller to.
Kun ei av kuene så ut til å bekymre seg litt for mangelen på kalver. Hun rautet, men fikk ikke svar.
Jeg er ikke den som bekymrer meg, så jeg kjørte litt lenger innover langs veien. Jeg hadde jo sett på kartet at gruppa strakk seg et godt stykke og kalver vaser jo litt. Kanskje de dannet baktropp?
Tidligere år så har jeg møtt på mange andre kuer fra andre flokker, men de har jeg ikke sett snurten av i år.
Langt om lenge dukket det opp en gjeng med møkkete og halvvåte kalver. De minnet egentlig litt om når man henter unger i barnehagen og de har hatt det skikkelig gøy om dagen.
Men disse fire her var langt i fra de søtten de skulle være.
Det hadde regnet om natta, men det var ingen grunn til at de skulle ha panna og fjeset fult av grus.
Men hva veit vel jeg om livet som kalv på skauen.
Hadde det vært en kunne jeg skjønt det, men alle sammen da gitt.
Ja for i veiskråningen litt lenger inn møtte jeg ei enslig ku med seks kalver til.
Alle mer eller mindre møkkete, men kua var fremdeles hel hvit i fjeset. Så det må jo være noe disse kalvene hadde holdt på med.
De slynger tunga rundt graset og stapper det i munnen, nesten som en elefant som bruker snabelen.
Adoptivsønnen henger fremdeles med i flokken.
Når jeg først var helt inn til Flismoen, så tok jeg turen til Ristjern. Der vokser det vannliljer nemlig. Jammen hadde de begynt å sprette ut så smått.
Men det skal bli mange flere etterhvert. Spørs om jeg må ta turen over til Krødsherad i ferien min, der er det et lite tjern som er helt dekket. Det er det oppe i Strømsoddbygda også.
Det er nydelige blomster
Når jeg kom hjem hadde jammen en korsedderkopp flyttet inn i garasjen. Korsedderkopp er en edderkoppart i familien hjulspinnere. Den er 7–20 millimeter lang, hunnen vesentlig større enn hannen. Den har en tydelig korsfigur av fem hvite flekker på bakkroppen. Fargen for øvrig er variabel. Flere hundre egg legges om høsten, og ungene overvintrer to ganger før de er kjønnsmodne.
