Latesombondekona og Minibudeia på vift

Så var det helg igjen og denne helga er det kuene som ønsker dere alle ei riktig god helg. På onsdag dro jeg og Sofie en tur i fjøset før vi dro hjem etter barnehagen. Set er tydelig at Sofie storkoser seg når kuene lar seg kose meg. 

De er ikke like begeistret for gledesutbrudd, men stakk hodet raskt ut igjen for å få mer kos.

 * *

Jeg hadde ikke tenkt at vi skulle noe annet enn å dra hjem for å lage middag når jeg hadde hentet henne i barnehagen. Men når Sofie spør etter både kuer og sauer når jeg spenner henne fast i bilsetet. Ja da må jeg jo spørre om vi skal i fjøset. 

Jeg hadde vært innom på butikken på vei oppover, men håpet at varene holdt seg godt til vi kunne dra hjem. Ja for når Sofie vil i fjøset så går det fort en times tid. Det er jo ikke bare kuene som skal ha kos. Vi må jo sjekke ut hvordan sauene har det også.

* *

Vi koser oss like mye begge to vi når vi er i nærheten av dyr. Om de er våre eller andres.

Kalvene er litt mer skeptiske til en overlykkelig minibudeie. Men de kommer seg sikkert utover vinteren. De pleier å sette pris på kos når de først har fått det.

Er man tålmodig så er det utrolig hva man får til. Dyr er vel det eneste som får fram et snev av tålmodighet fra min side.

Nysgjerrige er de i alle fall.

Noen er nok mer lysten på kos enn andre, og de tør til etterhvert.

Det finnes vel ingen som er mer fornøyd med oppmerksomhet og kos en gutta krutt. Neste års pappaer fortjener litt oppmerksomhet.

Om disse skulle fått bestemme så hadde vi vel ikke fått reist hjem ennå.

Ny klippede sauer som har koset seg på fjellet i sommer. Nå ser en nesten ikke forskjell på lam og søyer. Utrolig som de har vokst på 7-8 måneder.

Både kuene og sauene kan gå ut og inn som dem vil. Når de merket at vi sto ved gjerdet, så var ikke maten så interessant lenger.

Kveldshimmel ved solnedgang

Når de skjønte at vi ikke kom inn til dem denne gangen så kunne de konsentrere seg litt om maten isteden.

Ha ei god helg da! Jeg har store planer om Hr Yr spiller på lag.

Hvordan utvikler det seg?

 

Ja du har fått med deg at det er en ny sesong med bonderomantikk? 

Ja jeg tenker på serien på tv der bønder prøver å finne seg en bondepartner for resten av livet. Jeg må jo si etter å ha sett første episoden at det ikke er så merkelig at en av dem er singel. Han er en stor flirt og byr vel kanskje vel mye på seg selv. Hadde han vært så uimotståelig som han tror han er, så hadde han vel ikke vært singel.

Mørke høstkvelder og vinterkvelder blir mye sofakos og tv titting. Jeg er så aktiv ellers i året, at litt kos trives jeg med. Nå har snøen kommet på fjellet og da er det bare skauturene som gjenstår. De er jeg ikke så glad i egentlig. Da må det være noe fint å se i enden, eller i løpet av turen.

Jeg har endel billetter til arrangementer framover, så bare sofakos blir det ikke. Litt middager er avtalt og litt besøk skal jeg få. Litt barnepike også, så tiden skal gå fram til det blir vår igjen om et halvt års tid.

Jeg var innom fjøset her en ettermiddag etter jobb. Et par av jentene var veldig interessert i kos. Klø seg i panna og på kinnet satte de stor pris på.

Jeg kom rett i middagsserveringen, så mange av dem hadde lagt seg ned for å ta en liten dubb og litt drøvtygging.

Det er fredfylt i fjøset når de får nok stell.

Noen er levert videre og andre skal være vinteren over for å  nyte en ny sommer på skauen. Alle kvigene og kuene er konstatert drektige, så til våren blir det mange kalver her.

Når man først har begynt å kose, så blir en aldri ferdig. Det er ikke bare å slutte, da hufser de i gjerdet for å få oppmerksomhet.

Noen gidder ikke reise seg, de veit jeg kommer igjen så det blir kos da om de ikke har gått og lagt seg allerede.

Årets kalver har virkelig vokst siden de ble født. De er fremdeles halvparten av størrelsen til de andre, men når de får vinteren på seg så ser en nok ikke store forskjellen på dem.

Nå er det snart helg, så det er bare å nyte. Fyr i ovnen og god mat. 

Beitelivets siste dager

 Jeg var innom jentene på beite en dag etter jobb. Resten av gjengen var langt til skogs, så da ble det de som gikk bak ordentlig gammeldags gjerde.

Det viste seg at jeg ikke var særlig interessant denne gangen. De hadde fult fokus på mat.

Om jeg snakket med dem eller ei, så var resultatet likt.

Jeg kikket litt etter resten av gjengen, men så bare så vidt toppen av hode på dem.

Jeg gikk tilbake til bilen for å dra videre.

De kjenner nok at høsten nærmer seg de også. Det er nok ikke lenge til den første frostnatta melder seg her også.

Jeg gikk ikke inn på beite til dem da det var flere som lå og koset seg i ettermiddags sola. Disse har hatt besøk av okse, så det er bare å krysse fingrene for at det blir mange kalver på nyåret.

De er forholdsvis myke til å ha så firkantet kropp.  Ikke store problemet å klø seg på bakbeinet.

Staslige dyr disse her da.

Ku på rømmen

 

For en stund siden tittet jeg tilfeldig innom dette No fence grazing appen jeg har på telefonen. Da fikk jeg tilfeldig vis se ei ku på avveie. Langt unna beitet sitt.

Den var midt i Hønefoss sentrum. Jeg skjønte jo at kua ikke befant seg på byens kjøpesenter, men litt nysgjerrig er det jo lov å bli på hvor den hørte hjemme.

Det ble til at jeg kikket litt etter kua utover dagen.

Det er mange som benytter seg av Nofence inærheten av meg. Jeg holder et lite øye med de skotske høylandsfeene som holder til i Åsa. Venter på at de skal komme ned fra skauen og inn på beite igjen. Jeg bor for langt unna hjemme til at de skal dukke opp på kartet, men på jobb er jeg innenfor radiusen.

Kua flyttet seg litt rundt i byen og om jeg klikket på den gule mannen på skjermen, så kommer jeg ned på gatenivå. Det viste seg at den sto på trappa til dyrebutikken...

Derfra dro den til Eikli på Rema for å fylle opp kjøleskapet til bonden også.

Så dro den hjem til fjøset og der har den blitt siden.

No fence for frihet

 

Kuene har holdt seg endel på andre steder enn de har pleid de siste ukene. De har vært lenger inn på beite, lenger fra veien. Det er ikke ofte jeg har sett dem gå forholdsvis mye "over alt" som det de har gjort i det siste.

* *

Det begynner å bli høst i skauen også.

 Gresset vokser ikke så fort lenger, det er ikke så næringsrikt lenger. Kuene må bevege seg mer og oftere til deler av området sitt som de ikke har benyttet seg så mye av i sommer. 

* *

Så derfor passer jeg på når de nærmer seg veien, så jeg kan få hilset litt på dem.

Jeg så ingen av kalvene deres denne dagen. Men det var forholdsvis tett av små grantrær der de gikk, så de var trolig skjult litt lenger inn på gruppa. 

Jeg hadde tenkt å gå litt opp på hogstfeltet, men jeg hørte bjeller også. Så da gikk det vel en flokk med Charolais mellom buskene også. Like greit å holde seg ved bilen.

Den ene kalven dukket plutselig opp og som den har vokst siden den ble sloppet ut på beite i vår.

Jeg filmet noen snutter denne dagen, men jeg publiserer ikke alle med en gang. Greit å spre de litt utover, så ikke alt kommer brått.

De spiste seg raskere framover enn de pleier. Brått kom det tre stykker ut av skauen.

Kanskje jeg må ta meg en tur til melkekuene en dag også. Noe må man jo finne på med litt småvondt kne og regnbyger i værvarslet.

Kuene registrerer at jeg er der, og det er det liksom.

Bjellene kom stadig nærmere og brått dukket det opp noen Charolais mellom buskene

De var litt mer skeptisk til meg og kom ikke nære. Bare stoppet og skulte på meg.

Hadde jeg hatt med meg ei bøtte med mjøl hadde de nok kommet. Nå sto de bare på avstand og betraktet meg.

Jeg burde kanskje tatt en tur oppover Straømsoddbygda for å se om de fremdeles var like redde når jeg stoppet bilen. Det er de nok, så det har vel liten hensikt.

Når jeg kjørte hjem fikk jeg se at de hadde sluppet ut de minste kalene på beite i Karivika. Så ble det en stopp der også før jeg kom meg hjem etter jobb, første dag etter den tredje ferieuka mi.

Denne hadde funnet seg en saltstein som den ikke aktet å dele med noen andre.